Kan bli satt i gang.... vil ikke...

[♡ Mors-lykke ♡]

Jeg har fått beskjed fra jordmor og fødselslege at de muligens vil sette meg i gang innen kort tid... alt er bra med babyen, men det er verdier/resultater hos meg som gjør at de vurderer dette sterkt. Jeg har 10 dager igjen til termin i dag. Men jeg VIL IKKE settes i gang, jeg... Altså - jeg har vel ikke stort jeg skulle ha sagt da, men - jeg ønsker så gjerne at ting skal gå av seg selv. Jeg har forstått at når man settes i gang blir fødselen som oftest mye mer smertefull enn når naturen har fått gå sin gang. Har også fått vite at sjansen for å revne er mye større, og det er jo noe man gjerne skulle unngått om mulig... (ja, jeg vet at jeg kan revne uansett, men sjansen er større når man blir satt igang, ifølge jordmor).

 

Føler meg litt sånn "kjerringa mot strømmen" - er så mange som vil bli ferdige med svangerskapet, og som gladelig hadde takket ja til å bli satt igang så de kan bli ferdige med det. Mens jeg, jeg blir nesten deprimert ved tanken... Dette vil jeg ikke. Jeg vil at naturen skal gå sin gang... Tanken har slått meg, at hvis de absolutt skal sette fortgang i sakene, så tror jeg nesten at jeg heller vil ha keisersnitt, selv om jeg i utgangspunktet heller ikke er veldig positiv til den løsningen.

 

Uff, føler meg så rådvill nå - det var jo ikke sånn det skulle bli... Hehe, må nesten le litt av meg selv også, jeg vet jo at alt som har med fødsel å gjøre er sånt som man ikke kan forvente at går sånn eller slik. Det går som det går, og man må bare henge med. Men allikevel... Jeg kjenner at dette både gjør meg litt nedtrykt, og at det faktisk skremmer meg litt. Jeg føler meg rett og slett litt redd når jeg tenker på å evt bli satt i gang.

 

Jeg får bare krysse fingrene og håpe at de vurderer det dithen at jeg kan få gå til ting setter i gang av seg selv... Og hvis ikke, så må jeg jo bare takle det som kommer - har jo strengt tatt ikke noe særlig valg... ;-)