Her finner du linken til en orgasmisk fødsel! ;)

[Ungspika_m_gutta]

http://www.orgasmicbirth.com/

 

Ehm, vet ikke helt hva jeg skal si jeg, er noe å tenke over i allefall (se filmen på siden). Høres snodig ut, men kan jo være litt sånn at kanskje vi har mer makt over vår egen fødsel dersom vi tar den (ser bort fra komplikasjoner osv), og kanskje sykhusfødsler gjør oss litt "syke"? for vi er jo ikkje det, vi er jo sterke fødekvinner ) Hiver bare denne ut for å lufte litt, og for at det i mine øyner var litt sært - eller?

[Nybakt tobarnsmamma]

haha, ja slike godlyder klarer ikke jeg å lage iallefall. var sært det der ja.

[VinterSol+2]

jeg kan egentlig forstå tanken, selvom sånne amerikanske sider ofte er lit.. tja.. over the top?

hehe

 

men altså; smerte og nytelse ligger veldig tett opp til hverandre i hjernen, og mange opplever feks nytelse ved smerte (eks spanking, tatoveringer, piercinger etc..)

 

Selv har jeg erfart at i de to fødslene jeg har vært gjennom, så hjelper det utrolig som dere sier å ta kontroll over fødselen, stole på at kroppen min vet hva den skal gjøre, og bare konsentrere meg.

 

første gang husker jeg feks at jeg syns det var DEILIG å presse (selvom det gjorde vondt) fordi kroppen min og jeg samarbeidet så utrolig godt, jeg fikk et sinnsykt adrenalinrush av fødselen, og var faktisk høy i flere dager etterpå... hehe.

 

tittet ikke på linken nå, men husker å ha vært innom siden tidligere. skal jammen ta en titt igjen og se om det står noe fornuftig der! hehe

[*toppris*]

vel... blir nok ikke jeg som ligger der og stønner når flere kilo skal ut;) hehe..

 

men de har rett i en ting da, at vi er skapt til å føde.. og kroppen vet som regel hva som skal gjøres..

[Ungspika_m_gutta]

Ja, de er kanskje litt vel mye

 

Ja, mange synes jo at røff og litt ond sex f.esk er det beste, så at smerte og nytelse henger tett sammen er nok ikke noe nytt. For meg blir det bare litt unaturlig å gå inn for å ha en orgasmisk fødsel på en måte.. Det blir fort borte og litt rart for meg. Men tenker på min egen fødsel, så bestemte jeg meg tidlig for at JEG skulle ta kontroll over smertene, og at de ikke skulle kontrollere meg.. Og innbilte meg at jeg skulle gjennom det værste i hele mitt liv, og rart nok, så ble jeg faktisk litt skuffet over at det ikke var vondere :-P Men var nok heldig, fødte uten smertestillende (ikke selvvalgt, hadde en styrtfødsel hjemme på 2,5 timer, kan jo ha noe med det å gjøre. Gikk så fort at jeg fikk ikke med meg noe )

 

Syntes også det var DEILIG å presse, endelig kunne jeg kjempe mot (eller med) de vonde riene. Men tenker bare at for min del, så hjalp det veldig med hvordan jeg brukte styrken i hodet mitt under fødselen og hvilke forberedelser og tanker jeg hadde gjort meg på forhånd. Og skjønner SELVFØLGELIG de som banna, skreik etter epidural og synes det var for j... Vi er forskjellig, og ikkje minst - vi har sikkert veeeldig forskjellige fødsler og fødselsforløp Aner jo ikke hva jeg vil si etter den jeg tikker mot nå.. Kjenner forresten meg veldig igjen i adreanlinrush, VinterSol og Ostepopen