orker ikke mere jeg

[Anonym bruker]

gikk opp for meg idag, at jeg har sittet inne i denne leiligheten i snart et halvt år, er gravid, og har fremdeles to mnd igjen. Men, så innser jeg, at jeg har ikke hatt besøk av noen, bortsett fra mine foreldre heeeele denne perioden jeg har sittet hjemme og sykemeldt. Jreg er faen meg muttera aleine! ingen venner! frøken venneløs!!!

 

jeg har alltid vert en supersosial person, og kjenner jeg tåler dette fint lite.

 

Det eneste ejg har vert ute av huset de siste mnd, er pga svangerskapskontroller på legekontor, legevakt, helsestasjon og sykehus. Thats it. Jeg orker knapt å bevege meg utomhus til disse kontrollene engang.

 

gubben, er opptat med sitt liv, han fører knapt nokk noensomhelst samtale med meg når han er hjemme, og gjør han det, er det samtidig som han har trynet begravet i en avis/bok/blad/tv. Jeg har ikke øyenkontakt med noen på denne jord lenger heller. Nå har jeg nettopp knekkt sammen og fortalt hvor ensom jeg er, men får jeg respons? nei, nå sitter jeg aleine på rommet og skriver på dataen, mens han sitter tydeligvis uanfektet på stuen og glor på tv.

 

 

Jeg blir gal, og det er det faktisk ikke rart at jeg vlr. Jeg lever i full isolasjon, og har null personer å snakke med. Jeg har sagt til flere venner av meg, FLERE ganger, at jeg ønsker besøk, jeg kommer meg ikke utom døra for å treffe de på kafè ol. men hører ikke noe fra noen lenger. Jeg har begynt å grave meg ned nå, orker ikke snakke, ligger å sover i sengen hele dagen, står opp kl 11 kanskje, og lwgger meg kl 13, og står opp kl 16 og rangler kanskje utpå natten. Har knapt sett solen, eller trekkt frisk luft på lenge, burde faktisk hatt en rullestol så hadde jeg kanskje fått sett noe av verden utom huset her. Men nå er all futt ute, og jeg orker ikke tenke på nboe knapt. Sitter bare å glaner på tv/pc døgnet rundt. Jeg gidder faktisk ikke så mye mer av dette her.

 

har lyst å rasere hele jævla huset, eller knuse noe, eller ødelegge noe, ødelegge noe annet enn meg selv. For nå merker jeg at jeg faktisk har lyst å ødelegge meg selv også, skade meg eller gjøre noe drastisk, kjøre å kresje bilen eller noe, holsder faen meg ikke ut denne jævla tilværelsen. Jeg er faktisk mutters aleine, ingen lurer på hvordan det går med meg, ingen sms, ingen mail, ingen telefoner, ingen hilsener. Jeg eksisterer så og si ikke.

 

 

tror aldri jeg kan finne veien tilbake til samfunnet, eller livet, til venner og kjente, til samboeren, til noesomhelst.

 

 

forbanna faens drit

[Anonym bruker]

Ring lege med en gang,

[Anonym bruker]

Kan du brøle på han som sitter og ser på TV? Fortelle han at NÅ ER DET ALVOR??!!!!!

[Anonym bruker]

Er du fysisk ute av stand til å dra ut? Altså bekkenløsning eller andre "handicap"....Lite energi og giddasløshet kan kureres med sunn mat, litt lett trening..Selv om det er det siste du tenker påså gir mosjon energi!!! DU må ta initiativ til å kontakte dine venner,- inviter de hjem ti len bestem dag/tid.LAg litt god mat, spill et spill sammen, mimre om "gamle" dager..GJØR noe da,- ikke bare sitt og depp!!!

 

Kontakt lege, er EN ting- men prøv også å ta deg lit i nakkeskinnet og slutt og synes synd på deg selv,- kanskje derfor ingen gidder åkontakte deg mer?Verden består av mer enn deg?

 

Ikke for å være slem altså, men bare for å prøve om "et spark i rævva" metoden kanskje er det du trenger å høre??skulle helst ha sagt det til deg personlig da,- me tenk litt på dette iallefall

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Nå skrur du av tv og setter deg ned og tar en alvorsprat med han. Du ringer dine venner og forteller hvordan du har og føler det. Du trenger også et spark i ræva for å komme deg ut blandt folk. Jo mer du sitter inne jo mer deprimert blir du. Kanskje du skulle tatt en telefon til legen/jordmor og fortelle hvordan du har det. Håper det ordner seg for deg :-) Stor klem til deg

[Anonym bruker]

Hm, dette var ikke bra. Kan jeg spørre hvor du bor ?

Er det pga bekkenløsning du ikke kommer deg ut ?

 

Er det første barnet ditt ?

 

 

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det da jeg var 15 til 17 år og gravid. Mistet venner men kom meg på skulebenken igjen da vart det liv igjen.

 

Gå og rist i den gubben din og hils han fra meg at no burde han ta seg av sin kjære.

[Anonym bruker]

hei snuppa(",)

tröste tröste... vanskelig og kunne hjelpe deg annet en med stötte og pröve og få deg på bedre tanker...

det er töft og plutselig få den i tryne og kjenne at man er totalt ensom her i verden og at man liksom ikke har noen ...

gråter du enda???

 

vis du kunne velge hva du kunne tenke deg akkurat nå (noe positivt)

hva skulle det värt?

vet du hvorfor det har blitt sånn med venna dine? å hvor gammel er du?

som hun over her skrev så burde du kontakte legen....

kan väre at du har fått en svangerskaps depresjon.. å da trenger du hjelp ...

det er mange som får det men ikke prater om det..... flere enn du aner...

det er ikke lett og gå gravid og man föler at alt er tungt... man legger på seg og mister overskudd når man ser seg selv i speilen....

hvordan var din mann för du ble gravid?

 

trenger du noen å prate med?

kansje de vennene du hadde ikke var riktige venner?

 

stor klem håper du ikke gjör noe av de tankene du har....blir urolig her for deg....

[Anonym bruker]

Nå synes jeg at ALLE som er pålogget kan muntre deg opp!

 

Hør her. Du skal opp og ut. Ikke vent en dag til! Akkurat nå skal du sende en melding til en venn du tror kommer. I kveld!

En god venn kommer, selv om klokka er 3 på natta.

Dette her er ramme alvor!!!

 

 

Klemmer fra en som bryr seg.

[Anonym bruker]

Dytter.

[Anonym bruker]

dytter med deg (",)

 

er du der??????

 

[Anonym bruker]

dytter! håper det gåt bra med deg HI?

[Anonym bruker]

Noen bryr seg om det vet du =o)

 

[Anonym bruker]

ser du at her inne har du folk som bryr seg om deg=)

å er bekymmret for deg...

vi stötter deg og vil hjelpe deg ....

å jeg er sikker på at flere enn meg åpner opp nick navnet sitt om du trenger noen venner å prate med privat.......

[Anonym bruker]

Trenger du noen å snakke med, så si fra.

[Anonym bruker]

oi. så mange som hadde svart meg!!

 

jeg tok bilen o gkjørte meg en laaaaaaang tur..

 

til spørsmålene, ja, jeg er handicapet, med veldig kraftig bekkenløsning. Går med krykker, kan nesten ikke bevege beina pga symfysebekkenløsning. Klarer svært lite, så ha fått beskjed om atjeg ikke får gå tur en gang er tredje barnet mitt, og bekkenløsningen har blitt verre for hver gang. Nå er de redde for varige skader, så har totalforbud mot ALT.

 

klarer ikke snu meg i sengen, vanskelig å bevege meg, smertene er så store at det bare detter ut av meg stønn.. som å føde nesten faktisk

 

ja, jeg vet, er meg selv som må "tvinge" vennene på besøk, men med to små barn hjemme, er det der energien og tiden min går. Det bare gikk opp for meg sånn plutselig, at ingen av vennene mine holder kontakten, jeg har sagt til flere av de at de må ta seg en tur, men alle vil jeg skal være med på den og den kafèen eller turen osv så jeg sier at det blir vanskeliig osv pga helsen for øyeblikket (ikke bare bl, men andre svangerskapskomplikasjoner også, som gjør at jeg ikke kan farte rundt) og da hører jeg ikke noe mere fra de..

 

jaja. Det handler om å holde ut, og holde sutteret for meg selv så godt jeg kan, men hadde aldri forventet meg så mange snille svar!! det var ganske utrolig å lese svarene deres, tusen tusen takk!!

 

nattaklem

[Gjest]

Du er tøff, du, som i det hele tatt har holdt ut så lenge. Men si meg, hvorfor ber du ikke legen om en rullestol for å komme deg ut? Så kan du si til vennene dine at det er bare å hente deg, og trille deg inn på kaféen! (hvis det lar seg kombinere med resten av komplikasjonene dine da, men det må da la seg gjøre å finne en kafé som møter dine behov dersom du er på hjul)

 

Og ang han gubben din - ta ham for deg skikkelig. Hvis han ikke tar alvoret - skriv et brev der du i klartekst forteller ham HVOR gæærn du er i ferd med å bli.

 

Lykke til, og hold ut. Det blir bedre vettu!

[Anonym bruker]

Du MÅ bli snillere med deg selv. Forlang at noen kommer hjem til deg, du.

Og forklar dem at du virkelig har store problemer. Ikke legg noe imellom. Si at du er rett og slett syk og handikappet!

 

Syt! Bær deg! Fortell dem at du ikke greier stort, og må ha hjelp.

Lykke til

 

Klem i natten,

[Anonym bruker]

hei snuppa(",)

 

hvordan er det med deg i dag?

har tenkt en masse på deg (",)

 

stor klem fra en som bryr seg og vet hvordan du har det....

[Anonym bruker]

Nå blir jeg sikkert halshugd, men hvorfor blir du gravid med ditt tredje barn og setter din fysiske og psykiske helse slik på spill?