Andre uplanlagte gravide som er begynt å glede seg nå? :-)

[Gjest]

Vi skulle liksom ikke ha mer enn de tre guttene vi hadde vi, i hvertfall ikke på mange år, men plutselig så stod jeg der med en positiv test likevel. De ordene som fløy gjennom hode mitt da egner seg ikke på trykk for å si det sånn, hehe... Var likeglad og nesten nedenfor i lang tid etter at jeg testet positivt, samtidig som jeg var bekymret når jeg fikk blødninger osv. Klarte ikke å glede meg, orket ikke engang å tenke på vogn, klær osv som vi evt trengte, var irritert når magen vokste og så uformelig ut, håpet bare det ville gå seg til. Og det har det.

 

Nå er jeg 21 uker, og siste par ukene har det endelig snudd. Nå er jeg begynt å glede meg til å få et barn til, hilse på den lille jenten som er i magen min, er morsomt å tenke på navn, kikke litt på babytøy, planlegge, kjenne de deilige små sparkene i magen, viser stolt fram kulen på magen osv. Er SÅ lettet over å føle det slik nå! :-) Dette er mer som det skal være og som jeg hadde det med de andre, de som var planlagt. Nå skal jeg storkose meg med denne uventede siste graviditeten og nyte forventingene. Andre som kjenner seg igjen?

[Neijasså...]

Nja, begynner vel såvidt å glede meg litt nå. Er nesten i samme situasjon som deg (men har bare to fra før) og er like langt på vei som deg også. Men hadde nok gledet meg mer dersom ikke sorgen over at pappa'n min døde i høst og at han aldri vil få treffe denne sistemann hadde vært der. (

[BarnNr.4 :)]

Den lille som ligger i magen nå var ikke planlagt, men de dukker opp av og til fordi om:p

Jeg har 2 jenter fra før, og tenkte at nå får det holde for noen år!!

Jeg er 21 år, ung mor med andre ord

Men en dag stod jeg inn på badet med haken ned på magen!!

Tankene surret i hodet mitt fortere enn noen gang, og jeg hadde ikke anelse om hva jeg skulle gjøre... Men abort har aldri vert noe tema for meg noen gang, for jeg er motstander av det. Men etter noen dager så begynnte jeg å glede meg for vi skulle ha en liten en til:)

Er 13 uker på vei i morgen:)

[Candy girrrl]

Har iallefall kommet over sjokket. Jeg vet at jeg vil ønske denne lille like mye velkommen og vel så det som de tre andre.

For jeg regner med at en nummer fire ikke mottar samme aplaus som en og to. Så det skal jeg kompansere.

Kjenner jeg har varme tanker for den lille. Hadde blitt knust om jeg mistet nå.

Eneste skår i gleden er at pappa ikke er helt i mål med å glede seg. Han synst vi har det hektisk nok med tre. Men noen menn må gjerne ha litt mer tid og møte ungen utenfor før de knytter samme bånd. Jeg vet det vil ordne seg. Men det svir litt når han i et stresset øyeblikk skuler olmt på magen og slår av en sarkastisk spøk om nummer fire.

[Humla&mini]

Hei.. Denne var heller ikke planlagt. Det er vår første, og vi skulle iallefall ikke ha barn på fire år eller iallefall ikke før jeg var ferdig med skolen.. Men det gikk ikke helt som planlagt.. Det tok vel pappaen ca tre fire uker før han hadde vendt seg til tanken.. Jeg brukte vel et par uker. Men nå gleder vi oss veldig. Spesielt etter at vi var på 3D ul idag.. Hehe..

[Nummer1]

Eg har vel ikkje heilt kome over sjokket - men gler meg likevel. Spesielt sidan graviditeten var gode nyhende i situasjonen eg var i. Har tidlegare vore veldig sjuk pga utmattelsessyndrom - og då eg plutseleg vart i heilt elendig form, var eg sikker på at det var kome tilbake. Så då legen sa at eg ikkje var sjuk, berre gravid, vart eg utruleg letta! Eg hadde ikkje mykje lyst å gå gjennom heile "bli frisk"-runden ein gong til.

 

Svangerskapet så langt har bydd på fleire plager (spesielt kvalme), men alt kjennest lett i forhold til å vera sjuk slik eg var. Så eg gler meg veldig eg :-) Og det at kroppen min taklar svangerskapet, tek eg som eit teikn på at eg er frisk (ein gong for alle!).

 

:-) :-) :-)

[pia å jenta i magen_har født]

Jeg er bare 17år..blir 18 på lørdag..

jeg å han jeg er forlovet med skulle vente minst 5år..men sånn gikk d ikke..

jeg var på sykehuse for å ta abort fordi han ikke ville ha barn nå å jeg ville ikke miste han jeg da hadde vært sammen med over 1år..

vi dro fra sykehuse etter at jeg hadde grått i flere timer..

etterhvert ordnet d seg å vi er enda sammen å han ønsker barne å etter at han hørte hjertelyd i uke 15 så var d mye prat om hvor gøy han syntes d var..å etter UL i uke 18 var han helt forelsket i den lille jenta vår=)

er nå i uke 22:)

har også vært under barnevernet noen år pgr en mor med narkoproblemer..så på grunn av d var barnevernet veldig i tvil om di ville ta barnet en stund..men nå er di bare ute etter å hjelpe åss til å få d bra å hjelpe meg me penger selv om jeg blir 18:D

så dette går bra:D

vi gleder oss masse:D

[Nr. 5?]

Kjenner jeg blir mer og mer positiv ihvertfall. Men følelsene er veldig variabel fra dag til dag. Føler litt på at friheten min på en måte blir borte igjen,hvis man kan si det på den måten. De to andre barna er 11.5 år og snart 9 år så dem begynner å bli stor og jeg var egentlig singel og hadde det kjempe bra, men fikk nå plutselig både mann og barn igjen uten at jeg egentlig var klar for det. Andre mener vel kanskje at jeg har et luksusproblem, men man ser jo så forskjellig på ting. Føler liksom at alle andre gleder seg noe vanvittig utenom meg. Men jeg vet det blir bedre etterhvert, jeg er bare 18 uker i dag så gleden kommer vel etterhvert Kanskje det bare er hormonen som spiller meg et puss, jeg har vært en tikkende atombombe den gangen her siden jeg blei gravid. Har ikke vært så hormonell før som jeg er nå, så egentlig skal jeg vel takke de rundt meg som tar alt med et smil

[Tinden ruger på nytt gull]

Alva! Gratulerer med jente i magen! Vet ikke om du husker det, men vi gikk gravide sammen sist gang også.

 

Nå er jeg på ingen måte uplanlagt gravid, her var det hele ønsket og planlagt, så jeg sniker meg stille ut av tråden igjen. Ville bare gratulere deg. Flott at du kan klare å nyte resten av svangerskapet!

[Gjest]

Takk for det :-) Er veldig anderledes å være uplanlagt gravid enn planlagt gravid synes jeg, i hvertfall i starten, men nå går det fint.

 

Litt godt å lese om dere andre her inne også, med de ulike historiene dere har, og at det begynner å gå seg til for de fleste av dere også :-) Er jo gjerne ikke de tankene og følelsene man først deler med andre, så godt å se at man ikke er/har vært alene.

[Tante Gustava]

Denne graviditeten var mildt sagt ikke planlagt, siden lillemann kun var 6 mnd når den neste spiren bestemte seg for å henge seg fast... Så vi har gått gjennom noen runder med sjokk og småfortvilelse, men nå er jeg 17 uker på vei, og alt er bare fryd og gammen

Er veldig spent på hvordan fremtiden blir med to så små, men det takler vi! Nå gleder vi oss til UL Og gruer oss til fødselen.... akkurat den kommer litt for tidlig kjenner jeg...

[♥ anonym♥]

Ja gledet meg ihvertfall i går. det går egentlig litt opp å ned. er nr 2, så var/er så redd for at jeg skal få for liten tid til begge...

 

Men har begynt å se litt på vogn å sånt da, så det er gøy.

Å at mannen engasjerte seg veldig i navnevalg var til hjelp, for da vet jeg at han er glad for det. (klær og andre ting er han ikke så interresert i, bare farge på vogn..)

 

Eldste mann er jo over 2 så det er vel på tide sier mamma, å hun gleder seg veldig. Problemet er at vi har så dårlig råd. så er kanskje mye det som gjør det.

[ormeynglet]

Vi har 3 jenter og var fornøyd med det. Samme dag som jeg bestilte time for innsetting av spiral så fant jeg ut at jeg var gravid igjen, en liten overraskelse kan du si:) Var litt fortvilet til å begynne med og første reaksjon var å begynne å gråte. Ikke bare fordi jeg syns 3 var nok egentlig, men også fordi minstemor bare var knappe 5 mnd og det blir 4 barn på like mange år.

 

Jeg har heldigvis en flott mann som tok det hele veldig positivt og sa at dette går så fint så. Han mener alle barn er en stor gave og det er jeg jo enig i, og det gikk ikke mange dagene før jeg kjente jeg allerede gledet meg over det som hadde skjedd. Litt rart å være gravid denne gangen siden det var så uventet, og siden jeg allerede har en baby liksom:)

 

Jeg er 14 uker i dag, og det er mange uker siden jeg begynte å tenke at jeg har 4 barn i stedet for 3. Gleder meg til å treffe neste tilskudd til familien:), og heldigvis så liker jeg å gå gravid.

 

Men, da er det full STOPP altså!!