Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #1 Skrevet 28. mars 2009 fordi jeg vil gå fra ham. Elsker han ikke lenger. Etter en årrekke med utroskap, løgner og voldsepisoder har jeg fått nok.. Følelsene mine er slett ikke de samme lenger, og jeg ønsker meg bort. Han kaller meg super egoist som ikke tenker på det barnet vi har felles, og mener h*n fortjener att mamman og pappan holder sammen.. Urk.. Så her er jeg fortsatt...
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #2 Skrevet 28. mars 2009 Dere virker som to store egoister og idioter begge to. Men jeg er enig i at barn skal få lov å vokse opp med biologiskmor og biologiskfar om det overhode er mulig.
Gjest Skrevet 28. mars 2009 #3 Skrevet 28. mars 2009 He he, han er utro osv og så godtar du at han påstår at du er egoist, setter deg ned og sier ok da, jeg blir for jeg vil i hvert fall ikke være egoist? Jeg har vokst opp med foreldre som holdt sammen i flere år pga oss barna, men jeg skulle mye heller sett dem hatt såpass selvrespekt at de turte å ta steget å gå ut offisielt med sine separate liv. Tenk på barnet dere har felles og tenk på hva slags forbilde du ønsker å være. Det er kjedelig å vokse opp uten noe skikkelig forbilde skal jeg si deg!
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #4 Skrevet 28. mars 2009 Kaller han deg egoist om det er han som har vært utro, lyger og driver med vold? Da syns jeg bare han får mene det. Ungen deres trenger ikke bo med en som bedriver vold mot moren hans.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #5 Skrevet 28. mars 2009 hvorfor dt om jg tørr spørre?? hvofor er jg super egoist? levd med denne mannen i mange år, og det har absolutt ikke vært lett.. Han har mye han sliter med, som dessverre kan gå uttover meg til tider? Er jg super ego fordi jeg har satt familien fremst i lang tid nå, men kjenner dessverre att det ikke strekker til lenger.. Hvem faen er du til å uttale deg om meg og mine!?!
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #6 Skrevet 28. mars 2009 Jeg er i allefall superglad for at min mor og far holdet sammen til tross for at det til tider stormet. Nå har det gått 30 år siden jeg var født og i allefall 15 år siden de hadde konflikter. Det blir bedre og bedre for dem.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #7 Skrevet 28. mars 2009 Stemmer det, siden jg ikke er villig til å gi han flere sjanser, mer tid til å ta seg sammen. Vet jeg høres svak ut, men henger godt sammen med hvordan jeg har hatt det de siste årene.. :-(
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #8 Skrevet 28. mars 2009 Jeg er det tilfeldige menneske du valgte å spørre om råd på et tilfeldig anonymt internettforum. Det er hvem faan jeg er.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #9 Skrevet 28. mars 2009 kaklehøna, det er akkurat det jeg tenker på. Vet med megselv att jeg også blir en mye bedre mor når jeg ikke er sammen med han.. Er akkurat som å gå rundt med en løkke rundt halsen. Mange ganger tenkt jeg skulle gått fra ham.. Men vil ikke han skal gå glipp av den fantastiske oppveksten til barnet vårt, men kjenner nå att jeg kan ikke bare tenke på andre hele tiden.. Trist :-(
Gjest Skrevet 28. mars 2009 #10 Skrevet 28. mars 2009 Huff, ikke la ham overkjøre deg da. Klart man gjerne vil prøve så langt det går å være sammen med den man er glad i, men du må stille krav. Har dere prøvd å få hjelp på familievernkontoret? Hvis ikke bør du si at du krever at han blir mer dit for samtaler hvis han vil ha flere sjanser. Noen ganger kan det hjelpe med at noen utenfra som ikke er følelsesmessig innblandet hjelper til.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #11 Skrevet 28. mars 2009 Spurte ikke om råd.. Trengte bare lufte tankene mine litt.. Hvis du ikke klarer vise noen form for empati, kan du vel til helvete heller holde kjeft! Gud forby noen skulle skrive noe du ikke liker! :S Herregud..........
Gjest Skrevet 28. mars 2009 #12 Skrevet 28. mars 2009 Det er forskjell på litt storm og slag, trusler og utroskap. HI høres ut som om hun opplever mer enn uenigheter omkring valg av fårikål eller kjøttkaker til middag ...
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #13 Skrevet 28. mars 2009 Kommer aldri til å skje..har bedt han om å søke hjelp for aggresjon sin og.. kom ikke langt med det... :-( Og nå orker jeg rett og slett ikke prøve lenger, som sagt, elsker han ikke lenger, og selv om han alltid kommer til å være vennen min, en jeg er kjempe glad i, så er det nok nå..
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #14 Skrevet 28. mars 2009 stemmer det kaklehøna.. skulle gitt hva som helst for noen smådiskusjoner om fårikålen, i steden for att fårkålkjelen kommer susende forbi hode mitt, og knuser barnestolen bak meg... :-(
Gjest Skrevet 28. mars 2009 #15 Skrevet 28. mars 2009 Jo, hvis han ikke er villig til å skaffe seg hjelp og påstår at det er du som er den egoistiske så synes i hvert fall jeg at du har gjort ditt. Jeg er ingen tilhenger av at man skal tåle hva som helst for å bo under samme tak.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2009 #16 Skrevet 28. mars 2009 Takk :-) kjipt å føle seg som verdens største egoist.. Så tusen takk :-)
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2009 #17 Skrevet 29. mars 2009 Det er klart han sier det.. Han sier hva som helst for å få deg til å bli :=) De vet hvordan de skal spille kortene sine disse pose og sekk mannfolka. Dessuten så skal du ALDRI finne deg i vold! Hvis du aksepterer det så lærer du barnet ditt det samme og de går ofte i samme mønster.
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2009 #18 Skrevet 29. mars 2009 Det forteller meg hvem du er EGOIST 17:02
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2009 #19 Skrevet 29. mars 2009 Må barre spørre. Veit han kva det betyr. Jeg hadde jublet for svaret egoist Hadde pakket på flekken og bet fammiliemedlem komme og hente deg. Rett før jeg hadde gått så hadde jeg sakt dette er egoistisk.
Gjest Skrevet 29. mars 2009 #20 Skrevet 29. mars 2009 En egoist er en person som setter seg selv høyere og foran alle andre. Du er jo ikke egoist fordi du tenker på fremtiden til barnet deres.. Utroskap er en ting, men vold er for meg helt uakseptabelt. Pakk sakene dine og si at du ønsker en bedre fremtid for barnet deres. En fremtid uten frykt for at pappa skal bli sint. Jeg er helt sikker på at vold avler vold. Vil du at barnet ditt skal føle at deres hverdag er helt naturlig og vanlig? At slik oppførsel er helt normalt? Gi barnet ditt en sjanse til en trygg oppvekst uten en tikkende bombe i samme hus. Masse lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå