Noen ped. ledere her som kan hjelpe meg? (ang. bhg.)

[Anonym bruker]

Jeg, samboer og alle vi kjener mener at jenta vår på to år er sunn og frisk og har masse godt humør. Hun er litt skeptisk til fremmede(særlig menn), men etter ca 10 min. blir hun varm i trøya og virker ikke redd i det hele tatt. Da vil hun gjerne sitte på fanget og tulle.

 

Ped leder i bhg. men er at hun er nervøs, redd og har angstliknende symptomer. (Dette har vi aldri merket noe til.) Hun er trygg på de ansatte, men blir litt satt ut år fremmede kommer inn i bhg. Dette var værst i begynelsen og er egentlig ikke noe problem mer. De ansatte vil at en fagperson skal komme og observere henne bare or å avkrefte at noe er galt. Her blir jeg mistenksom... De har hele tiden sagt at alt går sååå bra nå. Enda så vil de at en spesialist skal se på henne. Hvorfor tok de ikke tak i det da det var et problem istedenfor å si at alt var bra og nå som det ER bra, skal de blåse det opp og sette himmel og jord i bevegelse for noe vi mener er tull. De ansatte sier også at hun utvikler seg veldig bra i riktig retning.

 

Er det ikke sunt at barn er litt skeptiske til fremmede?

 

Hun elsker barnehagen sin og alle som er der. Hun gleder seg hver dag for å dra dit. Hvis hun er så forbanna redd i bhg, hvorfor er hun så storfornøyd hver morgen når vi nermer oss bhg? Hun jubler og klapper i hendene.

 

Jeg mener at hun er en helt normal unge og synes ikke det er nødvendig med noen som helst innblanding av spesialister, men føler meg veldig presset nå.

 

Hva skal jeg gjøre? Hva skje etter observasjonen?

 

HJELP!

 

[It's all about me]

Høres ut som barnehagen til lillegutt. De "så" også et problem de ville ha fagperson til å komme for å observere en dag.

Jeg og barnefaren så ikke dette problemet i det heletatt hjemme og kunne ikke skjønne hvor fikk det fra.

Men sa det, men jattet også med og sa at ville de ha en observasjon på han så fikk de nå gjøre det.

Observasjonen gikk strålende og det var som vi trodde, han var en helt perfekt gutt.

Vi smilte godt i skul etterpå )

 

Det beste som kan skje er at du har rett, det nest beste er at de oppdager noe som kan fikses med en gang.

En observasjon er bare en observasjon og ikke noe som får følger inn i fremtiden.

[Anonym bruker]

Så utrolig godt å høre!!!

Jeg fikk helt sjokk da jeg lese gjennom det som ped.leder hadde skrevet. Kjente ikke igjen jenta mi... De eskrev en nevrotisk unge som virket redd for sin egen skygge. Fikk helt vondt i magen.

 

Godt at det gikk bra med gutten din.

HI

[Anonym bruker]

Uansett hvor god ped man er her inne så er det umulig å si bare slikt i luften, men alle ser et barn på forskjellig måte.

Barnehagen kan legge merke til ting dere ikke tenker over fordi dere lever sammen hele tiden og kjenner hverandre. Det kan være personer på barnehagen, barn, leker eller rom som kan gjøre barnet skeptis det kan være mye smått, men heller ingenting.

Husk at de på en barnehage har mange barn og kan ofte skille barn fra nadre barn ved å sammenligne fasene mellom barna der.

Det er så individuelt dette altså og noen er mer hårfine enn andre på enkelte områder.

 

 

[Anonym bruker]

ikke for å hakke på deg nå, men jeg ser det stadig er slike innlegg her inne. barnehagen "oppdager" ting som bekymrer dem med deres barn, mens foreldrene stiller seg helt uforstående til det hele. dette har særlig vært saker med barnevernet, men synes ditt tilfelle er sammenlignbart. hva om du snur på saken og ser hvor glad du kan være for at de e barnehagen faktisk tar tak i noe som bekymrer dem, og at de vil jenta di sitt beste!??

 

det må også sies at et barn kan være to heeeeelt forskjellige personer i barnehagen og hjemme. hvis jeg skal sett denne historier på spissen... hva om jenta di blir misbrukt av en person som står henne nær? hva om det er derfor hun er så nervøs? du skal være glad for at barnehagen tar tak i dette. ja, de skulle kanskje gjort det da det var et "problem" som du sier, men bedre sent enn aldri.

 

hilsen ei som har oppdaget både overgrep gjort av far og misbruk utført av mor(omsorgssvikt) etter å hatt inn personer med annen kompetanse enn vi i barnehagen hadde.(DETTE ER IKKE SKREMSELPROPAGANDA, MEN FAKTA!!!)

[Anonym bruker]

Hei!

Det som er viktig er å hugse på at foreldre kjenner barnet sitt best - uansett!

Når det er sagt så skal ein heller ikkje gløyma at foreldre ser borna sine med heilt andre "briller" enn fagpersonell i ein barnehage gjer. Det er nye augo som ser borna på ein annan måte enn foreldre gjer. Eit barn er svært ofte annleis heime enn i barnehagen, både på godt og vondt. Det hender OFTE at eg får høyre at born er annleis heime enn i bhg og foreldrene ikkje "kjenner att" barnet sitt. Kvifor er det slik? Det kan vere mange grunnar til det som eg ikkje vil skriva så mykje om her. Ein grunn er at heime så er ein heime - den mest trygge (normalt sett) plassen for eit barn. I barnehagen er barnet på eit framant "territorium". Dei vaksne ser borna med andre "briller" og kan difor sjå ting som foreldrene ikkje ser. Borna er i ei anna setting i bhg enn heime. Dei har andre born å førehalda seg til (meir eller mindre jamaldringar) og andre vaksne. Det treng ikkje vere negativt at ped.leiar vil henta inn ekspertise for å observera barnet ditt, Like vel vil eg seie at det er DE som foreldre som bestemmer om det skal gjennomførast. Eg vil vel råda deg til å takka ja, for trass i alt så er de heldige som har ein ped.leiar som SER barnet ditt og vil gå LANGT for å gjera dagen best mogleg for henne i barnehagen.

Ein vil jo det beste for barnet sitt.....eller? Så er det jo for at barnehagen BETRE skal kunne ta seg av barnet ditt. Det er jo for at dei tilsette skal få hjelp til å hjelpe jenta di! Er ikkje det positivt då?

 

Forstår at det har vore vanskeleg for deg, og eg trur det har mykje med måten ting vert tekne opp på - korleis ting vert sagt. Du er heldig som har ein slik ped.leiar som vil gjera "alt" for barnet ditt. Det er jo vanskeleg å gje råd så lenge eg ikkje har sett barnet ditt..... Lukke til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde syntes det hadde vært utrolig bra om bhg hadde tatt tak i problemet med min unge om de mente det var et proble. Kan jo hende de er usikre på om det er et problem også. Dersom du ikke har noe å skjule så er det vel ikke noe problem? Kan jo hende ditt barn har opplevd noe som du ikke er klar over eller sliter med noe som du ikke skjønner at det er mulig å slite med.

 

Mødre vet ikke alltid best for barnet sitt, men vi tror jo alltid vi vet det. Vær åpen for tips og innspill!