Var ikke sånn det skulle bli...

[♡ Mors-lykke ♡]

Kontroll på sykehuset i dag. Svært lite fostervann og liten tilvekst... Legen bestemte at jeg må settes i gang. Hodet er festet, men jeg er ikke moden. Må dermed få modningsgel og etterhvert drypp i håp om å få i gang fødselen... Kjenner at panikken tar meg litt. Mye tyder på at dette kan ta laaaaaang tid, og med stor sannsynlighet blir det mye sterkere smerter enn om kroppen fikk sette i gang av seg selv. Og det finnes dessuten ingen garanti for at det fungerer å sette i gang, og da blir det i verste fall keisersnitt. Er ganske satt ut nå - det var ikke sånn det skulle bli... Jeg har ikke hatt mye hormoner eller overfølsomhet eller noe som helst sånt i svangerskapet, men nå kjenner jeg at jeg blir litt deppa.

 

Måtte bare få det ut. Jeg vet at mange andre gjerne skulle ønske de kunne bli satt i gang og bli ferdig med det, men for meg føles det helt feil... Jaja... Det positive er at jeg snart får holde babyen min i armene :-)

[Endelig_mamma<3]

Skjønner det godt og det er vell ikke akkurat drømmesituasjon du har havnet i, MEN tenk deg et par dager frem å du sitter der med nurket ditt i armene.. Ja fødselen kan bli smertefull og ja kanskje det blir keisersnitt, men tenk mest på hva som kommer ut av det:) Vet at dette kanskje ikke hjelper så mye men, prøv å tenk litt lengre frem enn smerter o.l... ha babyen i hodet, det er den som skal ut:)

 

MASSE MASSE lykke til og gratulerer som mamma snart:)

 

VI er tross alt kvinner og det sterkeste kjønn;)

[komplett familie]

Det positive er jo at det er til det beste for deg og babyen din. Du vil nå bli fulgt opp og passet på. Jeg ble satt i gang forrige gang så jeg vet ikke hva "vanlig" fødsel er. Kan bli lite pauser mellom riene, men vi får håpe at modningsgeleen fungerer.

Hvis det ender i ks så er det en overveid vurdering av de ansatte om at det er det beste for dere, så hold ut og lykke til.

 

Nå er ventetiden snart over og alle dine følelser som du har i kveld vil være et tilbakelagt kapittel.

 

Lykke til, håper å høre fra deg når du kommer hjem igjen med babyen din

[bebis*i*magen]

Ønsker deg masse lykke til!:-)

[stjernedryss2]

Åh... jeg gikk gjennom det samme med min første. Jeg ble strippet flere ganger og fikk også drypp for å få fortgang på sakene.

 

Det trenger ikke å bli så ille, jeg brukte totalt 7 timer. Smerten er jo der, men,- jeg vet ikke om man kan sette smerte opp mot hverandre. Altså, har man vondt så har man vondt, hehe, hverken mer eller mindre.

 

Jeg er 38 uker med nr 2 nå, og gleder/gruer meg til å føde igjen. Det hele gikk kjempe fint egentlig, men det er klart at å føde er ingen "lett jobb"

 

Lykke til - det går sikkert kjempe fint!

[♡ Mors-lykke ♡]

Tusen takk for svar og gode oppmuntringer - det kommer godt med :-) Jeg ser litt lysere på tilværelsen i dag - har klart å snu tankegangen litt, og er klar for det som må komme. Jeg er lykkelig over å tilhøre et sykehus som tar fatt i ting, ikke tar unødvendige sjanser, og som tar så godt vare på babyen min og meg selv. Det finnes andre sykehus der de ikke ville tenkt tanken på å sette meg igang i det hele tatt, så jeg innser at jeg er heldig ;-) Og tenk: snart får jeg holde mirakelet mitt i armene, og DET er verdt absolutt alt som måtte komme !!