Rådvill!!

[:-))))]

Saken er den at jeg sliter i forholdet etter mange år med problemer. Selv om det, etter terapi, har blitt mye bedre, sliter jeg med de mange dårlige minnene som ikke vil forsvinne og som gjør at jeg ikke helt stoler på mannen min (ikke utroskap,men en veldig kontrollerende og manipulerende mann).

Denne uka prøvde jeg og ta det opp at jeg sleit veldig, men han gikk i forsvar med en gang. I den siste "krangelen"/diskusjonen klarte han til å med å slenge ut at hvordan skulle jeg klare meg uten han (litt riktig da jeg føler meg ganske avhengig av han av forskjellige grunner) og at jeg uansett ikke klarte å sette igang med noen av de prosjektene jeg har, det eneste jeg klarte var å ta husarbeidet (går hjemme med tre unger og tiden strekker ikke til men flyr avgårde...derfor kommer jeg ingen vei med de prosjektene jeg her, men føler selv at det egentlig ikke er noe hast på timen/dagen). Blir veldig såret av hans utspill og det tærer på en allerede dårlig selvtillit og dårlig selvbilde.

Jeg sluttet og snakke om meg og dagene gikk. Han tok ikke opp dette mer, men jeg var deppa hele uka og vet han merket det. Men han snakket om helt andre ting og latet som om ingenting var.

I kveld, dro han ut for å hjelpe en kompis med en kveldsjobb, for denne kompisen hadde nettopp mistet fastjobben sin og var deppa.

Men han unngår helt meg og mine problemer, fordi han vet så godt at det har med han å gjøre.

Hvordan skal jeg ta opp dette igjen uten at han blir sint. Orker ikke flere krangler nå....

[:-))))]

Er det noen dypere grunn til at han blir sint når du tek opp problem?

Han bør vel klare å kommunisere på en vaksen måte?

Virker for meg at han føler seg truffet.....føler han noen skyld i disse problema kanskje?

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Jeg tror det at, de prosjektene du har tenkt ut, er at HAN står i veien for deg og du klarer ikke å gjennomføre dem, for på en eller annen grunn så er det pga han du ikke klarer å gjennomføre dem.

 

Bli kvitt han, og oppnå dine mål.

 

Det er tøft og jeg selv har enda ikke klart det ;O(

[:-))))]

Et eller annet sted inni meg så lurer jeg på om du har rett. Men det er utrolig tøft å gjøre noe slikt, for så å lure på om man tok feil.

Men han er en del av det som har gjort livet mitt så råttent det er i dag, min eneste lykke er mine barn. Han har ikke vært alene om det, og jeg er nok en person som er overfølsom, derfor har jeg nok sakte men sikkert gått nedover. Men han er en person som er så sterk psykisk, og noen ganger føler jeg at han suger energien ut av meg på en eller annen merkelig måte.

Noen ganger skulle jeg ønske meg en pause mellom oss på et år eller så, slik at jeg fikk sett hvordan jeg kunne komme meg igjen. Men tror nok ikke det er mulig.

Tror jeg faktisk lever mitt liv akkurat slik min mamma levde det. Hun er også totalt avhengig av min pappa, og selv om ikke min pappa og min mann er helt like så har de endel likhetstrekk som er kontrollerende, litt manipulerende, flinke til å snakke for seg, tar mye plass osv.

Skremmende tanke...

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Men 1 ting jeg har lært meg med min samboer, er at. OM JEG er sterk i mine meninger, så synker han og hører på meg. Viser jeg han en eller annen form for tvilsomhet, så kjører han over meg.

 

Derfor så skal jeg ta den første sjansen mot mitt mål til høsten. Jeg skal begynne å studere, som han missliker, for nå sliter vi økonomisk, men han skylder på meg. Hallo det er ikke jeg som startet eget firma for 2,5år siden. Og har en gammel lastebil som må repareres for at den skal gå daglig. Han ser det ikke.

 

MEN jeg ser ihvertfall mine ønsker, og hvis jeg ikke følger dem NÅ, så har jeg tapt. F.eks sitter jeg og han hjemme og skal gå i fra hverandre, og jeg ikke fulgte mitt mål om å få meg høyere utdannelse, så har jeg faktisk tapt.

 

Jeg blir bare nødt til å lukke mine ører når han kommer med tåpelige komentarer, han mener det at jeg skal begynne på en lav stilling og jobbe meg opp, slik som hans mor har klart. MEN hallo dette var jo for 30 år siden, nå er det utdannelse som teller.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Må bare legge til, at han er helt fantastisk med barna, men han ser ikke mine ønsker, og vil ikke høre på meg. Han ser bare det hans foreldre har klart.

[:-))))]

Så flink du er, du virker sterkere enn meg. Men jeg føler meg altfor alene nå. Jeg har ingen venner, bare bekjentskaper. Ingen familie i nærheten som kan stille opp. Jeg har kun meg selv, og har ansvaret for tre barn hver dag. Vi har dårlig økonomi også, og dagene mine går med til barna og hjemmet.

Prosjektene min er på det kreative nivået og krever mye tid som jeg ikke har.

Disse forholdsproblemene våre er det som tapper min energi. Hvordan klarer du å legge planer når livet ikke er akkurat lyst?

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Nå vet jeg ikke helt hvor lyst livet deres er, men jeg har kunn meg selv jeg å, en mamma som hjelper i nøden, hun er ikke akkurat den som stiller opp hver helg. Hun må BES om det. Jeg har ingen venner, kunn bekjentskaper.

 

Jeg er gravid og har snart 3 barn jeg å, men skal klare dette, bare jeg følger mine mål.

 

Jeg fant meg jobb nå på sykehjem, begynner der til tirsdag, det er der jeg visste man kunne lett få jobb. Der og i barnehage. Jeg skal vise han at jeg kan jobbe, MEN det han ikke vet er at jeg skal takke JA til skoleplassen, for jeg ser at det er sikrere å begynne på skolen enn å jobbe som ringevikar, for da vet du aldri hvor mye du tjener. Jeg har tenkt å jobbe ved siden av skolen også. Så langt det går.

 

Går jo på skole nå også, generellstudiekompetanse, men tanken var å studere revisjon i halden, det er 2 timer vekke herfra, jeg la det bort, for han kan ikke flytte pga jobb. (SE jeg gjorde noe for HAN igjen). Det er ikke første gangen. Jeg vil også bli sosionom, men jeg kan ikke det pga at det er litt vel langt å pendle. Siden det er jeg som har hovedansvaret for barna.

 

Jeg har rett å slett lært meg å leve med han, han betaler jo regninger. Og uten min inntekt, så kan jeg faktisk gjøre det jeg føler for, han må uansett betale husleien og div regninger.

 

Jeg må bare mene det jeg mener. Oppnå mine mål. Han må jeg bare stenge ute. Regningene blir jo betalt uansett.