da har jeg fortalt samboer om graviditeten:S Er 6+0 (litt langt)

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Hmm.. tror ikke det gikk så veldig bra.. fortalte det rundt kl 20. Han har vært litt for seg selv.. og kom bort til meg nå før han gikk på soverommet... Han sa: "hva har du tenkt nå.. hva har du planlagt.. hva skal du gjøre de neste 5 til 10 årene.. du har ikke opparbeidet deg så du får noe penger.. skolen... Jeg kan jo ikke jobbe når jeg får barn!?!

 

Hmmm... vet ikke helt hva han tenker.. at jeg aldri kan jobbbe og skaffe penger.. er ikke som om jeg har planer som å gå hjemme å "snylte" på han i 5-10år hvis det var det han tenkte. Jeg har tenkt til å fortsette utdannelsen så godt som mulig.. har kun igjen ett år.. og termin 26. november.. kan gå det hvis jeg er heldig med baby.. satser stor på en/ei som er litt sammarbeidsvillig og sover mye første halvåret.. da rekker jeg alt:) Får jo penger fra lånekassen...

 

Håper bare han ikke friker helt ut.. han har jo mer eller mindre visst om det i 2 uker nå. Han har klikket for dette en gang før.. det endte i abort 8. april 2008.. og vi er jo enige om at det ikke skjer igjen.. er ikke som om jeg har planlagt dette. Er ikke bare min skyld.. han visste jeg ikke gikk på piller.. hans valg å komme inni dag.. sa han fikk ta ansvaret selv.. han som ikke ville jeg skulle begynne på pillen etter sa i november 08..

 

Spent på hvordan dette utarter seg.. nå kommer barna hans i morgen også.. så da får vi ikke kranglet så mye.. så da får han tygge litt på det. Hvis spiren sitter så sitter den for å bli for å si det sånn.

 

Måtte bare får det ut

[Gjest eelis+spire]

Hørt på maken! For en "mann"!

 

Du kommer til å klare deg helt fint, det skal du vite! Du trenger IKKE han for å klare deg, så hvis han tror at din plan er å snylte på han for all fremtid, er det nå du skal sette ned foten og klare deg selv. Gjør det DU føler for å gjøre. Lykke til!

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Takk for det. Har egentlig troen på at alt skal ordne seg.. han har ikke reagert en brøkdel på det han gjorde sist. sikkert fordi jeg ikke har gitt han noe valgmuligheter denne gangen. Men er økonomien som blir problemet.. han har to barn, og jeg er fulltidsstudent.. og han leier, og jeg flyttet liksom inn her.. vi trenger hus, men har ikke råd på en lønning.. barna hans deler rom nå.. jente på 10 og gutt på 7.. Vi har liten plass.. Så han begymrer seg for alle de tingene jeg egentlig gjør også. Eneste forskjellen er at jeg lever i en boble hvor jeg tror alt kommer til å gå bra til slutt:D

[Gjest eelis+spire]

Men det kommer jo til å gå bra! :-)

Å ha det litt trangt i begynnelsen er veldig vanlig, men når alt kommer på fote, så ordner det seg. Selv blir jeg alenemor på 30 kvm, uten annen utdannelse enn vgs, og en ustabil jobb som servitør. Med litt hjelp fra NAV kommer dette til å gå helt fint for meg, så tenk på hva dere får, med et mye bedre utgangspunkt. Det skal nok gå helt fint, ingen hindring er for stor så lenge man er positiv og jobber sammen :-)

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Regner med alt ordener seg. Jeg sa opp hybelleiligheten for 14 dager siden (20 kvm) og har noen vakter som servitør og bartender i helgene jeg også. Ikke stor inntekten det blir, men hjelper litt hvert fall.

Lykke til med spiren. Syntes du er tøff og modig. Alt ordner seg etterhvert har jeg erfart. Samboer momler glad i deg når jeg la meg i går, så det må da være et bra tegn:D

[elskling]

Hei

Han har ikke fått et aldri så lite sjokk over at du faktisk er gravid da, og trenger litt tid til å fordøye det?

Er ikke altid så lett å forestille seg at hyrdestunden kan resultere i et barn. Heldigvis har man 9 mnd. å forbrede seg på

 

Høres jo ut som du har tenkt igjennom mye, regner med at du har pratet med han om dette også? De aller fleste har ikke eget hus, nedbetalt bil, hytte på fjellet og godt betalte jobber når man er i etableringsfasen. Men det meste ordner seg alikevel, som du sier:)

 

Ønsker deg lykke til.

[NyttHåp <3 baby nov 09]

Ja det går nok så bra så. Det er bare fint du lever i en "boble" og ser positivt på fremtiden:)

Jeg fikk mitt første barn som 19 åring. absolutt ikke planlagt og absolutt ikke til en stabil økonomi. Jeg hadde gått skole og hadde ikke opparbeidet meg noen rettigheter. Men jeg svelget stoltheten og dro til sosialkontoret jeg. Samboern var i militæret, så militæret betalte leilighet og en liten sum- i tillegg fikk jeg sosialstønad.

Da gutten ble født, trengte jeg ikke mere sosialstønad. Da overtok faktisk militæret for utbetaling til meg og ungen:) -så det ordnet seg!

Jeg har ikke hatt et "hemmet" liv etter vi fikk vår førstefødte. Gutten vår har beriket livet- og jeg har ikke angret en dag for at jeg fikk unge så tidlig i livet. Neste år er gutten vår konfirmant og er nå en liten mann i huset:) Han har også et bredt perspektiv på livet. Han har vokst opp med dårlig økonomi i de første 7 årene- der han så stor forskjell på de ungene i barnehagen som hadde "voksne" foreldre med økonomien i orden. Vår gutt kunne ikke få kjøpt seg alt som de andre fikk, men han led ingen nød. Han lærte seg å sette pris på det han hadde. Nå har vi stabil og god økonomi. Vi har hus og trygge jobber. Alt ligger til rette for å få barn nå. Men jeg sliter med helsa og jeg har mista i to SA og har hatt en dødfødsel så langt dette siste året.

Så stå på- barn med unge foreldre klarer seg likesågodt som de med mere etablerte og planlagte foreldre. Spesielt med ei mor som ser lyst på livet:)

 

Lykke til:)

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Tusen takk for all godt støtte. Er så godt å ha alle dere her inne. Har liksom ingen andre å snakke med på dette stadiet. Jeg og samboer snakker vanligvis om alt, men tror jeg skal gi han litt ro nå. Ikke mase på han. Snakke om vanlig ting, og late som alt er i orden. Kanskje det går over etter hvert. Jeg vet han ikke vil ha flere barn.. men baby blir det om han vil eller ikke. Jeg er trygger på meg selv nå enn jeg var før, så da får han bare bite tennene sammen og svelge det. Ser jo så klart at det blir mye mer jobb med skolen. Selv har han en sjefsjobb så han tjener jo mer enn gjennomsnittet, han er 15 år eldre enn meg og har liksom sett seg ferdig med babygreier. Men jeg ønsker meg barn, hadde kanskje ikke tenkt enda, men hvis det så skulle være at vi skal ha barn sammen, så syntes jeg for ungen sin del at jeg ikke kan vente noe lenger, barnefar er 36.

[Gjest]

Gratulerer så mye:)

Han har nok bare fått et sjokk og ikke fått tid til å fordøye det på riktig måte, så har han blitt så glad at han har blitt sur på en måte.

Mannfolk trenger jo av og til litt ekstra tid til å tenke igjennom ting, de skal jo bare være glad til at det ikke er de som skal bære i 9 mnd og ha fødsel, de slipper unna med mye disse mannfolka.

Selvfølgelig er han gla i /elsker deg, selvom de er sure og ikke sier det sågjør de det jo, sånn er det bare:)

 

hadde kjøpt en 4 pakk med cola i går ( mot kvalme) og spurte sambo om han kunne bære den ut til bilen, det hadde visst ikke han hørt da så han gadd ikke bære den så langt så da ble jeg litt sur og tok den og gikk til bilen ( hans firmabil, vi har ikke egen bil:( ) så tok det en stund før han kom etter, så tenkte jeg nå gikk han for å kjøpe blomster til meg, og trur du ikke jammen meg han hadde gjort det og, kommentaren var at han gadd ikke høre på sutringa mi, jeg hadde jo ikke sagt et ord, hallo liksom... mannfolk tåler så lite av og til altså!

men på den lyse siden fikk jeg påskeroser da:)

Håper din mann innser hvor heldig han er som skal bli far og at du snart får en bukett med roser du og!

[lille frø, mor til to]

Først og fremst; Gratulere!!

Det kan nok være lurt å få barn tidlig, ikke vente på at alt er perfekt.

Jeg har gjort det, men faren for abort og vanskeligheter med i hele tatt å få barn øker med alderen.

Positivt med unge foreldre om noen år.

 

Alt ordner seg, ikke vits å bekymre seg for mye.

 

Lykke til med den lille.