besteforeldre forskjellsbehandler

[Anonym bruker]

hvordan løser man det, bortsett fra å snakke med de involveret, for det er prøvd.

min mor liker ikke det minste barnet mitt. det er veldig tydelig når vi kommer på besøk, hun klemmer de andre og man kan høre at hun er gla d for å se de,men når minsten kommer får h_n en litt overfladisk velkomst. det er hele tiden fokus på at søsken er noe herk. minsten er litt bortskjemt,men en trivelig og sosial person. glad i sine søsken og venner. men det begynner å bi vanskelig å reise på besøk.minsten merker uviljen mot h_n. det er så mye mas om mat/oppførsel at minsten blir stresset og blir vanskelig.min mor mener hun må passe på at de spiser grønnsaker, sitter stille ved bordet i timesvis og snakker stille og rolig hele tiden.

min mor har vært imot den lille siden jeg var gravid, det har ikke skullet snakkes om og helst skjules.bare et barn vil på besøk, noe jeg synes er trist,men på en måte forståelig, selv hadde jeg et godt forhold til besteforeldre og skulle ønske barna mine hadde fått det samme. hvordan løser man dette??noen råd?? lignende erfaringer??

[Anonym bruker]

Ut i fra det du skriver er jeg usikker på om du har flere barn og at det er minstemannen din du skriver at moren din viser mindre interresse for?? Dersom det er riktig tydet kan det hende at moren din vier mindre oppmerksomhet til din siste fødte for å veie opp for at kanskje de eldste dine får mindre oppmerksomhet fra dere voksne etter at dere fikk et barn til? Den ble litt tung:-) Men jeg har selv en søster med flere barn. Og når hun fikk nr to var hun så opptatt av den lille at eldstemann ble litt "glemt" oppi det hele. Moren min følte da at det ble så urettferdig at hun viet nok mer oppmerksomhet til den eldste for hun syntes det var så sårt å se. Moren min var absolutt like glad i de to barna.... Bare en tanke:-) Vi blir jo litt tussete med disse spedbarna selv om vi som foreldre er like glad i alle barna våre.

[Anonym bruker]

om mine foreldre viser mer oppmerksomhet til min eldste, ev viser mer oppmerksomhet til kusinen dems så hadde jg blitt sinnsykt drit forbanna. jeg hadde sagt tydlig i fra og eg hadde gått til det steget at jeg hadde NEKTET mine foreldre å se mine unger om dem forskjellsbehandlet dem. det hadde selvfølgelig gått utover ungene mine at dem ikke fikk sett besteforeldrene sine men eg vil ikke ha noe av forskjellsbehandlig. nå er jeg sikekrt veldig opptatt av dette pga at mine foreldre er veldig opptatt av å være rettferdig. og dem er like glad i alle tre...

 

 

så mitt tips er å bare si at om du merker forskjellsbehandlingen en gang til så blir det null kontakt.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor bortskjemt denne minsten er.......egentlig? Kan det være sånn at han er veeeldig bortskjemt...? Så bortskjemt at bestemor føler at hun må kompensere litt for det ved å bry seg mest om de/den eldste? (fikk ikke helt taket på om du har et eller flere fra før, men samme det).

Det er ikke sikkert at det er det som er problemet hos dere, jeg bare nevner det fordi jeg har vært borti familier hvor barnet (oftest det yngste) er veldig bortskjemt. Da er det ofte vanskelig for andre, som besteforeldre og venner av familien å etablere et godt forhold til det barnet. Jeg kjenner det igjen selv også. Man har liksom ingenting å tilby og det er vanskelig å vinne barnets gunst fordi det er vant til å være den lille prinsen uansett.

Kanskje kan det være en løsning å jobbe litt med å få minsten mindre bortskjemt, da blir de gjerne lettere å like for alle, ikke bare for mamsen og papsen som elsker dem uansett.......

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg også på. Hvis han/hun er et skikkelig krapyl som bare pirker i søndagsmiddagen hun har strevd med og plukker ut godbitene, nekter å gjøre seg ferdig ved bordet, men seiler til og fra gjennom hele måltidet, får fordeler som storesøsken aldri fikk osv. Da er det kanskje vanskelig å bli glad i barnet...om man ikke er barnets mor? Jeg har hatt en liten slektning som var en terroropplevelse i et hvert familieselskap, og moren syntes det var greit at han var sånn. Alle grudde seg til selskaper der han skulle være til stede og pusta letta ut når han hylte seg i søvn eller når han skrek så lenge at mor måtte sette han i bilen og kjøre hjem. Han er voksen nå og en kjekk gutt, men det var IKKE lett å like han, og moren var sur på hele sin familie fordi ingen ville avlaste henne med å ha gutten på overnattingsbesøk. Hun drev også og sa at han ikke "ville" til mormor og morfar. Men det var ikke besteforeldrenes skyld! De utslettet alle egne regler for ikke å miste kontakten med barnebarnet helt, samme gjorde farmor og farfar.