Skal mannen leve som den gravide?

[Anonym bruker]

En kamerat av meg fortalte at samboeren hans nektet ham å drikke og feste under hele svangerskapet. Skulle liksom være likt for dem begge. Han fikk ikke en gang ta en pils til maten...!

 

Hva mener dere, er det bare rett og rimelig at mannen også skal gi avkall på det kvinnen må gi avkall på under svangerskapet, eller er dette urimelig?

 

 

[Anonym bruker]

Det synst jeg er for drøyt.

Men jeg tar av meg hatten for de mannfolka som velger selv å ikke drikke.

Men har ikke noe til overs for de som lever et tøylesesløst ungarsliv når den andre sitter igjen hjemme åleine.

En gyllen middelvei er bra.

[Anonym bruker]

Synes det er en drøy ting å kreve... Ikke nødvendig å gå ut hver helg, selvfølgelig skal begge ta hensyn til en ny livssituasjon... Men er det noe spesielt så må de selvfølgelig få lov til å ta seg noe å drikke...

Ikke noe problem for meg, kjæresten min drikker ikke uansett, men han må gjerne gå ut og ha det gøy selv om jeg forhåpentligvis blir gravid og ikke kan...

[Sånn kan det gå]

Det er jo bare tull. Det får da være måte på hvor stakkarslige gravide skal være, at de ikke kan greie å ta noen få ekstra hensyn i 9 mnd uten at partneren skal måtte gjøre akkurat det samme.

[Anonym bruker]

Min kjære dro aldri ut på byen under svangerskapet. Ikke fordi jeg nekta han det, men han ville ikke selv.

Men han tok seg jo en pils eller to på kveldene, eller når vi var på hytta.

 

Syns det å nekte en mann å feste er vel litt drøyt, men mener ikke at mannen kan dra ut hver eneste helg heller da!

[petite fleur]

Den var drøy, ja.... Vi hadde avtale om at han ikke skulle drikke siste måneden (jeg født 3 uker før tiden, så det var kanskje greit:-D ), ikke at han drikker så ofte anywho da.

[Anonym bruker]

Det syns jeg blir helt urimellig!

 

Jeg forventer slett ikke at samboeren min skal slutte å ta seg en pils eller tre en gang i blant selv om jeg ikke kan det nå lenger. Jeg forventer i midlertid at han forstår at det nå venter et nytt liv for oss, og at han ikke lenger kan leve som sine uetablerte kompiser gjør. Nå er han snart familiefar, og da kan man ikke dra på livet hver eneste helg lenger. Må innrømme at jeg hadde blitt snurt om han hadde forventet å dra på fest eller slikt hver helg - jeg er gravid og uopplagt og greier ikke holde det tempoet som mange i vennekretsen gjør. Heldigvis tar han hensyn til det og forstår meg, så vi koser oss mye sammen hjemme. Nekter ham likevel ikke å dra ut dersom han har lyst til det og det passer, sånn en gang i blant...

[Laybik]

Damene som mener det må jo være helt tullete, og mennene deres er tøfler!

[Anonym bruker]

Nei kjære tid, det synes jeg ikke man kan gjøre. At noen skal bli så nazi mot sine kjære... Det er liksom ikke måte på hvor engasjert mannen skal være under svangerskapet. Det er en kjennsgjerning at mannen faktisk ikke har store forutsetninger for å forstå det å gå gravid, og man kan ikke klandre han for det heller. Synes heller ikke at han skal leve som en ungkar uten forpliktelser, men ta noenlunde hensyn til den har gjort gravid, og finne den gyldne middelvei. Dersom man ikke har barn fra før og venter sitt første, så er det jo virkelig når barnet kommer til verden hans oppgaver starter. Alt annet blir jo bare i ren sympati for sin partner.

 

Jeg for min del koste meg under svangerskapet og syntes ikke det var noe tap og ikke kunne drikke. Hadde jeg misunt alle som kunne gå ut og feste på byen, så hadde jeg kanskje forlangt at parter forholdt seg edru, bare for å ikke friste meg.

 

Så helt greit og drikke alkohol, fyll og fanteri har jeg aldri hatt sansen for anyway. Det eneste jeg var striks på når vi var på fest og sambo tok seg en festrøyk, var å ikke gjøre det så jeg så, siden jeg for anledningen hadde sluttet, men hadde fremdeles sinnsykt lyst på.

[Anonym bruker]

Man har et liv før og etter svangerskapet, hvis man nekter sin partner å være sosial med vennene som kansje er ute å tar en pils fordi samboeren er gravid kan det gjøre sitt til at de på en eller måte forvinner fra det sosiale etter barnet har kommet til verden. Man skal ofre mye for barnet og sin samboer som er svanger, men man kan ikke glemme seg selv også. Men man må ikke gå ut for enhver pris, det handler om å gi hverandre den tilliten.

[Hyacinth Bucket]

Må le litt for meg selv. Kjenner et par som gjorde det slik. Skjønte aldri poenget.

Det er urimelig, men klart... mannen er et selvstendig individ, så å finne seg i det er også et valg.

 

 

[Anonym bruker]

Verken jeg eller mannen var noe særlig "ute på byen" flere år før jeg ble gravid så han begynte ikke å gå ut når jeg ble gravid. Han drakk vin her hemme i helgene slik vi tidligere brukte å gjøre sammen. Han spurte meg om jeg syns det var greit noe jeg syns det var. Han valgte selv å ikke drikke de 4 siste ukene før ul termin begge ganger og sa fra på jobben at han ikke tok oppdrag mer enn 2-3 timer unna hjemmet den siste tiden. Noe jeg ikke ba han om å gjøre, men han ville det selv siden det var hans barn som snart skulle komme.

 

Nå er den yngste 1 år og jeg og mannen drikker rødvin sammen i helgene igjen. Går fortsatt ikke ut på byen.

[Anonym bruker]

jeg synes at om man er samboere eller ektepar, så har man ikke rett til å nekte den andre noe som helst. prøvde foresten det selv i begynnelsen da vi ble sammen (10 år siden og ung og uerfaren). endte bare med at jo mer jeg nektet han for eksempel å ta seg en fest, jo oftere dro han ut med venner, og fullere ble han. først da jeg slutta å mase og forsto at det tross alt er hans liv, avtok det. lhar blitt nektet noe selv av partneren, og det er en utrolig krenketnde følelse, som kan få deg til å føle at DA skal jeg ihvertfall gjøre det!!

[Anonym bruker]

Ville aldri krevd at han ikke fikk drikke under svangerskapet. Men synes kanskje at man kan ha rett på litt ekstra etter fødsel, når barnet er stort nok til at man kan gå fra. Siden man da har måttet ta hensyn til barnet i ni måneder, deretter ift amming - da kan man vel si at nå er det min tur til å komme meg litt ut og ta noen øl med venninner, mens du er hjemme med barnet.

 

Eneste jeg gjorde var å si til mannen at han fikk holde seg unna sigaretter når han var i nærheten av meg. Han ville jo klikket om jeg hadde røykt, og det var tøft for meg å se ham gå ut for å røyke når jeg ikke kunne gjøre det selv. Så da fikk han holde røykingen til jobb og når han var hos venner uten meg, slik at det ble lettere for meg å holde meg unna......