Hjelp meg lage for- og imot liste - Keisersnitt ved seteleie

[Lea Laus]

Har fått beskjed om at snuppa fremdeles ikke har snudd seg. Så nå må jeg bestemme meg for setefødsel eller keisersnitt. Barnet har normal størrelse, og jeg skulle få tatt bilde av bekkenet dersom jeg ønsker vaginal fødsel.

 

 

For keisersnitt:

 

- Rolige kontrollerte omgivelser

- Revner ikke underlivet (en av mine store skrekker)

- Slipper rier og en evt. lang fødsel

- Ved setefødsel ender svært mange i hastesnitt likevel

- Mindre sjanse for skulder- og nakkeskader hos babyen

- Mindre påkjenning for mor og barn

- Stresser/engster meg veldig mye i forhold til hvordan en setefødel vil gå.

- Mange setebabyer trenger hjelp av tang for å beskytte hodet.

- Man klipper ofte ved setefødsel

 

 

Imot keisersnitt, for setefødsel:

- Kateter!! (høres grusomt ut)

- Blir sengeliggene med oprasjonssår

- Kan få infeksjon i sår

- Babyen kan få pusteproblemer etter fødsel, og større sjanse for astma

- Får ikke oppleve en fødsel

- Kan bruke lengre tid på å gå ned i vekt etter keisersnitt.

 

 

 

Si meg gjerne imot dersom jeg har ført opp noe som er feil, vil gjerne vurdere både setefødsel og keisersnitt før jeg bestemmer meg... Og ikke minst før opp argumenter for og i mot!

[GuriMalla - ♀♂♂]

Det eneste argumentet for vaginal setefødsel jeg kan finne er at du får epidural....

 

Jeg vurderte selv setefødsel i mitt andre svangerskap. Men fant ut at KS var eneste alternativet. Jeg ville ikke gamble med noe så risikofullt. Jeg har ei venninne som fødte i setefødsel og det holdt på å gå galt med babyen fordi ene foten kom først ut....

Men gutten min snudde seg to uker før termin så det ordnet seg av seg selv!!

[PrøvLykken]

Jeg valgte keisersnitt. Fødselslegen jeg hadde samtale med, sa at hvis jeg var det bekymret, ville det hindre fødselen, og det ville bli mer risikofylt. Og jeg var jo livredd, så da ble det ks. Alt gikk fint, men har lurt på etterpå hvordan det hadde vært om jeg hadde valgt annerledes. Men jeg følte at det var viktig å ikke utsette barnet for den risikoen...

[olle-bolle]

Nå hadde jeg haste-KS, men vil bare nevne at:

 

-jeg var absolutt ikke mer sengeliggende enn etter min første fødsel, som var vaginal.

-jeg gikk raskt ned i vekt

-operasjonsåret grodde fort og fint uten infeksjoner

-planlagt KS er mye, mye bedre enn haste-KS!!

 

Jeg hadde et valg om å ta keisersnitt grunnet seteleie, gikk for fødsel og holdt på å miste barnet mitt. Nå er dette et ekstremt tilfelle, for det oppsto andre komlikasjoner i tillegg.Men allikevel... Det å oppleve en fødsel er det flotteste i verden, men her tar vi ingen sjanser igjen.

[Grigri m/3 gutter]

Jeg hadde planlagt ks pga førstemann lå i sete(tvillinger) og jeg hadde litt angst for å føde vaginalt etter førstemann.

 

De tingene jeg grudde meg for ved ks var kateter og å få satt drypp i hånda og å få spinalbedøvelse i ryggen. Det gikk veldig greit:

Kateter ble satt etter at jeg var bedøvd så jeg kjente absolutt ingenting, og jeg kjente heller ikke noe til det etter operasjonen var over. Jeg hadde det i et par dager.

 

Dryppet i hånda var det vondeste, men ikke spesielt vondt i seg selv.

 

Stikket i ryggen var latterlig uvondt! Jeg hadde forestilt meg at det skulle være MYE verre, og sånn som de pleierne holdt meg mens hun stakk regnet jeg med at de var vant til at folk hoppet i været av smerte eller noe. Ikke verre enn å få en vanlig sprøyte.

 

Å bli sengeliggende med operasjonssår er ikke så ille som man skal ha det til, man får smertestillende så det ikke er så vondt, og så skal man jo opp neste dag litt. FOr meg var det småkjipt, men ikke det verste jeg har opplevd. Verst var det etter at de tok ut kateteret og jeg måtte på do og tisse, det var sånn jobb, hehe. Men da fikk jeg jo trim.

 

Infeksjon fikk jeg ikke, vet ikke hvor vanlig det er.

Det med pusteproblemer og astma kan jeg ikke tall på heller, men sjangsen er nok liten.

For meg var det ikke et tema å oppleve en fødsel, jeg opplevde nok første gangen og ville ikke ha traumatiske bilder i hodet mitt etter denne også.

 

Jeg mistet alle 12 kiloene jeg la på meg på sykehuset/under fødsel, og 3 kilo til de neste 2 ukene hjemme. Så stoppet det(kan det være pga all sjokoladen?), men jeg tror dette er veldig individuelt.

 

Jeg er FOR ks, men det er i mitt tilfelle, du må bestemme deg for hva du vektlegger mest selv. Jeg hadde nesten dårlig samvittighet for at jeg ville ha det, men jeg traff en gynekolog som snakket med meg på en annen måte enn min faste, og hun vektla at det var MIN fødsel og min opplevelse og mitt valg, og hun kom med gode motargumenter for hver negativ ting jeg hadde å si om ks. Jeg følte meg mye bedre med meg selv og valget mitt etterpå, som om jeg skjønte at jeg ikke trengte å føle meg svak og pysete eller noe.

 

Det du skriver om mindre påkjenning og stress for mor er også helt sant. Jeg var skrekkelig nervøs for vannavgang og rier og fødsel, og det å slippe alt det var en STOR lettelse. I tillegg var jeg også redd for komplikasjoner for babyene, både førstemann i sete og andremann som kanskje hadde funnet på å snu seg i sete etter at førstemann var ute. Tenkte på alt mulig sånt rart og ble mer og mer nervøs.

 

[Staark]

Jeg vil tilføye noe jeg har hørt vedrørende KS, og det er at de suger ut mye blod fra livmoren din, slik at renselsen varer kortere enn hos de som føder vaginalt. Det er jo en fordel!

[Gjest]

Argumenter for en setefødsel er jo at kroppen har en utrolig evne til å fikse seg selv etter en vaginal fødsel, jeg ble selv klippet en del (sydde 6 sting) og det grodde utrolig fort:)

 

Meeeen så er det jo en risiko ved setefødsel og da, jeg tror faktisk etter å ha lest denne tråden ville valgt keisersnitt. Jeg har født normalt en gang før da, vet ikke om det har noe å si. Vet noen sier de mener de føler seg snytt for fødsel når de har hatt keisersnitt, men jeg har flere venner som har tatt de og de sier det var en fin måte å føde på

 

Masse lykke til med valget!

[3+1 i magen]

Hei.

 

Jeg vil bare anbefale deg å lese artikkelen "med rumpa først" i magasinet Gravid nr 1 2009. Kan kanskje være vanskelig å få tak i det nå, det har jo kommet et nytt magasin etterpå.

 

Personlig ville jeg absolutt ha valgt vaginal fødsel desom det ikke var andre indikasjoner på keisersnitt. Da tenker jeg på trangt bekken, stort barn, tverrleie, missdannelser hos barnet for å nevne noen.

 

Lykke til med valget

[Lea Laus]

Takk for mange svar:) Fortsatt usikker, men jeg heller nok mot keisersnitt.. Vet ikke om jeg tør ta sjangsenn på naturlig fødsel. Og så har jeg lyst til å nyte de siste ukene. Er i uke 37 nå, så blir nok keisersnitt i uke 39 tenker jeg. Da vet jeg sikrere at det ikke vil skje noe med babyen under forløsningen også.

[Snabeltann]

du kan jo se på noen setefødsler på youtube.. det ligger noen der med som IKKE går bra.. barnet skal ikke ut med rumpa først, sånn er det bare. vi får prise oss lykkelig over at vi lever i en moderne verden der naturen kan fikses på.

ta keisersnitt! søstern min fikk beskjed om at hun hadde et barn på 3700 i magen og ble "oppfordret" til å føde med seteleie. Hun valgte keisersnitt, og to uker før termin da snitttet ble utført, veide hun 4400... "den hadde aldri kommet ut naturlig vei uansett" fikk hun beskjed om i etterkant.

[Lille Fjær]

Hei!

 

Jeg hadde en setefødsel i desember 2007, og den forløp helt uten komplikasjoner og dramatikk. Det var min andre fødsel, så jeg visste jo at jeg hadde gode bekkenmål, samt at babyen var målt til å ha helt normal størrelse. Jeg var ikke interessert i å gå over termin uansett, og fikk fødselsforberedende akupunktur på sykehuset. Om det var dette som gjorde at Johannes kom 8 dager før termin, vet jeg ikke. Men med veldig god oppfølging fra lokal jordmor og på sykehuset, følte jeg meg trygg hele veien.

 

Mitt største argument mot keisersnitt er rett og slett at det er et kirurgisk inngrep med alle de komplikasjoner det medfører, og at det er dumt å utsette seg for disse dersom man ikke må. Det er nok dessverre slik at vi hører skremselshistoriene, men de fødslene som forløper helt normalt er jo ikke så interessante...

 

Lykke til uansett, og gi oss et hint om hva som skjer!

[Lea Laus]

Hei igjen:)

 

Er vanskelig å tenke på at sikkert mange har flotte enkle setefødser når man også hører alt som kan gå galt. Jeg er førstegangs så vet ikke helt hva en normal fødsel vil medføre. Hadde nok tenkt annerledes dersom jeg hadde hatt en normal fødsel bak meg, men nå er alt liksom så usikkert. Slik jeg ser det vil jeg heller bli sengeliggende etter et keisersnitt enn at babyen skal få en tøff og hard start på livet. Ved keisersnitt vet vi hvertfall hva vi går til tenker jeg. Så ja, jeg har bestemt meg for keisersnitt. Føler jeg kan slappe mer av og nyte den siste tiden før den lille melder sin ankomst:)

 

Takk for alle svar:)

 

Hi