Nummer to, eller ikke enda...

[Aurora jenta mi]

Vi har et barn fra før, en jente på tre år(april).Jeg begynner å få spørsmål om ikke vi skal ha nummer to snart.Men jeg har 2( muligens 3, om master) år igjen på studiet, og vi får ikke kjøpt hus før vi er ferdige.Bor forøvrik helt ok og har 4 soverom, men føler jo at vi "kaster" pengene ut av vinduet siden vi bare leier.Nå begynner venninder rundt meg å få nummer to-og søsteren min er gravid, pluss flere har akkurat fått baby.Så du kan si at jeg er en smule babysjuk.Uansett ville vi ventet slik at jeg ble ferdig med tredje året, og bare har et år igjen etter permisjon da.

 

Dette innlegget er kjemperart, burde jo ikke spørre fremmede om noe så seriøst, men synes det er godt med svar fra mennesker som er nøytrale, i motsetning til svigermor( mener vi må vente, klarte self å blande seg inn i det også..)mamma( når skal jeg bli bestemor igjen...) og venninder som maser i et.Jeg klarer ikke helt slå meg til ro før jeg får bestemt meg, og jeg må vite det nå helst, fordi vi i såfall da prøver igjen i nov/des, og det har mye å si for hvilke fag jeg velger fordypning i til høsten på universitetet.Venter vi går jeg for en tøff master, får vi en til nå så er jeg fornøyd uansett med 4 år på univ.

 

Hva synes dere? Jeg er 27,samboer og pappa til barnet vi har( og får..) jobber, men vi er ikke rike...men elsker barn og alt som har med barn å gjøre:)

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg ville ha kjørt på.

 

Jeg synes hensyn til aldersforskjell o.l er viktigere enn om man er ferdig å studere om ett eller to år.

 

Det er dessuten ingen sak å ha to barn mens man studerer, det er mye verre å være i jobb. Jeg fikk min andre i løpet av mastergraden, og det var null problem. Dessuten er det veldig bra å møte arbeidslivet med relativt store småbarn som er over de verste innkjøringsproblemene i barnehage o.l.

 

Men det som er helt klart er at du skal drite i svigermor, mor og venninner og gjøre det som passer best for deg og mannen. Jeg derimot virkelig anbefale deg å ikke la hvilket studium du tar bli bestemt av når du velger å få barn. Du klarer det du vil klare, og det er veldig dumt om et av barna liksom skal ha "skylden" for at du valgte annerledes enn du egentlig ønsker.

 

En annen ting er at det jo ikke er gitt at du blir gravid når du ønsker, eller at en eventuell gravditet går bra i første omgang. Så å legge opp livet etter NÅR et barn skal bli født tror jeg ikke er lurt.

 

[Aurora jenta mi]

Tusen takk for svar!!!Du skrev så klokt at jeg bare måtte lagre denne og vise til min samboer.Du har jo helt rett, spes det du skrev:"det er veldig dumt om et av barna liksom skal ha skylda for at du valgte annerledes enn du egentlig ønsker"...du har selfølgelig rett!..Godt å høre at det lar seg gjøre med master og to barn, og du sier noe der ang det at det er ok å være over den verste innkjøringsperioden før en begynner å jobbe.

 

Må bare si takk igjen jeg, du fikk meg virkelig på rette tanker, var så usikker og ble så påvirket av alle rundt meg her.

 

Da blir det å forsøke på nummer to , og så følger jeg vanlig plan om å fullføre skoledrømmen om en master i mitt ynglingsemne( nordisk litteratur)

 

Du er en knupp!