den berømte sommerferien...

[Anonym bruker]

Og så nærmer det seg sommerferien......og biomor vil vite når vi skal ha barna! Kjenner at det knyter seg i magen bare ved tanken på å ha stebarna hos oss 14 dager sammenhengende:(

Noen andre som føler det slik?

[Anonym bruker]

Knyter det seg i magen på far også?? Eller kan det kanskje hende at han ønsker å være sammen med barna sine 14 dager i strekk? Kan ikke du jobbe og han ha ferie med sine barn hvis det byr deg sånn imot da?

[Anonym bruker]

Spørsmålet mitt var faktisk ...om det er noen andre som føler det slik som jeg! Du har det SOLEKLART ikke sånn som meg!!!.............

[Anonym bruker]

Jepp, jeg føler det også sånn som det. Blir helt svett bare av tanken! Og de skal i tillegg være med oss til mine foreldres hytte hele perioden. Pes ass. Vet du forresten om "reglene" sier at de skal være hos oss 50 % av sin sommerferie hvis vi har 50/50 fordeling fra før? De har jo 2 mnd sommerferie, vi bare 5 uker. Det er et hæ..... å ha de tråkkende rundt oss når de har skolefri, de klarer ikke å finne på noe selv... Moren har 2 mnd fri hun også...

[Anonym bruker]

Jeg leste klart og tydelig at du spurte om det var flere som hadde det som deg, ble litt provosert bare.

Beklager at jeg ikke ser problemet ditt, ingen som tvinger deg til å ha ferie de to ukene...

 

[Anonym bruker]

Så du over her mener da at hi ikke skal ha ferie med sin mann da?

Jeg vet ikke hva faren mener i denne saken?

Jeg er så heldig at mitt stebarn ikke vil til oss lenger. Han er så til de grader bortskjemt, at settes det så mye som EN grense for noe, da vil han heller være hos mor og stefar, der alt er lov.

Vi har ikke hatt han på et år. Min mann sier det bare er deilig, da det ikke var annet enn krangel fra a til å med biomor & stefar. Vi har to nye barn å ta oss av, så dette er drømmen:)

Skjønner hi godt og føler med deg.

[Anonym bruker]

Det er vel fortsatt 3 uker ferie igjen?

Ikke mere unikt for par med særkullsbarn å måtte dele opp ferien enn gifte par?

 

Det er sikkert vanskelig å skulle på ferie med partnerens barn, jeg ble bare utrolig provosert på farens vegne.

Beklager og lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg mente par med felles barn selfølgelig...

[Anonym bruker]

Det er ingen her som vet hva faren mener, så du får vente med å bli provosert på hans vegne:)

[Anonym bruker]

Det er vel hormonene som herjer og lett får meg provosertom dagen da kanskje... Jeg skal ikke uttale meg mer i denne "debatten" nå..

Kan heller sette stor pris på at jeg slipper å ha akkurat disse bekymringene...

 

Ønsker dere igjen lykke til og håper det blir en ålright sommerfere for dere alle... Stor som små

[Anonym bruker]

Min mann er selvsagt innstilt på å ha stebarna(to gutter 12 og 16) når han skal. Men, han som meg "gleder" seg ikke til sommerferien. Det er et voldsomt styr bare når vi har de annenhver helg. Den eldste gutten har ADHD og er Veldig krevende. Han har et voldsomt sinne og blir veldig lett aggressiv. Dette er slitsomt! De er begge vant til å gjøre som de vil hos mor, og har aldri vert vant til å ta i et tak hjemme. Med det, så mener jeg vanlige gjøremål som å rydde opp sine egne saker, hjelpe til med enkle huslige ting, og ikke minst sin egen renslighet. Til tider så er det vemmelig å få de i hus. Vi må starte helgen med dusjing,negleklipping, klesvask og hårklipp. Frustrerende!

Min mann og jeg alene skulle ha klart å takle det hele bedre dersom det bare var oss to. Men, vi har to små felles barn som også skal ha sitt. Det er vondt å la de måtte oppleve den agresjonen og den munnbruken som til tider tar mye av helgene våre.

De somrene når vi har hatt guttene, så er vi utslitt allesammen,og har virkelig bruk for ferie. For FERIE det er det IKKE når vi har stebarna hos oss!

Og, jeg kunne nok sikkert ha jobbet når guttene skal vere her. Men for det første så har jeg ikke jobb (Jeg er hjemmeverende av den grunn at den yngste av våre barn ikke kan vere i BH pga. helse/sykdom), og det hadde ikke vert forsvarlig at min mann skulle ha vert alene med de 4 barna over lengre tid, pga. nettopp den eldste sønnen sine utbrudd/og krav. Synest det er drøyt å måtte be om barnevakt av andre for at hans særkullsbarn skal vere hos oss, og jeg selv skulle ha reist på jobb. Uaktuelt for oss!

 

 

[Anonym bruker]

Slik har jeg det med hver eneste høstferie, annenhver juleferie, hver eneste vinterferie og nesten hver eneste påske, og neste hver eneste 17 mai og pinse, samt at vi har da barna hans hver eneste sommerfeire fra første skolefridag til siste, men det hender mora låner dem en ettermiddag og muligens en helg på sommeren. Han har alle skoleferie i tillegg til samværshelgene.

Mora vil ikke bruke ferie sammen med dem, for hun trenger jo lit avlastning hun har dem jo tross alt hele året, minus annenhver helg og hver bidige skoleferie. Ofte hun ikke har dem i helgene sine heller, som oftes er de hos faren sin, og er ikke han tilgjengelig så blir hun ofte sint.

Jeg gruer meg ofte, men er tapper og sier til meg selv at det ikke er barna sin feil. Men det er fryktelig vanskelig å få gjort ting som jeg har lyst til å gjøre sammen med min mann. Det blir stortsett ti lat jeg går alene, for ingen er villige til å sitte barnevakt for den gjengen.

[Anonym bruker]

Oj, det var ekstremt! Og godt gjort av deg å være så tapper...

 

[Kreoline]

Er det mulig at stebarna hadde roet seg ned om du og de yngste barna hadde reist vekk. Jeg mener absolutt ikke at det er din feil at stebarna oppfører seg slik de gjør hos dere. Jeg mener ikke at de skal ha noe rett til å drive deg ut av huset, jeg mener mer at sommeren er for kort til at du skal måtte ødelegge ferien din p.g.a. stebarna. Ta med de yngste en langhelg eller en uke til mormor og kos dere der, det hadde jeg gjort.

 

Med all respekt for de foreldre som har barn med ADHD, men mange av de barna som har denne diagnosen, har fått den grunnet hjemmeforhold. Det er veldig synd at dette er blitt en diagnose man slenger rundt seg for de som faktisk har denne diagnosen. Jeg har lett for å mistro en slik diagnose når jeg samtidig hører om en hjemmesituasjon som ikke høres helt bra ut.

 

Og det jeg reagerer mest på er at en gutt på 16 år får lov å ødelegge annenhver helg og sommerferie, det er han for gammel til og det er på tide at oppførselen han får konsekvenser.

[Anonym bruker]

Vet du...jeg lurer jo på om disse barna ikke respekterer far og stemor...og hvorfor gjør de det evt ikke?

 

Min sønn har totalt andre regler hos sin far enn hos meg. Det vil si her hjemme må han jobbe hardt med lekser, hjelpe til i huset, dusje annenhver dag ol..og vi har klare regler på det! Mens hos pappaen gjør han mye som han vil. Ser på tv, "glemmer" lekser, gjør ingenting i huset, dusjer kanskje en gang mens han er der (onsdag - mandag annenhver uke)

 

Men han forstår forskjellen, og godtar at reglene er annerledes her. Lite trøbbel. Kanskje far her burde sette seg noen klare grenser for hva en gjør eller ikke gjør mens de er der. ADHD eller ikke - unger trenger grenser - også de som er 16. Og kanskje spesielt de som har ekstra vansker.

Det er ikke sånn at barna lager reglene og gjør som de selv finner for godt. Men dersom de ikke har regler å forholde seg til så gjør de jo selvfølgelig det mest behagelige for egen del..det ville vi også gjort dersom ingen stilte krav til oss...

[Anonym bruker]

Er det mulig han på 16 rett og slett burde få velge om han vil 14 dager til pappa på sommeren og at mor(bio) faktisk må godta det hvis han ikke vil?? Han trenger ikke akkurat pass 24 t i døgnet...

Han på 12 skal vel forsåvidt høres han og, men kanskje han hadde oppført seg annerledes/bedre om storebror ikke er der?

 

Bare en tanke jeg gjorde meg her og nå, mulig jeg er helt på jordet, men jeg tror ikke jeg kommer til å nekte mine barn å være hjemme istedet for hos far når de kommer opp i den alderen...(om det er det de ønsker)

[Anonym bruker]

Med all respekt....du høres ut som om du har orden på sakene hjemme hos deg selv, og det er flott!

Vi også har det! Vi har orden på ting. Vi har regler, og vi prøver etter beste evne å bygge et godt grunnlag for fellesbarna våre i form av oppdragelse og regler. Og, det funker! Jeg sier ikke at alt går på skinner, men vi har det godt sammen som en familie. Men, når særkullsbarna hans kommer til oss så rakner alt. Vi har regler også da, og jeg har ikke tall på alle de alvorspratene vi har hatt med eldstemann om hvordan vi har det hos oss, og hvordan vi faktisk forventer få litt igjen for alt vi gjør for dem(og da mener jeg ALT vi har gjordt for dem, vi har prøvd etter alle kunstens regler å få ting til, men det går ikke.)

I innlegget ditt får jeg inntrykk av at du mener vi er for slappe med regler osv. Der tar du skammelig feil!

Det er lett for andre å si hva en skal gjør og si til barna. Men det er f.... ikke godt å sette det til vrks alltid.

 

[Anonym bruker]

Spørs om du synes det er så jævlig den dagen det skjærer seg med deg og mannen din, og du sitter der med de to ungene dine som aldri ser faren sin, fordi han synes det er bare deilig å slippe samvær... Kanskje han bare skaffer seg et par nye barn igjen?

 

Stakkars stebarnet ditt, han følte seg neppe særlig velkommen, så godt for ham å slippe samvær med dere mer...

[Anonym bruker]

Ikke at jeg egentlig har noe med det og det har ingenting med denne sommerferien å gjøre, men har dere prøvd familieterapi noen gang? Dere fire, du, far og stebarn?

 

Vi slet med mange av de samme problemene og prøvde og det hjalp. Sunt for både barn og foreldre å måtte prate med en utenforstående.

Men man må self ha tid ork for det kan bli en lang prosess

[*-*]

Det var en lenge opp her som spurte om regelen var at man måtte ha særkullsbarn 50/50 i sommerferien hvis man hadde dem 50/50 resten av året. Jeg ville vel tenke at det er naturlig? Barn som bor 50/50 bor jo like mye i begge hjem, så det bør vel i så fall være en spesiell grunn til at de plutselig bare skal være i ett hjem hele sommeren. Det må være sånt som de voksne i hjemmene avtaler med hverandre av praktiske grunner. Selv om mor har fri to måneder på sommeren så vil jeg ikke tenke at det automatisk skal være sånn at hun da skal ha barna hos seg hele sommeren. Det kommer an på hva mor syns, hva far og barn syns, og ikke minst hvor gamle barna er og hva slags ordninger man har til barnetilsyn. Er de barnhagebarn så kan de jo gå i barnehagen utenom tre sammenhengende uker. Og to uker ferie med barna hver er jo naturlig å ta for de fleste foreldrene uansett. Hvis en av foreldene har mye mer ferie og ønsker å ha barna hos seg i den tiden, så bør man jo jenke på 50/50 på sommeren. Skolebarn har jo også tilbud som SFO og sommerskole, så det går an å også fylle et par uker med det. Jeg tenker at man kan forvente at foreldrene i utgangspunktet tar to uker ferie med barn hver, de andre fire ukene fordeler man som man har fordeling resten av året, men er fleksible hvis noen har ønsker eller noe åpenbart passer bedre for barna.

Men syns man nødvendigvis kan forvente at den ene forelderen har barna mye mer enn vanlig fordeling selv om den forelderen har mer ferie dersom forelderen selv ikke ønsker det. Om du skjønner hva jeg mener.

[*-*]

Mente at man nødvendigvis IKKE kan forvente at den ene forelderen tar mye mer enn vanlig fordeling på sommeren fordi hun eller han har lenger ferie - så sant det ikke er noe forelderen selv ønsker eller det er uløselige problemer med barnepass.

[Anonym bruker]

2 uker er ingenting i forhold til de 3-4 ukene vi har stesønn. Far påstår selvsagt at han vil ha sønnen så lenge og mere til, men når han allerede setter ungen foran TV og data etter kort tid, tror jeg INGENTING på at det er det han vil!

[Anonym bruker]

Det er helt sikkert forskjell fra familie til familie - og ikke minst; hvordan man fungerer sammen. Enkelte av dere som har skrevet over har tydeligvis utfordrende familiesituasjoner, og da forstår jeg at ferie kan være noe man ikke akkurat gleder seg til.

 

Hos oss er det slik at vi har hans tre barn halve skoleferien (4 uker). Mine tre er hos oss hele ferien. Annethvert år er barna hos oss de første fire ukene og annetghvert år de fire siste ukene. Det vil si at vi enten begynner ferien før de kommer eller avslutter etter at de drar. De får en helt "normal" sommer sammen med oss; litt ferie og litt SFO/hjemme alene . akkurat som mine barn som er hos oss hele sommeren.

 

Nå er vi heldige fordi vi liker hverandres barn og alle går godt sammen - både barn-barn og barn-voksne. Det er derfor ingen utfordring i det å være sammen over lengre tid. Faktisk skulle jeg ønske vi hadde mer tid sammen, mer samvær gjennom hele året.