Uff, slengte på røret med pappa..

[LapScouse]

og nå vet jeg ikke helt om jeg overreagerte : /

 

Jeg spurte han i 8-tiden i kveld om han hadde mulighet til kjøre meg til legen i morgen med gutten min (da mannen er på jobb), noe han ikke kunne. Da han spurte hva det var fortalte jeg at gutten min har et utslett som han har hatt i 2 uker, som ikke ser ut til å forsvinne. Pappa eksploderte fullstendig, sa at det gikk ikke an å løpe til doktoren for hver minste ting, sa vi var hypokondere totalt! De neste tingene jeg hørte var "jadijadijadijaa, bla bla, grrrr" Han kjeftet skikkelig på meg, FORDI jeg skulle ta sønnen min til legen.

Sambo har psoriasis, og jeg er redd det er det. Han har astma, så det kan henge sammen. Har smurt med Locobase fuktighetskrem, men det har ikke vært noe endring til eller fra.

 

Det skal sies at ja, jeg tar ungene mine med til legen når det er noe i veien, og ALDRI har vi gått der i fra uten resept pga. allergi, tetthet, øyebetennelse, etc. Så vi er ikke hypokondere

 

Jeg er litt bekymret (jadda, litt utslett..), men mest av alt oppgitt av min far som avfeier ting på den måten og regelrett kjefter på meg! Jeg er da 25. Tusseladd! Jeg fikk ikke snakke ut en gang, ikke et ord kom jeg til med, og såg på eneste utvei å ikke ta imot denne kjeftingen med å legge på.

 

Umodent- kanskje.... , men det må da være grenser for hva man skal finne seg i. Uff.. Blah.

Føler meg litt ille til mote, men synes det er unødvendig å behandle meg som om jeg er 5 år.

 

Utblåsning dette her, men ut måtte det.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hehe, bedre å legge på - enn å starte en stor krangel ut av det )

 

Og jeg går selv til lege med Daniel når det er noe jeg er usikker på, fordi jeg er ikke kompetent fagperson til å vurdere.

Det bryr ikke meg om andre eller legene mener jeg er hønemor - jeg gjør alt for Daniel og sånn er det bare. For meg virker det som vi er like der.

 

Kanskje han hadde hatt en slitsom dag, og kjeftet urettmessig. Kanskje det kommer en beklagelse senere. )

 

Er jo bare å si hvis han ringer igjen at hvis han ikke kan kjøre, så greit nok.

Men, du tar dine avgjørelser med dine barn selv. Akkurat som han og moren din gjorde med dere. De har helt sikkert gått imot sine foreldrers råd de også en eller flere ganger og stolt på magefølelsen når det gjelder leger og time.

 

Lykke til:)

[Gjest]

Jeg føler ofte at mamma tenker det samme om meg!

Vi har det kanskje som deg; går ofte til legen med barna våre, men det viser seg alltid at vi har hatt grunn til å gjøre det etterpå.....

 

Kanskje han er en av de mange som ser på det å gå til lege som siste utvei. Det er jo ikke mange år tilbake før de tenkte slik!

Det å gå til lege var ikke noe for "allemann". Da måtte en virkelig være skikkelig syk.

I dag er vi flinkere til å gå til legen på et tidligere tidspunkt - som i mange tilfeller lønner seg! Mens det på en annen side ikke alltid er et must, er jo mange som ofte får beskjed om å "se det litt ann" eller "dette er noe som går, det går over av seg selv med litt tid".