Hvordan forbedre et forhold?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 3 år og har fått en baby sammen for snart 3 mnd siden. Hverdagen har satt inn og følelsene er ikke de samme.

Jeg irriterer meg så grønn over ting han sier og gjør enkelte dager, føler han er så forbanna sløv! Han er lat, trener sjelden, kler seg helt dårlig, tar ikke vare på utseendet sitt, dusjer sjelden, roter i huset, gjør sjelden husarbeid, får meg til å få dårlig samvittighet dersom han ikke får seg noe, styrer ikke like mye med babyen som han burde ( han mener jeg ikke slipper han til, når det egentlig er han som ikke gidder)

Når han blir sint ( forøvrig ofte, for småting) skriker han til meg, selv om babyen ligger rett ved siden av. Han har mao en veldig kort lunte.

 

Men han er flink å gi meg komplimenter og si at han er glad i meg. Men jeg er ikke flink å si det tilbake, uoppfordret. Og nå klager han på at jeg ikke "viser" følelsene mine like mye som han gjør.

 

Kan et sånt forhold fikses? Vi har et berg og dalbane forhold, opp og ned, hele tiden. Har veldig dårlig samvittighet for alt det her, at jeg tenker sånn om han som jeg gjør.

[Anonym bruker]

Utifra sånn du beskriver samboeren din hørtes det ikke veldig mye å kjempe for. Er du glad i han, da? Siden du ikke helt klarer å si uoppfordret at du er det.?

Har han noen positive sider i det hele tatt, bortsett fra at han er flink til å gi deg komlipmenter??

Nei, dette vet jeg ikke om er vits i å redde, hvis du føler det slik for han du bor sammen med. Les over hvordan du har beskrevet han en gang til. Og si at du ikke her fisker etter å få høre at du skal gå fra han!

[Anonym bruker]

Hei:) Ja, det kan det nok, men det høres ut som dere må sette dere ned og snakke sammen. Prøve å holde det på et saklig nivå, og ikke skrike til hverandre.

Prøv å fortell ham hvordan du har det, og hva du føler, snarere enn å komme med anklagelser, som at han er lat, sløv, roter, ikke styrer med babyen....

Jeg har tatt meg selv i å "ta over styringen" når sambo har holdt på med babyen, fordi jeg har laget meg mine rutiner, og syns at dette er den beste metoden. Men fordi om han gjør det litt annerledes, er det ikke nødvendigvis feil. Og, ja, det går helt fint, selv om ungen ikke har på seg matchende lue og jakke når vi skal ut på tur. hehe. Jeg har gitt min samboer beskjed om å si fra hvis jeg blander meg når han styrer med babyen, og at han heller skal spørre om det er noe han lurer på. Vet ikke om dette gjelder for dere, men kan høres sånn ut, siden han syns du ikke slipper ham til. Kanskje det kan være en ide at han tar kveldsbad og kveldsstell? Da må du la ham få gjøre dette, uten å blander deg.

Og så kan du kanskje hinte om at det muligens blir mer på ham, hvis han tar seg en dusj, og hjelper til i huset? Hva med deg selv? Er du flink til å fikse deg for ham, eller suser du rundt i ammetåka, i joggebukse og uten sminke?

Til slutt vil jeg si at du kanskje bør bli flinkere til å vise at du bryr deg (hvis du gjør det). Hvis du syns det er vanskelig å si du er glad i ham, kan du vel vise det? Gi ham en klem, stryk ham over håret i det du passerer ham....

[Anonym bruker]

BEVISSTGJØRING! Orker dere se hverandre med den andres øyne, fortelle hverandre ærlig hva dere ser og føler? Tåler dere det, er det håp om at dere kommer mye nærmere hverandre og kan få et skikkelig godt forhold! Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg er flink å pynte meg ja, selv om jeg er en travel småbarnsmor. Sminker meg, trener når jeg har mulighet og kjøper nye klær nå og da.