Dere med små barn og hund...

[M og Lille E]

Vi har en liten jack russell terrier, rimelig livlig og en smule uoppdragen , og er spente på hvordan det kommer til å gå med en liten baby i hus. Jeg innbiller meg at de største "konfliktene" kommer først når babyen blir litt større, typisk i luggings-alderen (!), men er som sagt svært spent!

 

Har et par spm:

 

- Lar dere babyen ligge tilgjengelig for hunden i det hele tatt - jeg tenker at det må være greit dersom man selv er i rommet og passer på, f.eks. å ha babyen på lekepledd på gulvet el.l.? Må selvfølgelig først introdusere barnet gradvis for hunden, og omvendt.

 

- Hvordan har det gått å skille mellom hundens leker og babyens leker? Vi har nemlig en leken hund, og det er jo mye forlangt at hunden umiddelbart skal skjønne forskjell på dette... Han tror f.eks. at alle kosedyr er hans.... Hvordan har dere gjort dette praktisk?

 

- Vår hund er rimelig "på hugget" dersom det detter mat ned på gulvet - har dette vært problematisk for dere? Et barn søler jo unektelig en del etterhvert, særlig når de skal spise selv.

 

- Min erfaring er at mange hunder fort lærer seg å holde seg litt på avstand fra barn i ett til tre års alderen, gjerne fordi de opplever de som litt uberegnelige - og at alt går fint så lenge hunden hele tiden har muligheten til å få være i fred. Hvor tidlig begynte dere å lære barna at hunden må få være i fred?

 

 

 

 

[Hormonelle Frikadelle]

Hei =)

 

Har selv en kees hound, og tenker å holde baby og hund mest mulig fra hverandre. Baby skal ikke ligge på gulvet mens hunden er i samme rom e.l. For selv om hunden min er verdens søteste hund, så er han fremdeles et dyr, og dyr er uberegnelige. Og hunder blir lett voldsomme når de leker, og jeg tørr da ikke å ha baby for nær hunden.

 

Jeg vet det er veldig sjelden at hunder angriper barn, og at det ikke burde være et problem så lenge hunden er frisk. MEN man vet aldri om det plutselig er ens egen hund det klikker for, og det er ikke en risiko jeg ønsker å ta.

[M og Lille E]

Hm...ja, jeg skjønner jo hva du mener. Vil presisere at jeg absolutt ikke tenker å la de være helt alene, men er i tvil om hvor "avstengt" jeg skal holde de. Man må kanskje bare se det hele litt an også? Ser jo fort om hunden i det hele tatt intresserer seg for babyen, men jeg vil heller ikke ta noen sjanser.

[Amia]

Hei Nanne27!

 

Dette var som å lese om min Jack Russel terrier på 3 år Men de er vel ganske like på disse områdene! Vi venter også vårt første barn, og er vanvittig spent på hvordan dette skal gå. Vår Jack er vant til å være litt enebarn og får masse kos! Skal selvfølgelig fortsette med det, men jeg er også usikker på hvor mye man skal skille hund og baby..

 

Angående leker, så har vi tenkt å eliminere endel av de lekene hunden vår er vant til - slik at det blir lettere å forstå forskjellen etterhvert. Vi vil nok ha fokus på tennisball, pinner og sånne trådknuter.. Hun elsker pipeleker, men de er litt for like barneleker. Derimot har jeg noen bamser fra jeg var liten som hun vet hun ikke får røre... Så de kan jo læres forskjellen også!

 

Ellers så leste jeg et tips for en stund siden om hundens første møte med barnet...eller før det første møtet. Far tar med en body/sparkebukse som babyen har hatt på seg fra sykehuset, som hunden får lukte på - så blir hunden kjent med lukten til babyen før den kommer hjem første gang

 

Når har du termin da?

[Krøllefrøken]

Kan prøve å svare deg litt jeg Vi har en sønn på 19 mnd og en dachs på 6 år.

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, men siden hunden vår er verdens snilleste trodde jeg ikke det kom til å bli noe problem. Men som den jakthunden dachs er, så trodde han at den lille bylten mamma kom hjem med var noe han kunne jakte på. Så hunden bodde hos mamma noen uker, mens vi gradvis lot han bli kjent med babyen. Det gikk veldig fint, men jeg turte aldri la de være alene i samme rom.. dvs babyen lå aldri på gulvet alene med hunden i samme rom. Men hvis jeg selv var i rommet, så jeg ikke på det som noe problem. Hunden var overhodet ikke interessert i babyen, så jeg følte at det var trygt

 

Det med leker var et problem for oss, fordi hunden vår er utrolig leken. så i starten var det mange babyleker som fikk gjennomgå. Men vi fikk da vent han av med det, fikk han til å forstå at han kun fikk leke med sine ting som lå på hans plass. Det hender han fortsatt prøver seg, men han vet godt at han ikke har lov og blir veldig lei seg når han ser at vi ser han.. hehe.. ganske morsomt!

 

Når det gjelder mat på gulvet, så har hunden vår fast plass siden av stolen til sønnen vår når vi spiser. Han glefser i seg alt som måtte falle ned. Vi har ikke gjort noe for å hindre det heller, det plager oss ikke. Verre er det at hvis sønnen vår har fått en kjeks eller lignende som han går rundt med. Da hender det at hunden forsøker å lure den ut av hånda hans, og da får han høre. For det er IKKE lov!

 

Sønnen vår er jo 19 mnd, og vi forsøker å lære han at hunden må få være i fred. Men det er ikke lett å få han til å forstå det.. Han er jo ganske "slem" mot hunden også, lugger og drar han i halen, forsøker å stikke han i øynene, skal putte fingrene inn i munnen hans osv. Så det er et problem om dagen..

[lamor]

hei hei =)

 

Vi har 1 fuglehund og 4 fastboende jack russells.

 

Før vi fikk vårt første barn behandlet vi hunden som en baby, dvs den fikk ligge i sengen, osv. Men tre mnd før fødselen lærte vi hunden å sove i bur om natten og vi trappet gradivs ned på aktiviteten og rettighetene hennes. Samt at vi la ekstra mye jobb i lydighets treningen. Dette førte til at overgangen fra ingen baby til baby var helt ukomplisert.

 

Når vi fikk vårt første barn hadde vi bare fuglehund( en annen) den forgudet babyen og andre barn selv om den kunne vere aggressiv mot fremede voksne. Den forsvarte babyvogna med nebb og klør, ingen fikk kikke på babyen vår uten å hilse på matmor først.... Vi lot babyen ligge på gulvet når hunden var der, men lærte hunden at baby teppet var off limits. Det gikk kjempe fint.

 

 

 

Da babyen var 3 mnd fikk vi vår første jack. Denne og babyen fant fort tonen og de ble alierte, når valpen var lei av å leke med fuglehunden så sette den seg på baby teppet ved siden av babyen, den store hunden viste da at dette var off limits.=)=)

 

Nå skal det legges til at denne jacken er av utrolig gode og barnevenlige stamme og hun er et unikum med både barn og valper. Hun oppdra vår sønn som hun oppdrar valper, min sønn på 8 mnd heiv ball til hunden og hunden hentet den, etter en stund ble barnet utolmodig og kløyp hunden for å få tilbake ballen raskt. Da nektet hunden å leke mer med barnet og overså han fullstendig. Dette gjentok seg noen ganger og barnet skjønnte raskt at det ikke lønnet seg å klype hunden, da var leken over. Men som sagt denne hunden er unik,og heller unntaket en regelen.

 

Etter hvert som babyen vokste til ville den alltid leke med hundens leker, hunder har ingen problemer med å skille mellom hvilke leker som er lov og ikke lov. Men det har små barn.!!!!!

 

Uansett alder så blir det her i huset slått svært hardt ned på om barna er stygge med hunden, selv når de er svært små. Og barn skjønner det, det går ikke lang tid før de lærer at man ikke får lov å lugge eller klype hunden.

 

Når barna er hundevenlige er mentalt normal hunder barnevenlige.

 

Vi har nå som sagt 4 jrts og en fuglehund og alle går supert sammen med barn, de besøker jevnlig barnehagen hvor min sønn går og det går kjempe fint.

 

MEN vi lar aldri guttungen vere alene med flere hunder samtidig og aldri den store. Enkelt og greit fordi hunder er hunder. OG barn er utilregnelige. Man vet aldri hva de finner på.

 

Vi planlegger å bruke samme metode denne gangen=)

 

Lykke til,

[Snuppa & llillebror]

HEI!

Vi har en golden retriever, var 13 mnd når snuppa ble født. Vi tok med et eget håndkle på sykehuset som de tørka av "fødselsgørra" med. Det fikk vovsen å lukte på når pappa'n drlo hjem etter fødselen. Dag 2 tok vi med en body som snuppa hadde hatt på seg hjem til han...dag 3 reiste vi hjem - og bikkja var overveldende glad for å "hilse på" babyen. Ville ikke ut å gå tur engang de første timene...

 

 

[Gjest eelis+spire]

Nå har jeg verken barn eller hund selv (enda), men foreldrene mine har to digre pointere, fuglehunder, som ofte blir både slitsomt nærgående og voldsomme i lek. De er 1 og 7 år, godt dresserte, men veeeeldig glad i mennesker og lek. Vår erfaring med å introdusere hundene for familiens nye tilskudd, niesen min, var at de rett og slett ikke brydde seg. De lukta på babyen, og så løp de for å holde på med sitt, og har i ettertid ikke engang sett på henne. Så for oss har det vært helt uproblematisk med hund og baby, selv om de ikke har fått noen ordre, trening eller tidligere erfaringer med barn under 10 år.

 

Å lære hunden hva som er lov og ikke lov i forhold til babyen er forholdsvis enkelt, så lenge du er konsekvent, og du husker på å rose hunden når den gjør noe riktig, og å gi den konsekvenser når den gjør noe galt (jeg tenker da på å eksemplevis holde seg unna babyteppet). Vi lærte våre hunder å holde nesen unna stuebordet ved å si hardt "Nei!" når de nærmet seg, og det var nok med den ene gangen. Hundene våre har heller ikke lov til å gå inn på kjøkkenet, og også det lærte de i en omgang; vi kastet dem rett og slett og ut, og sa hardt "Nei!". Hunder er enkle vesener, og det bør ikke være et problem å lære dem hva som er greit og hva som ikke er greit.

 

Men som du selv sier, ikke la hund og barn være alene i samme rom, man vet aldri hva den ene eller den andre kan finne på ;-)

[Mamma til snart 4]

hei, vi hadde en boxer når tulla vår kom til verden og var ganske spent på hvordan dette ville gå, siden en boxer er ganske valpete, men utrolige blant barn....

 

Dette gikk kjempe fint, ikke noe problem, men det gjelder å la hunden få være med på alt, når jeg skiftet bleie var hun med, når jeg ammet, lekte på gulvet osv. . en hund er ikke innstilt på å ta babyen å tygge på den, men vil bli inkludert med familien, det er når du glemmer hunden du får problemer!

 

Nå er tulla vår 2 år, boxer tispen vår har vært med på alt, de lå på siden av hverandre å så på playhouse disney fra dag 1, når jentå vår såv i korgen sin så såv hunden ved siden av. i en alder av 2 ble hunden en kose pute, noe som hunden elsket, de kunne kose i timevis....

 

Vi lærte hunden at når jenta vår var liten så var leketeppet kun hennes, og totalt forbudt for hunden å ligge på, noen som var så hærligt siden hunden da ble liggende heeeeelllt ved siden av kanten av teppet;)

 

men vi måtte ta å avlivet henne nettopp, hun fikk svulst på hjernen. men hund og barn går kjempe bra, så lenge vi ikke blir for hysteriske og trur at hunder er rovdyr som tar babyer;) hehe vist dur forstår hva jeg mener;) men en boxer er jo i utgangspunkte mer barnevennlig enn en jack russel terrier, venninna mi har den rasen, de liker jo barn sier hund med de blir fort leie også og vil ikke bli mast på av barn lenge om dagen,

[Mone snart3barnsmor]

vi har boxer vi da, som er veldig snill og oppdragelsen er ikke noe i veien med...

- jeg hadde jenta mi i lekegrinn de første mnd, men gikk aldri fra hund og unge i samme rom, skulle jeg på do tok jeg med hunden, hehe... men ettervært la vi henne mer og mer på lekepledd på gulvet, han fikk alltid snuse når vi la henne ned, men så måtte han gå bort igjen... det var helt greit for han, men igjen gikk aldri fra dem sammen alene...

 

-hunden har aldri tatt en leke, helt utrolig, men han skjønner godt hva som er hva, men igjen passer godt på sine egene leker, noe som er viktig å lære barnet når hun/han blir større, hvem er hvem sine leker, nå er jenta mi 20mnd, å hun skjønner godt når vi sier det er hannes leker, men vi sier jo det samme til hunden da, at det er Tuva sine leker, så hun hører vi sier det samme til begge... utrolig hva dem skjønner...

 

mat på gulvet ja, han vær ille på det før vi fikk lillemor, men vi starte før hun ble født med å løre han at all mat på gulvet skal ligge der, eller plukker det opp, så fort vi så han snuse rundt etter smuler, fikk han beskjed om å ikke gjøre det å gå å legge seg i senga si... dette har vi nok tjent på, han tigger aldri mer uannsett om det er kyllinglukt i huset(ynglingsretten hans) han må pent vente, men den biten har det vært mye jobb med, men også viktig nå som ungen er større å har veldig lyst til å mate hunden, det er ikke lov, å han får også beskjed om ikke å ta imot, igjen, helt utrolig hvor mye han skjønner... han må alltid ligge i sengen sin når vi spiser middag....

 

-han får vell skjeldent være i fred egntlig.... men hun her er jo i bhg så hun er hjemme ca 4 og da går jo far i huset tur med hunden ca time, så er det middag, så hund og barn er vell ikke på gulvet sammen før ca halv seks, å hun legger seg jo sju, så er jo ikke lange tiden det er snakk om, men det eneste er at hun ikke har lov til å gå i sengen hans, den får hun ikke borti, da tar vi henne bort, å det merker jo hunden at vi gjør dermed slipper han "jage" henne bort selv. nå skal det sies at hunden her i huset er veldig snill og utrolig tålmodig med henne, hun får lov til alt, dra i ører og hale å alt, hun klatrer på han når han ligger på gulvet, å han bare ligger der, dem leke godt sammen, løper etter hverandre rundt spisestuebordet å sånn, kjempe morro for begge to... å det er jo det beste, men for all del, vi er alltid på vakt om det skulle være for mye støy.

 

den her ble vell en smule lang den kanskje, hehehe, men men.... fikk nå sakt åssen vi har det og gjør det da:-)

 

masse lykke til....

 

[skorpionfruen]

Ser du har fått mange fine svar her men velger å gi deg ett til. Jeg er da utdannet instruktør i lydighet for hund. ( trinn 1 da vel og merke)

 

Kan jo bare si sånn kort, at en hund greier dårlig å skille mellom sine og barnets leker. Det som ligger på gulvet er tilgjengelig. Dette kan selvfølgelig læres men det krever et enormt vedlikehold. Greier du det, kan du lære hunden hva som er lov og ikke lov. Feks ved å ha egne leker tilgjengelig på en plass og gjør en byttehandel når han henter noe som ikke er sitt eget.

 

Det er nok lurt å ha en plass til hunden når babyen kommer. Å gå å si nei hele dagen er forvirrende for en hund, da er det bedre og gi en "kontrabeskjed" eks, slipp, gå på plass. Sier man bare NEI! uten noe påfølgende å gjøre som er lov er det vanskelig å slutte. Barnas leker trenger jo heller ikke ligge å slenge til en hver tid selv om dette ikke er så lett. Men begrens hundens aktivitetsområder inne deler av dagen dersom dette blir problematisk.

 

En hund spiser stort sett ALLTID det som faller på gulvet av mat. Finn

ut om dette er plagsomt for deg, og handle deretter. Er det plagsomt, la hunden ligge på plass/ i buret mens dere spiser.

 

Plassen/ buret er OFF LIMIT for barna. ALLTID! Der må hunden få ha sitt eget fristed og fra første dag er dette NEI for barna på lik linje som andre ting er nei for hunden. Det er veldig viktig for å få en harmonisk hverdag.

 

Hunder er som regel veldig flinke til å innrette seg etter nytt familiemedlemm Lykke til!

 

 

[trolla <3 <3]

Dette med leker kan jo løses ved at hunden bare har en leke tilgjengelig hele tiden. De andre lekene kan man bruke som belønning under trening e.l. Dersom hunden har bare en leke, vil det være ganske enkelt å lære den at alt annet er fy å tygge på...

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei der Vi hadde da en hund som overhode ikke kunne fordra barn,vi...Så vi måtte etterhvert la henne flytte til min mor. Men den hunden var litt interessant fra hun var valp. Deilig hund rundt tilregnelige voksne,- men utrygg rundt fulle, veldig gamle,veldig unge og psykisk ustabile folk...Kremt. På sine eldre dager for det meste, Hun ble 16 år.

Men,- det jeg ville gi av råd, skaff dere en lekegrind hvor bunnen kan heves fra gulvet opp ganske høyt. Det hadde vi og det var gull verdt. Egentlig fantastisk om man har hund eller ikke,- men spesielt i forhold til hunden. Da fikk hun lukte på barnet så mye hun ville, uten å komme skikkelig til. Også veldig praktisk som seng på dagtid og om du skal på do eller noe. Og barnet blir vandt med en lekegrind hvor h*n har alle lekene sine og kan kose seg.

 

La selvsagt barnet ligge på gulvet under kontrollerte omstendigheter,men like fullt la det ligge i lekegrinden og kose seg.

[M og Lille E]

Utrolig mange flotte svar, tusen takk! Selv om det viser seg at folk gjør ting ulikt, er jeg glad for å se at min "magefølelse" på hvordan hele situasjonen må løses ser ut til å holde stikk.

 

Amia m/September 09baby : Vår JRT er også tre år:-) Og, han har uten tvil vært babyen vår i tre år, så vi har de siste månedene gradvis skjerpet inn på hvordan vi forholder oss til ham, for å prøve å forhindre sjalusiproblemer. Ironisk nok har det resultert i litt plutselig separasjonsangst, som vi nå jobber med....puh...., men ellers er han en supergutt! Han er også svært glad i pipeleker og "bamser", så vi får se hvordan vi gjør akkurat det... Har termin 16. april:-)

 

Kjempelurt det med å introdusere babylukt før vi kommer hjem! Det skal vi virkelig gjøre!

 

lamor + andre: Enig i at det er minst like viktig å "dressere" barna:-) Her har man jo en enorm fordel når det gjelder egne barn, jeg synes alt blir mye, mye vanskeligere når det kommer til dette med å omgås andre barn - gjerne hvor foreldrene ikke har hatt hund selv og ikke er kjent med hundens natur. Det er vanskelig å skulle gå inn gang på gang å irettesette andres barn.....

 

skorpionfruen m bolle i ovnen: Du bekrefter mange av de tankene jeg opprinnelig satt med, og det du beskriver er et realistisk bilde av det man kan forvente av "gjennomsnittshunden", tror jeg. Vi får nesten bare se hvordan han reagerer, og ta det derfra. Med en rase som JRT er det kanskje også ekstra viktig å la hunden få styre mengden av kontakt med barnet - han er nok ikke den mest tålmodige, og jeg er ogå selvfølgelig opptatt av at han skal ha det best mulig hjemme - og kunne slappe av - dvs. trekke seg tilbake.

 

Uglemamma: lekegrind skal absolutt vurderes! :-)

 

Igjen, tusen takk folkens:-) Dette var virkelig nyttig!

 

 

[Gjest]

Min historie ang barn og hun endte ikke fullt så lykkelig som de over her....

 

Vi gjorde alt riktig, tok med ting (håndklær, bodyer etc) hjem fra sykehuset, lot hunden få hilse på babyen hjemme i fred og ro. Opprettholdt alt av turer osv, men jeg greide ikke å gi han den samme oppmerksomheten som tidligere pga amming osv.

 

Nå var hunden min 10år, og har vært "mammas" lille gullklump siden han kom til meg, han var lydig og gjorde ikke en flue fortred, tålmodig som få med andres barn og jeg var SKRÅsikker på at det ville gå såååå fint med en baby i hus.

 

Så begynte han å tisse inne, rive i filler bilen innvendig, bli urolig og rastløs, en dag helt uprovosert kommer han bort og knurrer grovt til lille frøkna som da var blitt 3 mnd.

 

Jeg blir redd og sender hunden til min far så han kan være der å se om han blir i bedre humør igjen. Men nei...han ble mer og mer fjern.

 

Ringer hundepsykologer, atferdseksperter osv, og de sier bare vi skal ta tiden til hjelp...Og gjøre alt mest mulig som før.

Tilslutt ringer jeg min vetrinær og hører med han, og vi hadde en lang og god samtale, tilslutt ble vi eninge om at Zicco overhodet ikke hadde det bra mer, han var blitt en nr 2, og det taklet ikke den gamle gråbukken min. Han ville også for alltid bli en nr 2 nå, og i å med at han hadde knurret til en forsvarløst barn helt uprovosert ble vi enige om at vi ikke kunne vente på at det skulle skje noe.

 

Den 13desember 2007 ble Zicco ført inn på de evige jaktmarker. Jeg var knust, det var ikke slik det skulle bli. Men nå har han det bra. Jeg savner han noe helt forferdelig, ingen kan erstatte han. Men barnet mitt er vitkigst.

[Mor til 3 søte små:)]

Hei!

 

Vi fikk hund ca et halvt år før førstemann kom til verden og det har gått veldig fint. Når vi har kommet hjem fra sykehuset med babyen har vi latt bagen ligge på gulvet og latt hunden snuse seg lei, selvfølgelig mens vi sitter på siden av. På dagtid har vi hatt babyen i lekegrind slik at hunden ikke kommer til. Hun er veldig kosete og kunne fint lagt seg ved siden av/nærmest oppå babyen dersom de hadde ligge på gulvet. Barna er ikke alene med hunden for selv om hun er kjempegrie skal en aldri stole 100% på dyr. Vi har hatt stort bur stående i gangen først slik at når hunden ville ha fred for barna gikk hun der og la seg. Vi lukket da buret slik at hun fikk være i fred for ungene.

 

Når vi har selskap eller mange andre små barn inne tar jeg også hunden ofte mye bort for å være på den sikre siden. Jeg vet at hunden og mine barn leker godt sammen, men vet aldri hvordan andre,nye barn oppfører seg. Hunden protesterer sjeldent ettersom barn som ikke er vant med dyr ofte blir veldig pågående og masete.

 

Vi venter nå tredjemann og er veldig glad for at barna våre får vokse opp med hund. De lærer seg og ta hensyn til dyr og begge viser stor omsorg for hunden vår:)

 

Lykke til!

[Sistah*G07*J09*]

Vi har en på 18mnd og en Bichon Frise på snart 3 år.

Så hadde hatt hunden i vel ett år før vi fikk baby

 

- Vi kjøpte lekegrind, slik at jeg hadde ett trygt sted å legge babyen fra meg når jeg f.eks. var på kjøkkenet e.l.

Da vi kom hjem fra sykehuset var det første vi gjorde, å sette bilstolen med babyen i, ned på gulvet slik at hunden fikk snuse og lukte på han.

 

- å skille mellom lekene er det verre med, vår hund tar alt, å stikker av med det under ett bord e.l. Men vi tar det bestem i fra han, å sier nei. så han skjønner hva han ikke får lov til og hva som er greit.

 

- Nå har mini begynt å spise selv, å da blir det jo seff. ganske mye griseri. Hunden har vi i buret sitt under hvert måltid, og når vi slipper han ut etterpå, så er han rimelig snar med å snuse og lete etter mat under kjøkkenbordet. Da får vi muligheten til å ta opp det hunden ikke skal ha, å legge igjen noen godbiter som han kan snuse opp

 

- Vår hund har det siste halvåret trekt seg litt i fra mini, men det går helt fint. Mini er faktisk ganske forsiktig med hunden de få gangene han stryker han. Mini er egentli ikke så opptatt av hunden, fordi han er jo vant til at den er der hele tiden, så er liksom gammelt nytt.

 

Ellers så er mini ALDRI alene med hunden, helt siden han var liten har vi alltid vært tilstede. Når mini lå på gulvet under babygymmen når han var liten, så la hunden seg gjerne under i lagmed. Mini reiv og koste med hunden, men virket bare som han syntes det var godt. Veldig tålmodig og snill hund

[babyi2010 - fødeklar-]

Man vet aldri hvordan det kan gå med hund og små barn sammen. Vi har en gutt på 2 og en leken fuglehund på nå 10 år og det går veldig bra. De er bestiser Før vi kom hjem fra barseln gjorde vi som noen har nevnt og ta med brukte bodyer o.l fra sykehuset. Med en gang mor og barn kom hjem prøvde vi å lære hunden å roe seg, sette seg ned og hilse på babyen når vi sa det var greit. Han fikk ikke legge seg på barnets pledd, skinn etc. Men også viktig hunden har et eget fristed hvor ongen ikke får gå til. Barnet må også lære

Hunden vår tar stort sett bare guttens leker når han føler seg oversett, så for vår del er det hans måte å si at nå vil jeg ha kos, leking, tur osv. Så for vår del er ikke det noe problem.

Vi har latt gutten vår etterhvert som han har blitt større delta i å gi hunden mat. Dette for å unngå at han skal beskytte matskålen og bli aggressiv ovenfor gutten. Men den flotte og snille voffen vår begynner å bli gammel og sær så jeg stoler ikke på han i det hele tatt og lar de aldri være alene. Ved første tegn til aggresivitet må desverre voffsen til dyrelegen. Man kjenner best sin egen hund, jeg tar ingen sjanse og synes det er viktig at man passer på. Altfor mange uhell har skjedd verden over.