Flere som er redde for å gå ut i mørket? :o)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg har jo fått en hund. Som må luftes.

Det verste jeg vet er å gå ut når det er blitt mørkt. Samboeren min bare lo av meg..hehe

 

Gikk igår, ca rundt 2230 - og turen gikk bra. Gikk ned til en fotballbane og slapp løs Xena. Etter ca 10min stoppet hun opp og begynte å se mot noe. Jeg tok på henne båndet, i tilfelle det var noen mennesker eller lign. Så begynte hun å småknurre. Jeg kunne ikke se HVA det var for no. Så jeg begynte å småspurte hjem igjen, så meg over skuldrene og pulsen hamret.

 

Jeg fant ikke ut hva det var for no heller. Sikkert bare en katt som gikk i buskene eller no. (Eller en bjørn eller rev, eller en mann med pistol - som jeg tenker... )

Turen istad gikk bra den, men jeg ser meg stadig over skuldrene.

 

Når det gjelder å gå ut om kveldene, så ønsker jeg meg tilbake til det gode, gamle trygge hjemstedet mitt. Hvor alle kjenner alle, hehehe

 

Huffameien... ;o)

 

 

[Hilde_85]

ååå jeg er gla jeg ikke har hund men barn som ligger å sover søtt når det er mørkt ute.

 

 

Jeg hadde vært redd jeg og

[Vinden blåser]

Vi er nok flere om det ja....

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Heheh, ja det kan du si ;o)

 

Er liksom det jeg ser på som noe negativt.

Selv om det er kos å gå tur, så ødelegger mørket hele stemningen... ;o)

[stjertløvetann]

Den følelsen kjenner jeg godt til, men begynner å bli vant til pysehund i mørket..

 

Han har kommet i spøkelsesalderen, og ser skumle ting som må knurres etter og bjeffes på over en lav sko. Gleder meg til sommeren jeg

[hundemamma ♥]

Jeg har aldri vært pysete så lenge jeg er ute med hunden. Pleide lufte midt på natten alene i frognerparken. Gjerne 2-3tiden. Var heller ikke problem å lufte etter en tur på byen da jeg var alene enda senere. Men uten hund er jeg ikke like tøff...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hehe, det er det jeg er usikker på da: Er hu en pysehund - eller trår hu til når det kommer en fare?

Derfor er jeg jo enda mer redd, når jeg ikke vet åssen hun reagerer ;o)

 

Skulle ønske jeg var en hund selv (om natten) som bare hopper lett på potene sine og er stolt og selvsikker. Kanskje knurre litt om det er noe man ser, men glemme det like fort ettersom man snuser rundt videre ;o)

hehe

[hundemamma ♥]

Min er voksen og har god selvtillit. Hun ser tøff ut og kan nok se skremmende ut i mørket dersom man ikke kjenner til hunder.

 

Litt usikker på hva hun faktisk hadde gjort dersom jeg ble angrepet men antar hun hadde tatt meg i forsvar. Hun er meget lojal og lydig. MEN dersom overfallsmannen hadde væpnet seg med en pakke påskegrill fra gilde, er jeg redd at mine odds hadde stått i et annet lys hehe

 

Redning min hadde nok til syvende og sist blitt at jeg alltid har henne på flex-bånd på 8 meter på kvelden. Altså kan hun holde fortet 16 meter.

 

Jeg ble faktisk forfulgt en gang av en som skygget unna da han oppdaget hunden min.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Min er jo bare 1år, og i tillegg har jeg jo ikke hatt så lenge at jeg vet hvordan hun reagerer på ting.

Også har hun dårlig selvtillit ( Jeg har jobbet mye med det da. når jeg fikk henne gikk hun med ørene bakover og nesten lurte på når hun skulle få kjeft - nå litt over en uke etterpå hopper hun rundt som en stolt høne - bare for å beskrive hvor annerledes hun er blitt ;o)

 

Haha, jeg har ei som ikke BRYR seg om at jeg frister med all verdens av godbiter - når det er andre hunder på tur. Jeg driver med klikkertrening og prøver å få av henne bjeffing mot andre hunder. Pga den dårlige selvtilliten hun har, kan jeg kun bruke positiv belønning (noe jeg er fan av også da )).

Såå.. Hun ville nok kanskje forsvart meg, selv med det beste kjøttet man kan finne på å friste med ;o

 

Ussj, hørtes ikke noe bra ut.

Hunder er en litt mer trygghet, når man går tur. Altså, jeg går ut når jeg må - og med Xena nå så MÅ jeg, hehe Men jeg kommer meg ut og det er det viktigste ;o)

Hvilken rase har du forresten? Jeg har schæfer. Hun kan nok virke truende. Nå prøver jeg å få av henne den truende atferden da - som knurring og bjeffing. Bjeffer ikke mot mennesker på dagtid noe mer, takk og lov. (Eller...?? *lol* )

 

Gå i Frognerparken gjør jeg ikke alene på dagtid engang jeg.

Hjelp - jeg er virkelig ett nervevrak. haha

Sånne dumme tvangstanker som truer seg frem. (Gjemmer meg bak at jeg er en innflyttet trønder, fra et bittelite sted. De var det igrunn lite å være redd for... ;o) )

[hundemamma ♥]

Jeg har en staffordshire bullterrier. Sies at det er verdens raskeste hunderasen på de 5 første meterne. Så med 8 meter flex-bånd burde jeg være trygg hehe.

 

Men det er ikke en vakthund. Hun liker seg best på fanget når hun hører skumle lyder fra leiligheten under. Hundepappaen hennes har i tillegg sluppet inn en tyv...

 

Er derfor jeg er i tvil ang hva hun hadde gjort dersom jeg ble angrepet men jeg velger som sagt å tro at hun hadde reddet meg. Om enn ikke for heder og ære så i allefall for frolicen i lommen min ;D Tror i bunn og grunn at de fleste hunder går eieren sin i forsvar dersom det virkelig gjelder. De senser adrenalinet og frykten din.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Uff, nå måtte jeg le.. Pappaen hennes slapp inn en tyv.. hehe

 

 

Ja, den frolicen blir hyppig brukt her og

Egentlig tror jeg nok det innerst inne jeg også. Jeg merker faktisk forskjell på hvordan hun er med meg og samboeren min. Samboeren min har en katt og den katten er litt redd.

De svinser og svanser rundt her, men samboeren er skikkelig sånn overbeskyttende. Da blir begge dyra oppmerksomme.

Jeg bryr meg ikke - altså - jeg lar de finne ut av ting selv. Og da går det lettere. De er tryggere og har mer selvtillit - enn når samboeren ser seg over skulderen ++

Har mye å gjøre hvordan man oppfører seg rundt dyrene altså.

)

 

Innerst inne tror jeg nok uansett at hun ville forsvart meg - uansett hva.

Men, så er det bare tanker som kommer frem når mørket legger seg.. *ikke bra*

;o)