E-coli?

[Anonym bruker]

kan dere fortelle alt dere vet om det!

kan legen skjekke det?

har ei datter som har spydd noen dager med diare først og gått over til bare diare og det nærmer seg 3 uker nå

blir så redd!var til legen for ei uke siden,men fant ikke noe.mente da at det var bakterie.burde ikke det ha forsvunnet nå da?tror du legen skjekka hun med d helvetens e -colien?

[Anonym bruker]

Dra tilbake til legen med henne du.

Uansett er det bedre med en gang for mye enn en gang for lite.

Og ikke blir ting bedre av at du går og uroer deg.

Håper jenta di blir fort frisk !

[Anonym bruker]

takk.ja må ta meg en tur i morgen med hun.jeg har helt vondt i magen.så mange som har blitt syke og en som har dødd.grusomt!helt frysninger.skal aldri skje med mine prinsesser!

[Anonym bruker]

Escherichia coli (E. coli) er en av våre vanligste tarmbakterier. Bakterien finnes i mange varianter. Vi har omtrent like mange E. coli i tarmen som celler i hele kroppen. Bakterien hjelper oss til å fordøye maten vi spiser og lager vitaminer vi er avhengig av.

 

E. coli deles i undergrupper (serogrupper (O-grupper)) som bestemmes av hvordan bakterien er bygget opp. Noen av undergruppene kan gjøre oss syke (se faktaboks nedenfor). De O-gruppene som er oftest assosiert med sykdom hos mennesker, er O26, O103, O111, O145 og O157.

 

Det er ofte vanskelig å påvise sykdomsfremkallende E.coli bakterier. Årsaken er at mange av disse bakterietypene ikke har spesielle egenskaper som skiller dem fra andre E. coli bakterier som ikke gir sykdom. E. coli O157 (”hamburgerbakterien”) har derimot en slik spesiell egenskap, som gjør at den er noe enklere å påvise enn mange av de andre O-typene.

 

Noe som ytterligere vanskeliggjør påvisningen av de fem mest vanlige O-typene, er at de kan være tilstede uten å ha genene som gjør at de kan feste seg i tarmen hos mennesker eller å produsere det sykdomsfremkallende giftstoffet. Det vil si at man kan finne f.eks O103 i en matprøve – men at den ikke har evnen til å feste seg i tarmen eller evnen til å produsere giftstoff.

 

En annen faktor som vanskeliggjør arbeidet med å avdekke kilden i et sykdomsutbrudd er at E. coli kan være sykdomsfremkallende i et svært lite antall, så lite at det ikke er mulig å oppdage i matprøver. Mulighetene til å finne bakterien i en matprøve svekkes også ettersom tiden går fra bakterien havnet i matvaren. Grunnen er at bakteriene som i utgangspunktet var tilstede etter hvert vil dø. Hos syke mennesker kan det dessuten være at bakterien ikke lenger er tilstede, selv om personen fortsatt er syk.

 

Symptomer hos menneske

Akutte magesmerter og først vandig, deretter blodig diaré. Spesielt hos barn kan sykdommen utvikle seg til hemolytisk uremisk syndrom (HUS), som kan føre til nyresvikt og i verste fall død.

 

Inkubasjonstid

3–9 døgn.

 

Mottagelighet

Alle er i prinsippet mottagelige, men små barn og eldre er mest følsomme. Kun noen få bakterier skal til for å forårsake sykdom.

 

Smittemåter

Via mat, først og fremst kjøttdeig av storfe som ikke er tilstrekkelig varme behandlet, men også via drikkevann, upasteurisert melk, fruktjuice og grønnsaker som er forurenset av vann eller gjødsel. Forurenset badevann og kontakt med smittede dyr kan også medføre smitte.

 

Forebygging

Gjennomsteking og -koking av kjøttdeig. God overflatesteking av andre kjøttprodukter. God hygiene på kjøkken for å unngå kryssforurensning. God håndhygiene ved toalettbesøk, og ved kontakt med husdyr, spesielt storfe. Unngå upasteurisert melk og drikkevann av tvilsom kvalitet.

 

Behandling

Avhengig av symptomene. Antibiotika har begrenset verdi og kan gi komplikasjoner.

 

 

Håper dette hjalp litt, selv om jeg håper og tror ikke at din skjønne lille prinsesse har fått det. Men som sagt, bedre å gå en gang for mye!

Lykke til, krysser fingre for at det er en clostridium bakterie!