Nå trenger jeg noen kloke mødres tips...

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 2 som har begynt å slå og klype meg... Så ler hun. Jeg holder hendene hennes og sier at sånt gjør vi ikke, men når jeg slipper fortsetter hun. I dag kløp hun meg i halsen så det var kjempevondt og i refleks røsket jeg henne bort. Hun bare lo...

 

Hva gjør jeg? Jeg forsøker å bare være rolig å si nei, men det virker jo ikke...

[Anonym bruker]

Jeg hadde innført "time out" på henne..vi gjør det på vår datter-hu er litt over 2år-noe som funker..vår gjør itte akkurat det men hu tøye grenser og ser kor langt hu kan strekke seg så derfor begynte vi med det..

Etter råd fra ei vi kjenner.. Funker for oss og ikke minst vår lille!!

[*toppris*]

forstår hun ikke hva smerte er kanskje? Kanskje hun ikke klarer å forbinde det at du sier det gjør vondt med faktiske smerter som gjør vondt? det at hun ler kn jo også være mangel på respekt. (ikke stygt ment osv!!) Rett og slett at hun gir en lang F i hva du sier... been there... sier bare en ting, konsekvens konsekvens.... det som har funket her ivertfall! (sikkert mange som angriper meg nå men...)

 

hadde tatt ett godt tak ved skuldrene og sett henne dypt inn i øynene og sagt Mamma får au! Mmma blir veldig sint og lei seg! Fy skam deg etc... Fungerer på min sønn.. han begynner å grine når jeg "tar" han... blir skikkelig lei seg.. så snakker vi om det etterpå... Men når det ikke har fungert sender jeg han på rommet, sier det samme men i tillegg skal hn være på rommet til han blir snill gutt. Og da komme rhan ut og er snill gutt;) nå tar det ikke lange tiden... sier også unnskyld og gir meg en klem:)

 

De forstår mer enn man skulle tro! Utspekulerte er de også

 

må bare prøve deg frem min sønn hadde en ekstrem biteperiode... men det gikk over;)

[Anonym bruker]

jeg har jo sagt au og det forstår hun jo... jag har jo forsøkt å si at det ikke er lov, og sånt gjør vi ikke. Men hun bryr seg ikke om hva jeg sier. Det eneste som hjelper av og til er hvis jeg sier at hun må være god med mamma. Da stryker hun meg på kinnet og gir en klem... Så det virker ikke som hun slår og klyper i sinne... Men det er akkurat som noe griper henne i øyeblikket som får henne til å klikke...

 

Er jo sikkert en slags trass og prøvelse, og kunne sikkert hatt bedre respekt for moren sin.

 

Men språket er jo ikke så godt hos henne ennå, så ikke alltid så lett å vite hvor mye hun forstår...

[mamma til fire små]

vi hadde en sånn periode da gutten var under 2 år. det som fungerte her var at jeg avviste han. sa at det han gjorde var vondt, jeg sa også at siden han gjorde sånn, ville jeg ikke være med han. snudde bare tyggen til og sørget for å bli opptatt med noe. f.eks noe på kjøkkenet eller på vaskerommet. han begynte jo selvfølgelig å grine, og ville ha min oppmerksomhet. etter kanskje ett min med avvisning, spurte jeg om han ville være snill, og det ville han jo. ble venner og unnskyld, og hele den pakka der. var ihverfall ikke noe vits i å bli sint og si at det gjorde vondt. da lo han jo bare av meg.

[Anonym bruker]

gutten vår som nå er to og et halvt hadde også en slik periode da han var rundt et og et halvt år. Så små barn forstår faktisk ikke (i følge hva jeg har lest) konsekvensene av det de gjør. De syns det er gøy å se reaksjonen når de gjør det de gjør... Men selvfølgelig, man må jo gi klar beskjed om at slikt ikke er lov.

Nå gjør han heldigvis aldri sånn lenger og er veldig opptatt av hvis mamma får au eller er lei seg. Så det er nok ikke lenge til hun forstår...

 

Tror det beste er å ta de vekk å prate rolig til de, men bestemt.

[Moderbodin har født]

Nå er det godt mulig noen kommer til å "arrestere" meg her, men det vi har gjort hvis dattera vår f.eks klyper, er rett og slett at vi klyper henne (forsiktig, men så hun merker det) på samme sted slik at hun kjenner at det der var ikke noe godt. (dette var før hun var så stor at vi kunne foklare henne).

 

Dersom det ikke funket så tok vi henne med og satte henne i trappa som en slags timeout. Hun hylte av sinne, men hvis hun prøvde å gå derifra satte vi henne kontant tilbake uten å si for mye. Kun at hun ikke fikk lov å klype og at hun måtte være snill jente.

 

Dette har fungert veldig greit...

[Anonym bruker]

Mange rare råd her ja, særlig deg over her; Moderbodin. Klype tilbake, hallooooooo. Da lærer hun jo at klyping er galt!!

 

Min sønn slår også litt og han er to åt;tro det eller ei, det er ikke uvanlg for 2 åringer. Fortsett med å være bestemt, ta henne i hendene og se henne inn i øynene og si meg bestemt stemme; det gjør vondt, slutt med det.

Det vil gå over, det lover jeg.

 

Kan fortelle deg at jeg har en jobb som gjør meg kvalifisert til å svare deg. IKKE klyp tilbake, IKKE gi timeout til ei så lita jente. På sikt vil det bare gjøre det værre; tro meg.

 

Lykke til

[Marimekko ♥2 gutter♥]

Moderbodin, du kan da ikke klype barnet ditt tilbake! Uansett om det er hardt eller ikke, det er handlingen som er poenget! Barnet ditt opplever da at mamma eller pappa, som er de viktigste personen i livet hans/hennes, gjør noe "slemt" mot de. Det er både sårende og ekstremt nedverdigende for et lite barn.

[zitapus]

Min gutt er litt eldre, han er nå 2,5 år. Siden han er morgenfugl så sitter vi ofte i sofaen om morgenen og ser på tv. Da er han av og til litt "voldelig" mot meg. Det som virker best her er at jeg sier at hvis du er slem mot mamma så vil ikke mamma være sammen med deg. Så går jeg inn på soverommet. Etter ca 1/2 min har han begynt å rope på meg og da er det lett å få han til å si unnskyld.

Ellers så har vi brukt skammekrok også, det fungerte en periode.