Problemer med pappas kjæreste...

[Anonym bruker]

Det hadde vært fint om et "objektivt" syn på mitt problem.

 

For 3 år siden så døde mamma pga kreft. Jeg hadde et veldig nært forhold til henne og min far. Det tok ikke mer enn 3 mnd før pappa hadde funnet seg en ny. Jeg aksepterte dette, selvom jeg syntes det var litt tidlig. Dette forholdet ble slutt pga at den nye kjæresten til pappa ville bli samboer, noe pappa ikke ville. Han fant seg igjen en ny kjærste, bare etter 2 uker. Hun virket til å begynne med veldig hyggelig. Vi dro til syden sammen, familien min og pappa og hans kjæreste, og hadde det veldig fint. Etterhver begynner jeg å ane at denne dama som pappa har funnet, bare vil være med ham og ikke dele han med noen andre. Og dette har bare blitt værre jo lenger tid dem har vært sammen. De har kjent hverandre i snart 2 år og det er ikke ønske om noe samboerskap, hverken nå eller i fremtiden, har min far fortalt meg. Det er jo selvfølgelig ikke denne dama sitt ønske, men jeg tror pappa har sagt klart ifra.

 

Jeg har et veldig stort problem med denne dama. Jeg liker henne ikke. Jeg er heller ikke alene om dette. Begge brødrene mine har det samme problemet og de fleste av mamma og pappas venner og familie, som har møtt henne, mener akkurat det samme.

 

Hun trenger seg på i alle sammenhenger og de få gangene vi bare vil være familien til middag, så lager hun et problem ut av alt. Hun ringer og kontrollerer flere ganger i timen. Hun griner og er visst veldig destruktiv. Pappa har to eller tre ganger prøvd å gjøre det slutt pga hennes psyke, men da skal hu ta livet av seg og er veldig i psykisk ubalanse. Det ender bare med at pappa må bort til henne å trøste a.

 

Vi har snakket med pappa om dette og at han må bli kvitt henne før problemene blir enda værre, men han synes så synd på a. I det siste så tar han henne i forsvar også...

 

Jeg har sagt klart i fra til min far at hun ikke er velkommen hjem til meg. Jeg har to små barn og vil ikke at de skal få et forhold til et sånt psykisk ustabilt menneske som kun er opptatt av seg selv.

 

Hvordan synes dere jeg forholder meg til henne? Jeg har gitt henne mange sjangser, men hun ødelegger det tilstadighet. Nå vil jeg ikke gi henne flere. Hun er tross alt et voksent menneske.

 

Gjør jeg det vanskelig for min far? Forholdet til han har blitt mye dårligere etter at hu dama kom inn i bildet. Hun vil nemlig ikke at han skal være med familien sin uten at hun er til stede. Det synes jeg er helt sykt. Jeg har aldri tatt dette direkte opp med henne fordi hun er veldig manipulativ og sippete. Hun begynner å grine for den minste lille ting, og det fikser jeg ikke.

 

Jeg mener at pappa bør gjøre det slutt med henne, men han synes så synd på a. Hun har det så vanskelig, sier han. Men hun har faktisk god jobb, hus og fire unger. Det er vel ikke noe mer synd på henne enn oss andre her i landet.

 

Hva mener dere? Kjører jeg en for hard linje? Jeg er jo litt redd for at jeg skal få et dårlig forhold til min far.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes du gjør helt riktig jeg.

Mennesker som ikke mener godt og som forsøker å splitte en familie, fortjener ikke å bli tatt inn i varmen. Stå på for deg og din familie.

Pappa`n din burde også forstå at man ikke kan bygge et forhold på sympati for den andre. Mest sansynlig skjønner han vel det etterhvert.

 

Jeg har vært i samme situasjon som deg med min far, så jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det.

 

Ganske tidlig i livet lærte jeg meg selv og aldri ta vare på forhold til folk som bare var destruktivt. Og som aldri gav noe annet enn frustrasjon og sorger. Sånne mennesker trenger man ærlig talt ikke i livet sitt. Det er nok av fine ting å bruke tiden på.

 

Snakk med pappa`n din igjen om hvordan du føler det. Du kan jo feks. kun ha kontakt med han når de ikke er sammen.

Vet det ikke er lett, men henne høres det virkelig ut som om dere ikke trenger i livene deres.

[Anonym bruker]

Dette er din fars kjæreste gjennom 2 år. Jeg tror du må akseptere at hun og din far kommer som en pakke. Akkurat som det er en selfølge at du får være med i fammilieselskaper ol hos dine svigerforeldre er det en selvfølge at hun blir invitert i deres familiesammenkomster der din far er invitert. Hvordan ville du følt deg om du hadde fått beskjed om at bare din mann og dine barn var velkommen til din manns fammilie, ikke du?

 

Om hun er litt ustabil tror jeg ikke dine barn har noe å frykte. De har bare godt av å omgås mennesker som sliter med ulike ting og som har ulike sterke sider. Desuten kan hvem som helst bli fortvilet over å bli forsøkt frosset ut v kjærestens fammilie.

[Anonym bruker]

Hysteriske kvinnfolk henger seg på mannfolk som er sårbare og lette å manipulere. Disse mennene blir utnyttet og greier ikke å bli kvitt "kjæresten" igjen, fordi de blir redde når kvinnene reagerer så sterkt. Det er bare en måte som fungerer og det er å gjøre seg hard!

[† I Jesu Navn †]

Jeg tror ikke barna dine har vondt av å forholde seg til noen som er psykisk syke. Det er flott at de får se at vi kan være forskjellig og at det er ok. Jeg syntes du skal være koselig mot henne så lenge faren din er sammen med henne. Det er tross alt dette han vil, men støtt han på å slå opp med henne hvis dette kommer på bordet igjen.

[Anonym bruker]

Eller desperate mannfolk klarer seg ikke uten en kjæreste i mer enn 2 uker før de må få seg en ny?

[Anonym bruker]

Enig med anonym 14.00