I morgen er det over.

[Anonym bruker]

Mitt forhold.

 

9 år sammen. 2 barn. Hver til sitt er skremmende. Tenk om livet til barna ødelegges pga dette? Familiebedriften vi har sammen med mamma blir nok satt på prøve. Jeg vet jeg skuffer mange.

 

Nå er det nok. Lei alle løfter om at han aldri skal gjøre det igjen.

 

Tviler ennå, men klarer man å leve i et forhold kun for barna?

 

 

[Anonym bruker]

Det er trist..

 

Men jeg tror ikke man gjør barna noen tjeneste om man er sammen bare pga. barna heller. Både mor og far skal ha et fint liv de også.

 

Jeg har gått fra samboren min, faren til barnet mitt. Tenkte de samme tankene som deg. Men fant ut at jeg ville hatt det frykelig trist hvis jeg skulle være sammen med han pga. barnet vårt. Den tristheten er jeg redd ville smittet over på sønnen vår etterhvert også.

Nå valgte imidlertid bf. å avslutte forholdet vårt helt, han valgte også å kutte ut sønnen sin. Det syns jeg er veldig trist. Men sønnen vår er så liten enda, at han vil ikke huske pappan sin. Å vi har det så mye bedre nå! Håper bare faren hans tar til fornuft etterhvert.

 

Men jeg tror ingen har godt av at noen blir kun pga. barna.

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Barn har det bedre med å være fra et ødelagt/brutt hjem, enn å være i et.

 

Velg det du føler gjør best for alle til slutt:)

[Anonym bruker]

det betyr vel ikke kroken på døra da? Hvis dere klarer å være venner og ha en god dialog vil det om ikke annet være veldig godt for barna.

 

Men dette kan også bli en vekker for ham. Han kan skjerpe seg og ting kan bli bedre :-)

 

Min mor dro med 2 barn etter 15 år sammen med ham. Ett år senere var han en ny mann, og vi en ny familie. Det var veldig sunt for ham å være alene, han ble voksen og lærte å ta ansvar. Han og mamma lever lykkelig sammen den dag i dag :-)

 

(vet jo ikke hvor alvorlig det er han har gjort da, men er han voldelig eller noe vil jo barna ha det best i et hjem hvor de ikke opplever at far slår mor o.l.)

[*juble juble*]

lykke til=) skal se at dere kommer til å klare dere fint... og barn er jo tilpassningsdyktige da!

 

 

[Anonym bruker]

En ting jeg syns er så trist nå sånne ting skjer er at det skjer så fort. SNAKK med barna og forbered dem. Det husker jeg mine foreldre ikke gjorde. Plutselig en dag sa mamma at nå skal vi flytte vekk fra pappa. Ta med de viktigste tingene deres for nå venter et nytt hus på dere en annen plass. Vi var jo helt forvirret av det som skjedde rundt oss. Så SNAKK SNAKK SNAKK med barna før du flytter/går fra han.

[Anonym bruker]

Ja, man klarer å leve i et forhold bare på grunn av barna. Men det er ikke det du vil, og du har tatt et valg. Jeg tror ikke det altid er negativt å holde sammen for barnasskyld om man er gode venner og vel forlikt, sånn at det bare er kjærestedelen som mangler. Men jeg tror det er negativt for barna hvis mann er lei seg, kjefter, krangler eller viser at mann ikke er venner.

 

Mange ganger må ta et stort steg for å krysse bekken. Mange små vil ikke ta deg over. Jeg håper du blir lykkelig og at du får det godt i ditt nye liv.

[Anonym bruker]

Hva skulle barna tjene på å leve i en familie der foreldrene lyver og bedrar hverandre?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er 18 år og foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var 7. Det var ei jævlig tid og det har vært mye dritt oppover årene, men jeg synes det valget de tok om å gå fra hverandre absolutt var det beste uansett. Det går nok bra for barna skal du se, bare gi dem tid og snakk mye med dem og til slutt vil jeg tilføye at det er utrolig viktig at foreldre ikke snakker stygt om den andre med barna til stedet, der har jeg fått høre hver dag og det er noe jeg fint kunne levd uten.

 

Lykke til!