Besøk på sykehuset

[Anonym bruker]

Hei..

 

Hvem kommer som de første besøkende på sykehuset etter eventuelt søsken? Tenker dere på dette?

 

Mor og far? Svigerforeldre?? Eller kommer de alle samtidig?

 

Er så redd for å såre noen, men ønsker ikke å ha dem alle der samtidig, syns det blir så mye stress. Jeg har selvfølgelig lyst til at mine foreldre skal komme først, men da er jeg vell skikkelig ego? i mitt tilfelle skal jeg ha planlagt keisersnitt...

 

bare lurer...kjempe fint å være ærlig ærlige mennesker er det beste som finnes!!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg skal være helt ærlig her, håper ingen kommer jeg.... Verken min mann eller jeg har nær familie her (2 timer unna er nærmest), så jeg håper det blir fredelig og stille de stakkars få dagene vi får være på sykehuset. Må vel sikkert innvilge noen timer til stebarna mine... Nå er jeg sikkert sær, men det bryr jeg meg ikke noe om!

[MammaTilToTette + spire]

Dette har jeg også tenkt litt på...Er så mange av vennene våre,spesielt mine som forventer å være av de første som kommer på besøk. For meg er ikke dette så aktuelt!! Vi har også familiene våre et stykke unna men jeg ønsker at mine foreldre(spesielt min mor) kommer i det minste. Og hans foreldre-helst på slutten av oppholdet. Men alle småsøsknene våre har jeg ikke behov for å ha på besøk på sykehuset. Ser for meg at det for kan bli litt for mye styr...

Føler meg ego for å ønske min familie der mer enn hans. Men er det egentlig så unormalt å ønske sine der etter å ha gått gjennom en fødsel for første gang??

[Anonym bruker]

Jeg syns det var kjempe koselig med besøk på barsel sist (selvom jeg på forhånd egentlig ikke ville ha besøk på barsel, men ombestemte meg mens jeg var der)

 

Men jeg er veldig glad for at ikke alle kom på en gang, først kom mamma, så sivgers å så noen venner. For meg hadde det blitt altfor mye med mange folk på en gang, selvom jeg så det var andre på føden som hadde hele slekten på besøk.

Syns det virket utorlig slitsomt.

 

For meg var det veldig naturlig at mamma kom først, hadde behov for å snakke med henne om fødselen og sånn. Så blir nok sånn denne gangen også.

Tror ikke svigers tar seg noe nær av det, svigemor er en veldig fornuftig dame. Som husker godt hvor sårbar man var den første tiden, så hun er veldig opptatt av å la oss få ro den første tiden. (Hun fikk nemmelig ikke det, å hun syns det ødla så mye av de første tiden med sine små.)

 

Det viktigeste er at man gjør det som er riktig for en selv.

Å som barselskvinner så har vi lov til å være litt egoistiske.

Vi skal ta hennsyn til oss selv da.

Det er vi som har vært igjenom en fødsel, å det er vi som trenger å komme oss. (Uansett om det er en naturlig fødsel, eller en keisersnitt fødsel)

Så det er vi som bestemmer om vi orker besøk og hvem man først vil ha på besøk.

(Selvfølgelig blir veldig forskjeld behanding blir feil, men så lenge begge besteforeldre sider får komme å besøke på sykehuset hvis de ønsker det, så skal den nybakte mor få bestemme rekkefølgen)

[Anonym bruker]

Synes ikke rekkefølgen spiller noen rolle, men det viktigste er at de ikke slår seg til for lenge, men har vett på å gå igjen...Fint med besøkstid. Da er en forberdt på at folk vil komme å hilse på! og det er jo koselig! Jeg for min del synes det var utrolig trivelig med besøk, og stolt av å vise frem nykommern. Men dette er jo opp til hvor god form hver enkelt er i og det da. 1. dagen er det greit at folk og fe holder avstend. Da er man jo ganske sliten etter et langt maratonløp!

 

Lykke til folkens!

Hilsen fra mamma til snart 3 jenter:-)

[Anonym bruker]

Jeg planla ikke så mye rundt dette, tenkte at det fikk vi bare ta som det kom og etter dagsform og sånt.

Snuppa ble født på ettermiddagen og da var jeg helt utslitt etter å ha vært i fødsel siden natta før. Da alt var overstått med veiing, måling, sying, spising, dusjing og sånt var det allerede blitt kveld og vi tok kun noen raske telefoner til de nærmeste og fortalte det viktigste og sa godnatt. Morgenen etter snakket vi mer i telefon og da avtalte vi fortløpende med de som ville komme på besøk. Da ble det helt av seg selv slik at faren min og stemoren min kom først, senere på dagen kom moren min og stefaren min og mine søsken. Et par venninner kom dagen etterpå. Samboer har bare faren sin i live og han bor veldig langt unna, så han kom ikke på sykehuset.

De som ikke kom mens vi lå på sykehuset kom i tur og orden etterhvert som vi kom hjem og det var ikke noe problem å ta det som det kom. Hvert besøk varer ikke så veldig lenge som regel, man er jo sliten og det er måltider og hviletider etc. Så man rekker et par omganger med små besøk.

[shabby]

Jeg har hatt to forskjellige opplevelser. Var veldig sliten m begge, men verst m den siste. Da ønsket jeg ikke besøk i d hele tatt. Med den først var jeg m på stua, men m nr 2 gadd jeg ikke gå ut av senga en gang. Hadde heldigvis enerom, så de helt nærmeste kunne se lille gull i senga si.

Jeg synes iallefall at venner kan vente til vi kommer hjem.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde 2 netter på barsel sist graviditet, og hadde besøk av foreldre den dagen etter jeg fødde. Gikk egentli veldig greit.

På mitt lokale sykehus er det vanlig praksis og tilbringe 4-5 dager, før man reiser hjem.

Denne gangen har jeg ikke tenkt å være på sykehuset mer en jeg må, og går fødselen fint, reiser jeg nok hjem samme dag, eller dagen etter. Bor bare 15 minutt fra sykehuset, så om det skulle skje noe, så er det bare å ta kontakt der.

Og da kan folk og fe komme på besøk hjemme hos oss om de vil...

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er veldig greit med besøk på barsel for da slipper jeg å varte opp med noe. Liker å få det overstått sånn at vi kan slappe av når vi kommer hjem.

 

Ellers har vi uskreven regel om at familien kommer første dag og venner neste.