Dere som har hatt MA hvordan ble det oppdaget?

[♥Bubble♥]

Har hatt to SA men det er 12 år siden siste og det ble oppdaget ved tilfeldigheter pga at ikke alt kom ut ved blødningen, men ved en MA er det vel ingen blødning om jeg har forstått det riktig?

Og fortsetter hormonene og være i kroppen etter at babyen er død eller går hormonivået ned?

 

Er så redd for å miste den lille

[Mikkemafian]

Jeg begynte med litt spotting, så kom det en blødning. Det ble konstatert MA på ultralyd. Tror faktisk veldig mange oppdager MA ved at de begynner å blø litt, men det er en stund etter at det har gått galt.... Noen oppdager det på ultralyd også, og det må alltid en ul til for å konstatere en MA... (tror jeg..)

[Kongeørna]

Min ma ble oppdaget ved ul i uke 10. Fosteret hadde dødd i uke 5-6. Ingen blødninger, og stigende hcg, ømme pupper, osv.

 

 

Men det er en "trøst" at det er mer vanlig med sa, da. Det merker man jo som regel i hvertfall.

 

Sist jeg fikk barn (snart 13 år siden) "fantes ikke" ma, dvs, jeg hadde ikke hørt om det før jeg opplevde det selv.

[lille frø, mor til to]

Jeg følte meg i bedre form, svangerskapssymptomene forsvant og magen ble mindre. Trodde det var normalt når man gikk over til 2. trimester. Så begynte jeg å spotte litt.

En natt kom det litt blod med klumper, da skjønte jeg at det var MA.

Ble oppdaget i uke 13, men fosteret haddde vært dødt siden uke 9.

[Babydarling,og-Noah2010]

Hei,min Ma ble oppdaget på Ul i uke 9,spiren hadde sluttet å vokse i uke 6.Jeg hadde lite symptomer i utgangspunktet så jeg merket ikke noe spesielt.Ingen spotting eller blødninger heller.

[Lykkebabis!]

Min ma ble oppdaget ved ul i uke 11, da hadde det nok vært dødt siden uke 6-7. Jeg hadde ingen anelse og det kom helt som et sjokk. Var egentlig på ul i forbindelse med å sjekke noe annet, så legen bare overraskende sa at vi kunne titte på babyen også, og så ble det "oida, her var det veldig lite til å være i uke 11". Men symptomene gikk ikke bort ført etter utskrapning. Men ikke bekymre deg for mye. Det er sikkert veldig mange av oss som har slike opplevelser; MA er jo nettopp det at en ikke merker noe. At kroppen ikke får med seg aborten. Det går helt sikkert fint med deg, det er stort sett her inne på BIM at en får de kjiipe historiene. Ikke veldig sunt faktisk. Krysser alt for deg og tror virkelig ikke du skal være worried. Men ikke spør sånne sprøsmål hvor du får leie svar, da:-)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hei!

 

Jeg var på første jordmortime i uke 11 - alt virket normalt, var på UL i uke 12 fordi jeg hadde stor mage og fordi jeg hadde hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme med oppkast) var det tegn på at jeg hadde flerlinger i magen.

 

Kom på UL i uke 12 - det ble konstatert tvillinger, men ingen hjerteaktivitet. Utfra størrelsen på fostrene hadde de sluttet å vokse i uke 6.

 

Hadde ingen smerter, ingen blødninger og jeg kastet opp til og med den dagen jeg ble operert. De måtte jo fjernes siden kroppen min ikke skjønte at noe var galt, den ordnet ikke opp selv. Fostersekkene, morkake og livmor hadde vokst som normalt, vanligvis blir det ikke oppdaget før ved den ordinære UL i uke 18. Det var ett kjempesjokk!!! Trodde jeg var "safe" når jeg kom til 2 trimester... men glad for at det ble oppdaget i uke 12 og ikke i uke 18 - det hadde vært enda verre da synes jeg...

 

Det er nå snart 4 uker siden jeg mistet - tester fortsatt positivt på graviditetstest og har masse hormoner i kroppen ennå...fortsatt ømme bryster, litt kvalme innimellom, litt svimmelhet, men det er avtagende symptomer. Venter på første mensen igjen etter MA`n, og er i første pp igjen - for jeg gir ikke opp - en liten baby er ønsket og velkommen hos oss =)

 

Det er fryktelig å gjennomgå en MA enten man er i uke 8 eller 12 eller 18 - innstillingene, forventninger osv - alt brytes ned til ingenting. Det er aller verst psykisk, men man kommer seg litt etter litt og hver dag blir litt bedre!

 

Jeg unner ingen, ikke engang min værste fiende å gå gjennom en MA, men man har ingen garantier for at det skal gå bra uansett hvor man befinner seg i svangerskapet, men sjansene blir mindre og mindre jo lenger på vei du er...

 

Ønsker deg lykke, lykke til videre, hvis du er veldig redd for å miste synes jeg du bør ta det opp med legen din/evt jordmor når det kommer så langt slik at du kan få litt ekstra oppfølging så du slipper å gå å bekymre deg så mye - det er jo ikke bra det heller...

 

Klem fra

[lioness*]

Min opplevelse likner den de andre her forteller om. Jeg hadde bittelitt spotting 7+0, ikke mye, men siden jeg hadde prøvd i over to år å bli gravid ble jeg helt hysterisk og kranglet meg til en henvisning til ul. På ul levde fosteret, men var bare 3,2 mm (med hjerteaktivitet), og vi måtte bare gå hjem og vente og se. Fikk time til ny ul 3 uker senere, men eter 11 dager var jeg nær sammenbrudd pga usikkerheten og gikk til privat gyn. Da var det ikke mer liv. Fikk Cytotec som får livmoren til å trekke seg sammen og støte ut fosteret - det var grusomt smertefullt og jeg anbefaler andre som tar disse tabelettene å sikre seg at de får med seg noen virkelig kraftige smertestillende.

 

Er gravid igjen nå men vet ikke hvordan det går... hadde tidlig ul 6+0 pga lett spotting en dag og kunne ikke se annet enn plommesekken. Enten så har det stoppet å vokse igjen eller så var det bare akkurat for tidlig til at vi kunne se noe. Må vente og se igjen... 6+3 i dag.

[beibiboom]

føler meg litt dum nå, men hva er spotting?....