noen fler født i 87?

[vårlille<3]

Skulle ønske kjæresten min hadde samme ønske som meg. Har så utrolig lyst på et lite hjertebarn som jeg kan dele dagene mine med. Men han sier at han ikke er klar, og at han ikke vil bli d på noen år heller. Vi er begge 22 år, og jeg vet at vi har mange år på oss til å få barn. føler meg også litt rar når jeg er så frustrert når jeg ser hvor mange her inne som er i samme situasjon men likevel mange år eldre. Hvor mange av dere er på min alder og ønsker seg en liten gullunge?

Selv om jeg er ung, har jeg så utrolig lyst på barn. det er det eneste jeg tenker på hele tiden, klarer heller ikke å la vær å snakke om det. ønske ønske... Ble et langt innlegg nå da

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Joja, jeg har nok vært klar for barn en stund jeg også, men nå sitter jeg med en positiv graviditetstest og er livredd. Vi har kjøpt leilighet og vært sammen i 5 år og 4 mnd, så det er ikke derfor angsten har tatt meg litt, men jeg tror ikke jeg egentlig er klar for dette enda. Ikke er samboer klar for det heller. Han har også sagt hele tiden at han skal bli 30 minst før han får barn. Da svarer jeg at jeg håper jeg er ferdig med alt som heter barnefødsler når den tid kommer! Så vi hadde vel halvveis bestemt oss for at om 2-3 år skulle vi begynne å prøve. Men nå sitter jeg her da. Tror ikke helt på testen, så skal ta ny imorgen tidlig. Men jeg vet jo at en strek er en strek, så det har vel skjedd. Jeg vet at vi kommer til å klare oss fint, da. Men jeg vil virkelig anbefale å vente med prøving til dere begge er klare! Det er en ganske stor omveltning for barnefar også vet du Prøv å snakk med han om det. Avtal at etter studier/etter at dere har kjøpt dere hus e.l. så skal dere prøve. Det er mye lettere for deg hvis du vet hvor lenge det er til sånn ca, og på den tiden kan han prøve å vende seg til tanken. Tenk på det slik; Får du barn når man er 25 så flytter barnet ut når du er 45 ca! Tenk så deilig. Dessuten så er det jo større sjanse for å oppleve egne oldebarn osv. Lykke til med praten!

 

(Beklager at dette innlegget ble litt hulter til bulter. Jeg sliter litt med mine egne tanker og følelser for tiden, så det blir ofte litt rot rundt meg nå, dessverre. Håper du skjønte hva jeg mente i alle fall!)

[vårlille<3]

Vi har både hus, 2 bilder, han har jobb... det eneste som mangler er at jeg skulle hatt en utdanning. problemet mitt er bare det at jeg aldri klarer å bestemme meg for hva jeg vil. Det er ingenting som tiltrekker meg jobbmessig.. derfor hadde det passet godt for meg nå, siden jeg har jobb og kunne fått permisjon... Han har nå sagt at han vil vente til jeg får en orntlig utdanning, men hva viss jeg aldri klarer å bestemme meg for hva jeg vil bli?

Det er sikkert litt skummelt for begge dere når dere har fått positiv svar på testen, håper det går bra for begge dere og takk for svaret

hva sa test nr 2 da?

[Thea2007]

Jeg føler akkurat det samme. Samboer (25) og jeg (21) har vært sammen i 5,5 år, har leilighet, han er ferdig utdannet og jeg skal begynne utdannelsen min til høsten. Vi har det godt økonomisk og skal gifte oss i 2011. Jeg tenker på barn hele tiden, men han vil desverre vente. Jeg vil ikke mase, men blir veldig fortvilet. Han har sagt at vi kanskje kan prøve om et par år, men det virker så lenge til!!

[Sesilia]

Jeg er født i 85... Fylte nettopp 24... Så jeg er nesten 21 år eldre enn sønnen min Synes det er FANTASTISK å være ung mamma!!! Har så mye krefter, energi og fantasi! Og du er slettes ikke alene!!! Kjenner mange som har fått førstemann tidlig i 20-åra, og mi svigerinne som nettopp har gifta seg (begge er 21), slutta på p-pillen i mars... (Men jeg er sørlending, vi får generelt barn tidlig;) Skjønner VELDIG godt at du ønsker deg en, altså!

 

Men har du et bra forhold til pappaen? For meg er det det viktigste... Det må jo være en du kan se for deg resten av livet med

[Sesilia]

Veldig enig med Studinen88!!! Gode råd!

Godt å bli ferdig med studier, hvis du skal det...

[Sesilia]

Så bra at ting er i orden for dere!! Det hjelper jo litt... Og utdanning er faktisk ikke så viktig, du har jo faktisk jobb! Synes det er dumt å ta en utdanning bare for å ta en, bortkasta tid og penger, så hvis du har en jobb er det jo supert! Kanskje fortsette med å jobbe i den samme jobben og myke han litt opp? Se for dere når det kunne passe... Så får han tid til å venne seg til tanken...

[Sesilia]

Viktig poeng her at jeg nå så gjerne ønsker en småsøsken til gutten min...

[Sesilia]

Å vente kan virkelig være utrolig tungt... Men tror det hjelper å ha en avtale for når det er aktuelt, så får han tid til å mentalt forberede seg litt på en baby, og du får noe posotivt å se frem til! Det blir ikke bare baby langt der fremme en gang, men noe du mer konkret kan vente på...

[vårlille<3]

Det er godt å kunne prate med andre om dette. men samtidig ikke så godt å se at det er flere som har det slik! det er jo ikke noe man unner andre.

Det rare med min kjæreste er at han vil ha barn, oppptil flere.. Og han vil ha dem om 5 år, når jeg er ferdig med studiene mine. Men det er det eneste poenget han klarer å komme med, det at han vil at jeg skal studere ferdig! Jeg føler at han er litt redd for hvordan ting kommer til å bli dersom det kommer en liten bebis til verden. Jeg tror absulutt ikke at han hadde blitt sur dersom jeg ble gravid, og jeg tror ikke at han hadde hatt samvittighet til å tvinge med til abort. Men siden han er så snill, så får jeg dårlig samvittighet viss jeg tenker at jeg bare slutter med prevansjon uten at han vet noe... hmm. vet ikke om jeg klarte å formulere det på en riktig måte?

[Sesilia]

Jeg fikk barn under studiene, og det gikk kjempe bra! Var veldig fleksibel på bringing og henting i barnehagen etterhvert, han fikk plass i studentbarnehagen... Det har gått supert! Fødselsstipend får du òg! Men jeg tror ikke jeg ville fått flere enn èn under studiene... Så kanskje det går an å se for seg at det komer en liten en mot slutten av studiene? Når du har kanskje ett år igjen bare? Hva studerer du da? Må du ta fem år, eller kan de siste to vente litt..?

Ikke rart han er litt redd, forresten, tror alle menn er det uansett alder... Det er noe stort og litt skummelt over det å skulle bli pappa!

Og jeg ville ikke sluttet med prevansjon uten at han vet det, hvis du slutter synes jeg du skal si at du slutter! Og kanskje først si at om noen måneder så slutter du... Og si i fra når du gjør det... Da får han tid til å forberede seg!

[LinnK87]

 

Jeg er 22 år og samboeren er 23.

Vi har snakket om barn og at eg kommer ikke til å ta abort så lenge de rette forholden ligger tilrette,han har alltid sagt at han vil vente litt med å få barn. Jeg har vært tom for p-piller en stund og ikke kommet meg til legen og han har alltid vist om hvortid jeg har gått på det og ikke.

 

For 9 uker siden stod vi med en posetiv gravidetstest, begge var litt i sjokk den dagen og sa ikke så mye til hverandre. Tiden gikk og var til lege og tidlig ultralyd og samboeren var med. Etterhvert som ukene har gått har det sjokket gått over til glede med å begynne en ny fase i livet sammen.

 

Jeg ville ikke ha lurt han med å slutte på prevensjon uten å si ifra til han, men du kan jo slutte så kan han få ansvaret med prevensjon vis han ikke vil ha barn enda. Da blir det opptil han.