Lar du ungene klatre på gravsteiner?

[Gjest]

Antakelig og forhåpentligvis er det ingen som gjør det. Og selv om det ikke er nøyaktig det samme: er det ikke utrolig respektløst å la ungene leike og klatre og bygge sandkaker på Tsunami-minnesmerket på Bygdøy også?

 

Likevel er det jo forståelig at det skjer - det står midt i badeløypa mellom Huk og Paradisbukta, og det er i akkurat passe høyde (for de av dere som ikke har sett det - det er en stor flat stein-struktur med bølgeformer i seg, i omtrent åtti cm høyde) og interessant design, som skapt for å fylles med vann og sand. I praksis er det som å ha en minnestein etter en katastrofe midt i Lekeland, og med utforming som ikke skiller den nevneverdig fra resten, ergo må man ekstrem-gjete ungene for å unngå klatring og lek og samlested for krabbefangst.Er plasseringa en oppfordring til å la livet gå videre eller er den bare utrolig mislykka?

[Gjest]

Ja selvsagt....de får rase rundt å hyle og vræle mens de robber gravene for roser og lykter... ;-)

 

Men et slikt monument blir jo ikke riktig helt det samme da...symbolikken med dette minnesmerket og barn som leker kan jo være litt fin også, nettopp som du skriver: at livet går videre, tross alt.

 

 

[Gjest]

Gravsteiner, selvsagt ikke.

 

Minnesmerker? Ja. Gjør det selv. Kommer jo selvsagt an på minnesmerket, da. Men et slik som du beskriver er ment for å brukes, det er faktisk best, spør du meg.

[Gjest]

Ja, nettopp derfor jeg synes det er litt kinkig - for det kan ikke være greit for dem som kommer dit for å minnes at minnestedet er avlastningslekeplass og (på sommeren når man faktisk kler av seg) avlastningsbord for barnefamilier med omfattende strandbagasje. Egentlig er det bare malplassert. I alle fall tenker jeg at om jeg hadde mista noen som var nær meg ville jeg hatt mye vanskeligere for å se den der "det er hyggelig at livet går videre" enn jeg har som utenforstående.

[Gjest]

Nå vet jeg ikke hvilket forhold du har til minnesmerkene du snakker om, men om du sjøl hadde mista noen, ville du syntes det var greit at folk brukte minnesmerket som grillunderlag? Det er nemlig ypperlig egna, siden det er den eneste noenlunde flate strukturen der. Livet griller i så måte videre, men med bismak, vil jeg mene.

[Gjest]

Vi har et her vi bor og det er det perfekte, enorme "klatrestativ". Kan jo bare relatere til meg selv, men vet om flere som døde der og svigerfar var personlig med (overlevde). Og han gleder seg over å se barna som klatrer.

Grillunderlag blir jo faktisk noe annet, spør du meg. Det var leking du nevnte i hovedinnlegget, var det ikke?

[Gjest]

Lek er en ting og helt greit for de fleste, for det er jo ikke en grav uansett. Men avlastningsbord, grillplate??? Litt over grensa.

[Gjest]

Ja, det var det som var greia i går - men jeg ser jo hvor lett det er å ta det et steg videre. Derfor lurer jeg - stoppa ungen fra å klatre fordi vi kjente veldig på at det ble feil, men neste ungen som kom diltende med søndagssløve foreldre oja rundt oppå der som om det var en vanlig lekeplass-konstruksjon, og det kjentes ikke bra ut.

[Gjest]

Sitat fra talen ved avdukinga av minnesmerket:

"Dei som står bak dette, vil at det skal få vera noko inkluderande og ope omkring denne staden. Det opplevest riktig. Det skal få vera eit minnesmerke vi alle skal få kjenna tilhørighet til. Spesielt skal det få vera ein stad for sorgbearbeiding og refleksjon for dei som i sine liv har hatt traumatiske opplevingar og tap. Og det er det mange av oss som har hatt."

 

Ja - inkluderende og åpent. Full pott der.

Nei - sorgbearbeiding og refleksjon er ikke det som slår en mest...

[Gjest]

Tror uansett folk flest tar sorgbearbeiding andre steder enn på en offentlig plass uansett. De fleste har jo en grav å gå til, men jeg merker selv at jeg synes det å stå der å tute over farmor blir helt feil med andre mennesker rundt. Så jeg drar heller hjem til farfar når huset er tomt, setter meg i stolen hennes å snakker med henne og gråter en skvett.

faktisk så hadde jeg ikke hissa meg opp hvis noen småunger hadde løpt over grava hennes eller klatra på støtta heller for den del. Kansje blitt noe provosert hvis en gjeng hadde fyra opp engangs-grillen på gravstøtta, men tror ikke hun hadde merka noe til det ;-)

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Litt usikker på dette egentlig. For nå ble jo alle de Norske identifisert og "kom hjem" til sine pårørende. Dvs at alle har en grav å gå til.

Selv har jeg en venninne som kom hjem fra tsunamien og hadde mistet 50% av familien sin.

De har ikke noe særlig forhold til minnesmerket. Men et veldig forhold til gravene og til sjøen generelt.

 

Er vanskelig å ta stilling til dette egentlig. For vi lærer jo barna å oppføre seg ordentlig på kirkegården. Men et minnnesmerke, er liksom litt annerledes. Det ligger ingen begravet i jorden der.....

Det er godt mulig at plasseringen er ment for at barn skal leke og bevise at livet går videre. Dessuten vil jeg tro at for de som mistet barn så kan det være "godt" å se andres barn i full vigør.

 

Men egentlig har jeg ikke peiling, for selv har jeg bare (bortsett fra besteforeldre) pappa liggende på kirkegården. Og jeg har egentlig ikke det store forholdet til gravstenen heller. Kan like gjerne "møte på" pappa i skogen eller ved sjøen...

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Jeg lar ikke ungane mine klatre eller noe med gravsteiner...

Men ungane mine danser og hopper rundt grava til lillebroren sin.

De sier : Andreas har jo ingen og leike med.

Det står en bil der og den kjører de rundt med på grava hans, for den må jo bli brukt

 

Men minnesmerker? Nei de har ikke gjort det....

[Gjest]

Det synes jeg faktisk høres utrolig fint ut, at de "leker" med broren sin på den måten. Da får han fortsette å være i livet deres, og på en måte som er deres egen, som er barnets måte.

[cherry coke]

Klatre på gravsteiner...Nei.

Minnesmerker? Tja..kommer vel litt an på minnesmerket vil jeg tro=)

[erteposen + 4]

Nei, hverken gravsteiner eller minnesmerker. Jeg har ikke sett dette monomuntet med egne øyne, men vet en at det er et minnesmerke så lar en vel ikke barna klatre?

 

I Bergen er det er lignende problem, et minnesmerke med navnet til de som fallt under et angrep i andre verdenskrig eller så var det sjøfolk som ble drept i samme krig. Det er en halv kule ca 1,5 med på det høyeste som ligger helt ubeskyttet der folk går. Det er så lett at barna tar fart og klatrer, og nå er nesten navna slipt bort.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Gravsteiner nei. Minnesmerker nei. Tror jeg. Har ikke vært borti den problemstillingen enda. Men synes det er stor forskjell på en grav og et minnesmerke da. Det ligger jo faktisk noen fysisk gravlagt under en gravstein, og det gjør det jo ikke under et minnesmerke.

 

Men så er det jo det da, at hvis et minnesmerke står rett i leke-sonen som du sier da, så er det jo klart litt vanskeligere. Er jo ikke sikkert man er klar over at det er et minnesmerke heller. Hmm.. jo tror jeg synes at man nesten må forvente litt lek rundt minnesmerker, de står jo tross alt ute i public'en, mens på en kirkegård så vet man jo liksom litt mer hva man har oppsøkt da.

 

Også vil jeg legge til at jeg har ikke noe i mat at barn løper litt rundt på kirkegården og sånn da. De er tross alt barn. Men hadde jeg funnet en liten rakker som sto og dro opp alle blomstene på graven til broren min og knakk av gravlykten mens foreldrene sto og tvinnet tyggis så hadde jeg nok blitt rasende og kittet den ungen bort til sine foresatte med en minre egnet glose for en kirkegård ja..

 

 

[erteposen + 4]

Jeg likestiller heller ikke en gravstein og et minnesmerke, men det er nok mer problemsatisk med minnesmerker av nyere dato.

 

Det med kirkegårder er jo et alvorlig problem. Det er jo ikke så mange år siden en jente døde etter at en gravstein veltet over henne. Greit at en del er bedre festet i dag, men av sikkerhetsgrunner alene lar en ikke barn klatre på gravsteiner.

[fox`y]

gravsteiner: NÆI d får di ikke, ikke får de springe på kirkegåren heller. d er snakk om respekt rett å slett.

syns heller ikke d er fint når folk sitter på gravsteinene å røyker.