Gjest Skrevet 28. mars 2009 #1 Skrevet 28. mars 2009 Min dro forrige onsdag og blir borte i 5 (!!) uker, hehe... Det går bra enda, men tørr ikke å savne han;) Vet jeg kommer til å bli gal av det, hehe.. Men sånn innerst inne savner jeg han, vil bare ikke la det gå innpå meg:p Er jo jeg som fikk "bestemme" om han skulle ta denne jobben, så egentlig så er det ikke noe synd i meg:p Hvordan takler dere savnet av deres kjære?
Gjest Sekretøsa Skrevet 28. mars 2009 #2 Skrevet 28. mars 2009 Nei, det har jeg ikke, men må si dere er flinke som holder ut! Var alene på torsdag jeg, fra 7-22, holdt på å gå på veggen! Men klart, man blir vel vant til det )
hit og dit Skrevet 28. mars 2009 #3 Skrevet 28. mars 2009 Han er vekke fra tre til åtte veker. Dei lengste turane kan vera eit helv****. Første veka er hard, så blir det ein vane å vera aleine, sjølv om helgene alltid er litt såre. Siste veka før han kjem så er eg ekstatisk, og gleder meg veldig. Heldigvis er det sjelden han er vekke meir enn seks veker, for åtte som me hadde no i vinter var grusomt. Tida han er heime veger veldig opp for tidene han er borte. Det er så utrulig deilig å ha mannen heime heile dagen. For å få tida til å gå så drukner eg meg i skulearbeid, og prøver å finne på artige ting med jentungen på ettermiddagen. I helgene så inviterer eg venninner over på film om kvelden og frokost/lunsj på formiddagen.
Gjest Skrevet 28. mars 2009 #4 Skrevet 28. mars 2009 Takk for det:) Grunnen til at jeg "tar så lett på det" er at jeg har vært alene med jenta mi siden hun ble født og vant til å klare meg selv på en måte. Han er en SUPER stefar for datteren min, kunne ikke fått skrytt nok av han! Men tror det hadde vært verre hvis vi hadde hatt felles barn og han har vært en del av det helt fra starten, og vi har delt på alt:)
Soleie m/3 gull :) Skrevet 28. mars 2009 #5 Skrevet 28. mars 2009 Jepp her jobber sambo 4 på 4 av. Han kom hjem i går og skal nå være hjemme i 4 uker deilig:) Denne jobb perioden han har hatt nå har vært fæl. Jeg er gravid og er driiit kvalm, og å være her hjemme alene med mini på 15 mnd har vært ganske tøft. Ellers så er det sånn at jeg savner han masse, men vi snakker i telefonen hver dag, og så vet jeg jo at når han ommer hjem igjen så skal han være lenge hjemme:)
Gjest Skrevet 28. mars 2009 #6 Skrevet 28. mars 2009 Ja, jeg vil tro at det er den første og siste uka som er værst. Den første så er vel savnet veldig stort og den siste så gleder man jo seg så mye til de kommer hjem:) Men kjempefint at du har noe å henge fingrene i og at du ikke blir sittende for mye alene når han er borte:)
plastblomst♀♂♂ Skrevet 28. mars 2009 #7 Skrevet 28. mars 2009 Mannen min jobber borte i 2 uker og er hjemme i 2 uker. Jeg er i permisjon, så de siste månedene har vi bodd i den byen han jobber. Har vært veldig deilig å ha han hjemme så mye, men om to måneder skal vi flytte tilbake til hjemstedet vårt. Savner familie og venner veldig (bor 100 mil unna nå). Det blir nok litt uvant å være alene igjen i 2 uker, men kommer nok fort inn i rytmen. Jeg synes at helgene kan være litt tunge når jeg er alene, men ellers går det greit. Veldig deilig å ha han hjemme på heltid i 2 uker også. Savner han veldig de siste dagene, så jeg er glad det ikke er lenger enn 2 uker han er borte.
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 28. mars 2009 #8 Skrevet 28. mars 2009 Nja, sambo er bare vekke 2uker da, til vanlig. Akkurat nå skal han jobbe ekstra, noe som betyr at han skal være på jobb 6av 8 uker... Nå på mandag kommer han endelig hjem, men reiser ut igjen på søndag! Savner han selvfølgelig, men det er jo godt det også! Å ikke gå oppå hverandre hele dagen;-) Da er det jo SÅ deilig når de kommer hjem=) Og han ringer flere ganger om dagen. Er litt tungt med begge ungene alene (18mnd og 11uker), men det virker som at de merker at pappa er vekke, og at de da må være littt "snillere med mamma"=) Også kommer jo man fort inn i sine egne rutiner. Hvordan takler savnet? gleder meg til han kommer hjem, for da har vi (vanligvis) mange uker sammen som vi kan kose oss. Også tenker jeg at vi bare har godt av det=)
Trønderbærta Skrevet 28. mars 2009 #9 Skrevet 28. mars 2009 Min sambo er 4 uker på og 4 av, har jobbet slikt i ett år nå, og før det hadde jeg "aldri" vært alene, så var utrolig spent på hvordan det skulle gå, men det har gått kjempebra, godt å kunne klare seg litt selv også. Når det gjelder savn, så klart savner jeg han, noen ganger mer enn andre, men dagene går så fort (jeg jobber 10-16 hver dag), så nå er det mindre enn ei uke til han kommer hjem :-). Og på en måte er det veldig godt å savne han, for jeg setter så stor pris på han og det han gjør når han er hjemme, også om det er noe negativt så "ser" jeg det ikke, eller fokuserer ikke på det. Så nå ser jeg/vi fram til påska sammen, før han skal ha 2 ukers kurs før han drar igjen, gruer meg til akkurat den biten, men prøver å se det positive i det (ekstra penger, pluss hel hjemmeperiode neste gang)!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå