FAMILIETERAPI, noen som vet?

[bikini]

Jeg lurer litt på dette.

 

Jeg og min samboer, ex samboer nå, har problemer, vi gjorde det slutt for en uke siden, etter en periode med mye krangling.

 

Jeg har veldig vanskelig for å akseptere situasjonen som den er nå, jeg vil veldig gjerne få forholdet til å funke eller hvertfall prøve litt til, men jeg tror han har gitt opp. Jeg har vanskelig for å akseptere at vi ALDRI kommer til å bli sammen igjen, jeg hadde jo hele fremtidsutsiktene mine med han! Jeg er også usikker på om han er 100% sikker på at dette er riktig, å gjøre det slutt altså, men han har likevel tenkt over hva han skal prøve å gjøre fremover, med sitt eget liv.

 

Et brudd er jo aldri enkelt, spesielt ikke når det er barn involvert, men er det ikke nettopp fordi man har barn at man burde prøve alt før man gir opp? Jeg føler ikke vi har gjort stor nok innsats, og jeg begynte plutselig og tenke på familieterapi....dvs. moren min tipset meg om dette. Er det noen som har erfaring med dette? Hvor skal en henvende seg? Finnes det kommunale tilbud på dette? Er det familieterapi en skal oppsøke, eller parterapi?

 

Jeg tror nemlig jeg hadde hatt lettere for å akseptere bruddet, dersom jeg visste at vi hadde snakket ordentlig ut om det, og tenkt oss nøye igjennom. Da hadde jeg kunne vært SIKKER på at vi aldri kommer til å bli sammen igjen, og da er det jo også mye lettere og komme seg videre...tror jeg da. Spørsmålet er jo om han er villig til å bli med på noe slikt.

[Sivalur]

Du kan slå opp på familievernkontoret din kommune på gulesider, der kan dere få komme til familieterapi. Når man har barn sammen, trodde jeg det var et tvunget møte for å snakke om ting før man flytter fra hverandre?? Du kan jo ringe dem og høre. Lykke til!

[Mamma+2]

I og med at dere har barn sammen så er dere pliktig til å vere inne til mekling hos et familievern kontor- for å bli enig om fordelingen av samvær for barnet...

 

Dette er han pliktig til å møte opp på- Så får dere ta det derifra om dere skal jobbe for å finne sammen igjen eller om det er over.

 

Du er avhengig av å ha den meklingsattesten for å søke om Overgangstønad og dobbel barnetrygd.( var beskjeden jeg fikk)

Du og din eks samboer skal jo og bli enig ang hvor mye han skal betale i bidrag- ut fra hvor mye han har barnet.

 

Jeg har hatt mye kontakt med fam.vern kont...de har vert til stor hjelp...og de har hjelpt til å prøve få barnefar her min eksmann til å skjønne div, men mannfolka må ville...

[bikini]

Takk for svar.

 

Jeg må få sagt noe mer om situasjonen, for den er spesiell, som gjør at jeg ikke tror at vi har plikt til å møte på familievernkontoret.

 

det ble slutt mellom oss da jeg ble gravid, fordi han ikke ville ha barnet....og vi hadde så og si ikke egentlig rukket å bli kjærester da jeg ble gravid Jeg var derfor alene hele graviditeten og til barnet var rundt 8 mnd. Min nå exkjæreste, hadde kontakt med barnet (oss), men kontakten besto ikke av noe ansvar, kun besøk en gang i uken eller to. Etterhvert, da barnet var rundt 8 mnd. fant vi vel litt tilbake til hverandre kan du si....vi bestemte oss for å bli kjærester, og det gikk egentlig ganske greit. Men, han har hatt store problemer med å forplikte seg og leve et såkalt A4 liv med familie. Vi har aldri offisielt bodd sammen, på grunn av dette. Men for ca. 7-8 mnd. siden begynte han å være hos oss jevnlig. Han bodde her ikke offisielt, fordi han ikke ville. Dette kunne jeg ikke gjøre noe med, annet å gi han et ultimatum om at det ble slutt dersom han ikke ville ta steget fullt ut. Jeg har vært så forelsket i han at jeg ikke har turt å ta den risikoen. Derfor har jeg godtatt situasjonen så lenge (mye av kranglingen har vært på grunn av dette). Jeg har fortsatt offisielt sett vært alenemor, og mottatt støtte, bl.a. fordi han ikke har bidratt økonomisk, bortsett fra at han innimellom har kjøpt mat eller bleier. Men han har det siste halve året "bodd" her, selv om det har vært uoffisielt. Han har kun hatt noen få av tingene sine her.

 

Det har vært ubehagelig med tanke på at jeg kanskje har lurt meg til trygd, men samtidig har jeg følt meg maktesløs i situasjonen, fordi jeg ikke fikk han til å ta hele steget ut. Alternativet som jeg fryktet, var jo at han ikke ville flytte inn på ordentlig, og jeg dermed miste han.

 

Dersom jeg skulle oppsøke familievernkontoret så vil jo det bli litt risikabelt i forhold til hvordan situasjonen har vært....at jeg kanskje har lurt NAV. Selv føler jeg ikke det, da jeg har hatt det meste av ansvaret, både i hverdagen, men også økonomisk. Har et slikt kontor taushetsplikt? Og en annen ting, siden jeg offiselt har vært alenemor så kan jeg vel egentlig ikke få noe hjelp av dem?

 

Skjønner hvis dere synes jeg er patetisk her, som kanskje til og med vil ha han tilbake, men det er ikke så lett. Jeg håper fortsatt at han en dag skal ta det steget, og at kanskje smatale med profesjonelle vil hjelpe litt.....men jeg prøver også å være realistisk, med tnke på hvordan situasjonen har vært.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Vi har hatt en del timer hos familievern kontoret. Det er gratis tilbud i alle kommuner tror jeg. Nå får vi samtaler gjennom helsestasjonen. Hør litt rundt.