Huff, det her er et lite dilemma altså.

[Tøysetipp]

Min bestemor skal passe arvingen i kveld, etter hun har lagt seg. Det vil si at jeg skal legge henne og dra etter hun har sovnet.

 

Saken er at bestemor er glemsk, men ikke verre enn at hun bor alene uten hjelp og husker alt tilbake i tid. Jeg synes hun er surrete og bare fra i går kveld har hun ringt meg 3 ganger for å spørre når jeg henter henne. (fortsatt samme klokkeslett). Hun glemmer av og til når jeg skal hente henne, selv om jeg ringer to timer før ankomst for å informere henne. I mitt hode forestiller jeg meg at hun setter på noe på komfyren, (hun har gjort dette to ganger i sitt eget hjem) og at hun glemmer og det begynner å brenne. Hun er dårlig til bens og tenk om det skulle brenne og hun ikke kan ta med seg arvingen. Arvingen er mitt alt og skulle det skje henne noe. UFF, er jeg hønemor nå? Jeg kommer til å koke kaffe før jeg drar og smøre mat til henne, og skal være borte to-tre timer.

 

Ingen andre som kan sitte barnevakt.

[cherry coke]

Hønemor? Tja...jeg hadde vært like bekymret. Har hun ingen hun kan ta med seg da? En gammel veninne eller noe (om er litt sprekere=))

[mayaya]

Den var litt vanskelig ja.. Men må man, så må man... Hadde også gjort klart alt om jeg var deg, sånn at det var minimalt med sjanse for at hun kom til å gjøre noe som helst.. Kjøpe inn Norsk Ukeblad kanskje? Da er hun bissi

[Tøysetipp]

Arvingen er forresten 5 år og kjenner bestemor godt.

[Gjest]

Vel, jeg ville vel ikke overlatt ungen til noen som jeg ikke stolte på at var fysisk og mentalt i stand til å klare oppgaven. På den annen side går det jo helst bra, de fleste dagene brenner hun ikke ned huset, tross alt. Spørs helt hvordan du har det med risikosport.

[Tøysetipp]

Hun har nok lest alle blader there is allerede. Hun ser på tv. Nei, jeg tror ikke hun har noen venninner hun kan ta med, de er liksom mer kafèvenner for å snakke om alt det tragiske de er blitt drabbet av. Skjønner?

 

Hm, jeg skal jammen tenke litt på dèt. Jeg skal gjøre klart kaffe, forby levende lys og smøre smørbrød til henne. Men, hvis om dersom atte så kan jeg aldri tilgi meg selv. Ender vel med at jeg tar henne med. Hun er jo med meg overalt jeg er, men i dag hadde det vært kos og vært alene. Stakkar lille min, uff, nei det er et dilemma altså.

[Koseklompen]

Jeg hadde aldri latt en person jeg var så i tvil på som det du er ang din bestemor passe barnet mitt. Uansett hvor stort behovet for barnevakt hadde vært.

 

[Tøysetipp]

Hun lever som en normalt oppegående. Men, kortidshukommelsen svikter. Hun bruker sitte i samme stilling jeg forlater henne i, og er så "blyg" at hun sikkert ikke tør sette på noe på egenhånd. Risikosport du.

 

Nei, det blir brannapparatet foran bena hennes, post-itlapp med tlf.nr. til 113 og helst ikke tv. Den kan brenne.

 

Hun blir vel med meg i dag også. Tipper alle mine klassekamerater ikke tror jeg kan ferdes et sted uten arvingen.