jeg vil ikke være gravid mer.....

[Anonym bruker]

har fremdeles 21 dager igjen til termin, men er så ufattelig sliten.....

orker ikke tanken på siste innspurten... frykter jeg går over tiden og ser dermed ikke lyst på de siste ukene... var en enorm belastning for meg i forrige svangerskap.. spesielt fordi jeg har vært sykmeldt i store deler av svangerskapet på grunn av et bekken som er så vondt at det suger all engergi ut av meg.....

 

Har snakket med lege og jm om at jeg er bekymret for fødsel fordi jeg er så sliten... de sier at kroppen ordner opp selv.. henter krefter fra reservelagre blablabla...vil ikke høre det... vil høre at vi kan hjelpe deg... m feks stripping.. så det kommer litt fortgang i sakene.....slik at vesla kommer til termin....

 

tror jeg er i ferd med å gå inn i en depresjon på grunn av dette... sur, sliten og lei meg hele tiden... går ut over både mann og barn... en tid som burde vært fylt med forventning og spenning.. er istedet mørk og trist.... takler ikke uvissheten om å ikke vite når hun kommer...

[Gjest]

Jeg fikk høre fra en klok dame når jeg gikk gravid med 1mann... Du skal bli så lei av å gå gravid, at du ikke tror det er muuuulig å bli mere lei! Da er du klar for fødsel.

 

21 dager er ingenting! I forhold til alle de dager du allerede har gått!

Legg deg ned på sofaen, se en film. Slapp av.

Eller du kan gå turer! (får mer energi av det)

 

Tror neppe dem vil strippe deg om du ikke er moden, eller du f.eks skulle utvikle tegn til sv.skapsforgiftning.

 

Lege & JM har rett, kroppen fixer dette.

Så kan jo du gjøre ditt for å hjelpe til da...

 

)

 

[Anonym bruker]

Å gå turer er vel ikke helt ideelt dersom man sliter med bekkenløsning. Jeg klarer så vidt å komme meg inn og ut av bilen, men har funnet at jeg klarer å gå i bassenget. Får svømt litt og blir litt vektløs. 2 ganger i uken holder energinivået oppe hos meg. I dag har jeg 22 dager igjen. Lykke til.

[Anonym bruker]

Du kan jo feks prøve å ta deg litt sammen? kjenner jeg ble litt provosert, er nemlig alene med ettåringen min, like gravid som deg, men prøver likevel så godt jeg kan å skape gode hverdager for han og holde humøret mitt oppe selvom det er slitsomt.

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg forstår deg veldig godt! Bekkenløsning kan virkelig ta fra deg alt mot og jeg kan tenke meg det er ekstra ille nå som du bare går og venter på fødselen! Hva med å sjekke opp akupunktører i nærheten, kanskje du kan begynne med modningsakupunktur?

Jeg er litt i samme situasjon som deg, men har enda 2 måneder igjen:/ Når jeg er skikkelig lei av smerter og skulle ønske lillegutten min var ute, prøver samboeren å få meg i godt humør ved fotmassasje, kortspill, film (komedier) ol. Når man har bekkenløsning er det ikke like lett å komme seg ut av huset, og da er det viktig å prøve å kose seg hjemme:)

[lise68]

Sender deg en trøstende klem og forstår deg så godt.

Jeg har som deg bekkenløsning. Og kommer meg knapt fra sengen til sofaen. Gå turer i det fine været for å få litt ekstra energi er jo bare en drøm. Jeg skulle også ønske jeg visste om dato, og eller et keisersnitt dag jeg gruer meg for den 3 fødselen. ¨

Ut fra erfaringene mine fra de 2 siste, vet jeg at jeg kommer til å bli helt ufattelig lei av å gå gravid.. enda mer enn nå om det er mulig.. og kroppen kommer til å fikse det selv. Akkurat nå finner jeg ingen trøst i det jeg heller. Vil ikke høre på det øret.

Men uansett... Vi vil nok klare det begge to.. det vil gå bra.. Men det er leit at en mister tiden med forventing og spenning. Ønsker deg masse lykke til og håper du får noen gode dager før den lille kommer.

:-)

[Anonym bruker]

Til anonym 13.07:

Det er bare til å bli provosert.. Og hva vet du om min situasjon? Jeg er faktisk bort i mot alene med småen på 19 mnd. Mann min jobber, kommer ofte sent hjem etter at småen har lagt seg. Det må jeg bare akseptere, han har ikke mulighet for å ta seg fri slik som andre kanskje har, det går ut over inntekten ( Jobber på provisjon ). Og penger må vi ha.. Jeg har heller ingen familie i nærheten. Mine foreldre bor 3 timer unna, de er småbarnsforeldre selv og har ikke mulighet til å komme å avlaste, min manns foreldre bor enda lenger unna og de er i full jobb... Så om jeg har noe mer hjelp en deg tror jeg neppe...

 

Til dere andre, tusen takk for svar og støtte. Hjelper virkelig Skal prøve så godt jeg kan å holde motet oppe, og nyte tiden... men er ikke lett...

 

HI

[Anonym bruker]

nei, men jeg klager ikke og lar det ikke gå utover mann og barn og skriver heller ikke sytete og dramatiske innlegg om at jeg ikke vil være gravid mer

[Anonym bruker]

Herregud for noen hjernedøde svar du får fra 18:34 her!!?

Hun må jo være fullstendig kortslutta i hue av alle lykkepillene hun har spist som drops opp gjennom årene...pjuk

[Anonym bruker]

Anonym 18.34: Når man har det jævlig skal man ikke klage til mann og man skal ihvertfall ikke søke støtte hos andre som er gravide og kanskje vet hvordan det er å ha bekkenløsning ol... Eh, du har misforstått!!!!! Det er mulig du aldri klager, og i så fall er ikke du bedre enn andre for det. Får virkelig ikke sagt hvor provoserende det er med slike folk som deg som mener at man ikke kan fortelle om problemene sine fordi man da er sytete. Det er MENNESKELIG å "klage" og når man har det vanskelig er det faktisk helt vanlig og veldig normalt å la det gå utover dem man er mest glad i. Når man er klar over dette selv er det vel ikke vits å moralisere?

[Gjest]

Jeg har vært dritlei på slutten av alle svangerskapene, og klaget masse - og jeg hadde helt fint bekken. Trøsten er at det er en overgang! Ta en dag av gangen, og prøv å gjøre det litt koselig for deg selv slik at deu ikke bare går og venter, for det blir man virkelig litt småsprø av.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Til du belærende anonyme her, nei, du har kanskje rett, du klager ikke over egen situasjon (eller, jo det gjør du jo faktisk indirekte da, "JEG har det like ille som deg, men jeg klager ikke!") da er det akkurat å klage du gjør.

 

Men i tillegg til å klage indirekte, og late som om du ikke klager, er din måte å takle det vanskelige tiden på, å rakke ned på andre som klarer å uttrykke seg på en bedre måte enn deg. Kan ikke si du imponerer meg overhode med den holdningen der, vil MYE mere høre på "klagingen" til hi, enn på sytet ditt!!!

 

Skal jeg velge hvem av dere som får min respekt, er det definitivt HI, og langt i fra du.

 

Enn å sitte på gjerdet som en gribb, å vente på at andre klager, sånn at du kan hive deg på å klage på ditt eget vis. Lag din egen syte tråd da, hvor du kan klage din egen vise (selv om du benekter at du klager....)

 

 

ah, at det går an!!!

[mamma til fire små]

vil bare si at jeg skjønner deg godt! det der er meg for ca 9 mnd siden. var gru kjedelig å gå hjemme og ikke greie å gjøre noen ting fordi det var for smertefult å gå, stå, ligge, ja alt var vondt! jeg var også innstilt på å gå over tiden, siden jeg gjorde det med førstemann - 9 dager over. men fikk heldigvis 4 dager før med andre.

 

og blir litt redd selv da jeg kjente at det stakk i bekkenet idag for første gang dette nye svangerskapet (ja man glemmer fort!). uansett er det ikke såå lenge til du har babyen din i armene og bekkenet vil komme seg, og du vil få supermasse energi noen dager etter fødsel;)

 

masse lykke til i dagene framover! du klarer dette! hva gjør man ikke for disse barna;) god klem fra meg:)

[Anonym bruker]

Dere er så snille og gode! Vet hva som skal til for å muntre opp en super hormonell og sliten gravid dame

 

Klem fra HI

[Anonym bruker]

litt enig i dama som mente at dette var litt "buhu, stakkar meg" Graviditet har blitt en slik stakkars meg greie der alle konkurrerer om å ha blitt tyngst, ha det tyngst, ha verst bekkenløsning og minst forståelsesfulle partner;-) Gravide slipper unna med mye sofaligging og dårlig oppførsel, det er liksom akseptert i denne perioden det. leser om det stadig vekk herinne, blir litt lei av disse gravide damene jeg (hehe, og nå blir jeg vel hengt av dem også:-)