Mamma eier ikke sosial intelligens..

[Anonym bruker]

Synes det er litt flaut:) Tror det har litt med at hun sitter for mye hjemme (uføretrygdet, har aldri jobbet), og når hun først kommer ut overdriver hun snakkingen og babler som en foss.. tror det er fordi hun er litt usikker og ikke vet hva hun skal si. Hun legger ut til folk hun treffer i butikken om helseplager, medisiner, detaljer om sykdom osv.

 

I går var vi innom en skobutikk for å kjøpe sko til barnet mitt, da begynner hun å fortelle dama i kassa hvor mange barn hun har, at hun har 3 barnebarn og så begynner hun å ramse opp når alle er født, samt spørre når butikkdamas barn er født..

 

Av og til pynter hun også på sannheten. Når jeg ble innlagt på sykehuset i uke 27 i svangerskapet pga kraftig urinveisinfeksjon som kunne framskynde fødselen, fortalte hun folk at fødselen hadde startet men de hadde såvidt klart å stanse den.. Det var IKKE sant.

 

Blir matt jeg.

 

Bare jeg som kjenner noen som er slik?

[Anonym bruker]

Du må fortelle henne når dere er alene at hun IKKE MÅ LYVE!

 

Ellers bør du kanskje anbefale henne syklubb, kurs eller et eller annet som hun kan være med på, sånn at hun kan finne på noe nyttig.

 

[Gjest Tale30]

Hun er nok veldig usikker ja. Det kan ikke være greit for henne, hun gjør nok sitt beste. Men det er sant at man ikke skal lyve, selv om de fleste pynter på sannheten en gang iblant. Den berømte fjæra osv..

 

Jeg anser meg selv som veldig sosial med mange venner. Men jeg har vært i situasjoner hvor jeg merker at jeg ikke fikser kodeksen. Da sier jeg noe som kommer helt feil ut, også slenger jeg på noe til for å rette opp også blir det bare verre og verre, og jeg hører meg selv bable i vei. Så jeg kan lett sette meg inn i hvordan moren din har det, det tror jeg nok de fleste kan..

[Anonym bruker]

Hun har ingen hobbyer, og bryr seg ikke om å ha det heller.. bortsett fra å lese og se på tv da. Men nå har hun heldigvis fått bil (var uten lenge), så hun får komt seg ut litt til familien, på handletur osv.

 

Men å lyve er uakseptabelt selvsagt, men virker nesten som hun tror på det hun sier selv..

[Anonym bruker]

Off jeg vet AKKURAT hvordan det er. Mamma er akkurat likedan. Har heller "aldri" jobbet, og sitter mest inne pga div sykdommer og plager. Og det er rett og slett helt forferdelig å ta henne med i familieselskap sammen m svigers eller andre som kjenner oss...

 

Hun snakker stort sett bare om seg selv og sykdommene, legebesøkene, medisiner osv. Og overdriver skikkelig. Har ikke tvil om at hun har disse plagene, men det finnes ingen sperrer hos henne om hva hun legger ut. Og jeg ser jo at andre sitter og nikker med henne mens de egentlig synes hun er helt på jordet.

 

Er så redd for å bli sammenliknet med henne, og at jeg skal bli som henne. Har dårlig samvittighet for å ha disse følelsene overfor henne også.. Når nesteman skal døpes, gruer jeg meg faktisk bare pga henne! Det samme m bryllup, om det skulle bli i fremtiden. Huff, skammer meg over både henne og meg selv..

[Gjest Tale30]

Det høres ut som om hun er litt deprimert, da er det ikke lett å ære kreativ nok til å glede seg over en hobby. Det er i alle fall bra at hun har fått seg bil! Kan hun ha litt sosialangst kanskje? Da er det jo lett å holde seg hjemme fremfor å finne på ting hvis man ikke blir drad med..

[Anonym bruker]

Min mor er også sånn, og hun er uføretrygdet, men hun snakker aldri om sykdommer. Ellers er det likt. Legger på sannheten mer enn en smule.

Skjemmes ofte!

Og det verste er at jeg blir dratt inn i løgnen! Nå skal hun dikte opp at mannen min spanderer på henne en utenlandstur, fordi hun vil ikke at venninnen hennes skal vite at hun har spart til turen selv. Men jeg ønsker ikke at hun skal lyve om dette. Da blir jo vi dratt inn i det. Tenk om noen sier til mannen min at han er en grei svigersønn som spanderer utenlandstur på svigermor, og han står der som et spørsmålstegn! (Han aner ikke at hun skal fortelle denne historien!)

Jeg blir helt matt av sånt.

 

[Anonym bruker]

Hun har kanskje utviklet litt sosial angst av å sitte mye hjemme.. når vi var innom kjøpesenteret i går for å kjøpe sko, merket jeg at hun ikke følte seg helt komfortabel, virket litt stressa. Slik er hun også i familieselskaper o.l, mens på tomannshånd er hun ganske normal.

 

Oppfører seg helt normalt når hun er med meg, og er en god bestemor for barnebarna, vil ha dem på overnatting ofte. Hun har alltid snakket mye da, og det blir vel forsterket når hun er litt usikker.

[Anonym bruker]

Andre som har slike mødre også ser jeg, vet nesten ikke om jeg skal le eller grine:) Litt spesielt å lyge om at en har fått en utenlandstur påspandert av svigersønnen ja.. Det må jo være dårlig selvtillitt og usikkerhet som får folk til å oppføre seg slik.

 

HI

[Gjest Tale30]

Kan du ikke snakke med henne om det, hvis du ikke har gjort det da.. Det kan være at du kan gi henne et puff for å få hjelp. En ting er i alle fall helt sikkert, at de som har det slik ikke ønsker det. I dette forholdet så tror jeg det er hun som har det verst, selv om jeg forstår at det blir pinlig for deg av og til.

[Anonym bruker]

Hun ønsker ikke hjelp av noen nå .. har gått til psykolog tidligere, men mener hun ikke trenger det nå. Nekter også å ta antidepressiva selv om hun har blitt anbefalt det tidligere. Hun er ganske så sta for å si det sånn..

 

Men hun fungerer greit ellers da, litt vanskelig å få alt frem her.

[Anonym bruker]

Moren min er ikke den mest sjarmerende jenta i klassen hun heller. Er svært glad i henne, men skulle gjerne gjort noen forandringer om jeg kunne.

Sosialt er hun halvveis tilbakestående og klarer ikke føre en normal samtale uten å dra inn masse uinteressant sladder om folk jeg eller andre tilstede ikke vet hvem er. Hjelper ikke en gang at vi sier rett ut at vi ikke aner hvem hun snakker om og at vi heller ikke kunne brydd oss mindre.

 

Hun kjøper kun klær og sko hun har sett andre har, helst de nærmeste kollegaene, venninner eller familie. Hun kan ikke kle seg og syns det er flaut å kjøpe klær i str over M eller 38/40 og hun er minimum med litt flaks en str 42. Alle klærne er for små og det buler ut over alt. Skjønner ikke at hun er for stor og at det har en sammenheng med kostholdet hennes. Eller at kostholdet hennes har en viss sammenheng med det alt for høye blodtrykket hennes. Prøver vi å si noe svarer hun at hun alltid har brukt medium - så da så!

 

Når hun er sammen med oss i bursdager, spesiellt med mine eller søsteren min sine svigerforeldre holder hun seg sammen med barnebarna, enda de leker og ordner seg på egenhånd. Sier til henne at hun skal komme og være sammen med de voksne, men nei. Er enklere for henne å være sammen med barna, tenker jeg. Slipper å føre en voksen samtale... men samtidig snakker hun jo med alle butikkdamer osv som flere av dere over her nevner - så hun er jo ikke sjenert heller.

 

Om noen i familien er syke, ja da skal du være sikker på at hun også har hatt et snev av samme sykdom, enten det er smittsomt eller ei... Til og med da jeg hadde svangerskapskvalme, ja da var hun også kvalm, så hun visste hvordan jeg hadde det!

 

I tillegg er hun avdelingsleder med personalansvar og burde vært litt proff, men slenger dritt og sladder om sine ansatte -til andre ansatte.

 

Moren min har selvfølgelig gode egenskaper også, men noe skulle jeg gladelig ha endret.

[Anonym bruker]

Hvorfor ser de det ikke selv? Det lurer jeg virkelig på!

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn svigermor. Hun snakker om jobben sin (hun er bussjåfør og snakker stort sett bare om bussrutene sine), i tillegg til det tvinger hun folk til å spise maten hun lager selv om hun lager superdårlig mat. Sosialt helt merkelig, men snill på sin måte.

[Anonym bruker]

Moren min er likedan. Prater alltid om sine sykdommer, reelle og ikke-reelle. Og hun har alltid et snev av det andre har og. En smule hypokonder kan man si.

 

I tillegg skal hun alltid drive og prute på ting i butikken, uansett hva slags butikk det er, og det er FLAUT..

[Anonym bruker]

Blir nesten overrasket over hvor mange særinger det er der ute.

[Anonym bruker]

Det kan faktisk være ganske plagsomt.. hun begynner gjerne å legge ut om fødslene mine til folk hun bare er på hils med. Her om dagen sendte hun melding til meg, da hadde hun vært på butikken og truffet ei jeg gikk i klasse med på barneskolen.. så hadde hun spurt henne om ikke hun skulle ha barn snart (hun giftet seg ifjor), det var vel på tide nå når hun var 27 år? Dette er altså en person hun nesten aldri ser.. Sa til mamma at hun måtte ikke si sånn, tenk om denne jenta hadde problemer med å få barn, ikke ønsket barn osv...

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, HI, sånne mødre er ikke enkle å ha... Jeg har en slik tante. Hun er "alltid" syk, det er et eller annet bestandig! I alle sosiale sammenkomster forteller hun hva forskjellige leger har sagt til henne opp igjennom årene, og hvor flink (!) legene synes hun er (vet egentlig ikke hvorfor de liksom synes hun er flink). Hun har en datter som har et barn, og når man hører tante fortelle, skulle en nesten tro det var hun som oppdro barnet til kusina mi, men vi vet jo at det er sjelden hun stiller opp for datteren sin, for hun lover og lover, men når det kommer til stykket, trekker hun seg fordi hun er "syk", eller har vondt et eller annet diffust sted.

I tillegg saboterer hun barnets oppdragelse, ved å gi is/sjokolade rett før sengetid, trøste hvis moren irettesetter barnet, fyrer opp barnet når moren prøver å roe det ned, osv. osv...

Det hender hun ringer meg for å høre hvordan jeg har det (les: fortelle hvordan hun har det), da er det vanskelig å høre hva hun sier, fordi politiradioen(!) står så høyt på i bakgrunnen.

Det eneste hun snakker om er sine "lidelser", og sladder, mer eller mindre sant, om andre. Sladderfortellingene begynner gjerne: "Du vet, hun...." Vi svarer nesten uten unntak "nei, vet ikke hvem det er..." og så får vi høre alt om denne personen vi ikke aner hvem er.

Synes ganske synd på kusina mi som må leve med henne!

[Anonym bruker]

Folk må jo nesten få lov til å være seg selv. Bygdeorginaler trenger vi. Det at de ikke får venner sier like mye om resten av samfunnet som dem.