Gå til innhold

Jeg er så usikker.... (Ang navnebytte på Eldstefrøkna)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skal gifte meg i sommer, og i den anledning har jeg byttet etternavn til Hønki sitt. Nå har både jeg, han og sønnen vår det etternavnet. Eldstefrøkna mi har mitt etternavn, hun har en annen far, har aldri hatt noe kontakt med han, og har heller aldri hatt navnet hans.

 

Nå spør hun om hun oxo kan få det etternavnet til Hønki. Og det kan jeg jo godt forstå, hun blir jo den eneste av oss som har mitt etternavn, lett å føle seg utenfor... Hønki har vært i livet hennes siden hun var to år, nå er hun snart ti. Det er greit for han, og det er på en måte greit for meg oxo, jeg vil jo ikke "skvise" henne ut.. Men jeg er litt usikker likevel... Det er jo ganske drastisk da, å skifte til et etternavn som hun ikke har noen biologisk tilknytning til. Det binder jo på en måte ganske sterkt.

 

Hva mener dere? Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville latt henne bytte, siden hun så gjerne vil det selv. Evt. ville jeg ha latt være å bytte navn på meg selv, sånn at hun ikke skal føle seg utenfor. :o)

Skrevet

jeg hadde byttet tvert....:)

Skrevet

Jeg vurderte det samme til dattera mi på 9 da jeg giftet meg. Hun heter mitt etternavn og ville gjerne bytte.

Men hun har litt kontakt med faren innimellom og mye med farmoren og farfaren, så jeg kom frem til at det ble feil.

Jeg byttet etternavn men heter både mitt og hans. Jenta mi heter fortsatt mitt og vårt felles barn heter både mitt og hans.

Men jeg angrer litt på at jeg byttet etternavn, føler på en måte jeg mistet litt av meg selv og min identitet om du skjønner. Klarer ikke helt venne meg til det nye navnet og savner å bruke det gamle, så jeg vurderer å bytte tilbake:)

Skrevet

Hvis du er i tvil kan hun jo få begge etternavnene. Ha ditt etternavn som mellomnavn. Så kan hun velge hva hun videre vil gjøre med dem når hun selv gifter seg.

Skrevet

Men om jeg var i din situasjon og du er sikker på at du vil bytte ville jeg byttet, spesielt dersom hun ikke har noen kontakt med farsiden

Skrevet

Ja, hun skal selvfølgelig beholde mitt etternavn som mellomnavn, det har jeg oxo gjort ;)

 

Jeg kommer nok til å la henne få bytte, jeg er vel såpass usikker bare fordi jeg synes det er så rart at jeg ikke har _mitt_ etternavn lengre.. Har ikke blitt helt vant til det enda, og vet ikke om jeg hadde så veldig lyst til det heller.. Hehe.. Som studentmamma sier, føler på en måte at jeg mister min egen identitet. Men, Hønki er steil på det området, så jeg får bare la han få den gleden... Siden jeg er sjef på alle andre områder... Høhø.. ;)

Skrevet

Hva sier barnefaren til navneskiftet da?

 

http://www.lovdata.no/all/hl-20020607-019.html

§ 12. Melding om navn for barn

Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 18 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket.

Skrevet

Vel, med tanke på at han sjelden sier noe som helst, så tviler jeg på at han vil ha noe å si på dette oxo.

 

Og jeg har både foreldreansvaret og daglig omsorg, jeg har vært mor og far for henne i ti år snart (med hjelp fra Hønki da ;).

Skrevet

Vel, daså, da er det bare å bytte navn, og så bestille nytt pass så er alt klart til sommerferien kommer ;)

Skrevet

Synes det hørtes ut som en god idè jeg snuppa:-))) Og noe hun ønsker selv, så hvorfor ikke.

 

Ah, tenk du skal gifte deg.. Kommer til å felle en tåre over facebook-tastaturet når bildene kommer ut. Du kommer til å bli nyyydelig som brud.

Skrevet

Enten bytter du på henne, eller så lar du være å bytte selv. Klart hun ikke skal være den eneste i familien med et annet etternavn.

Skrevet

Hehe, ja må vel gjøre det ;)

Skrevet

Ja, hun vil det virkelig selv. Og jeg vil det jeg oxo, for at hun ikke skal føle seg utenfor. =)

 

Det er bare så rart, blir jo en "liten" forandring da, både med henne og meg. Tar vel bare litt tid før jeg blir vant til tanken ;)

 

Hehe, må jo ikke grine over tastaturet da snuppa ;) (Men jeg kommer nok til å gå og grine hele dagen selv.. Hehe... Fine bilder det blir ja, meg med rødsprengte øyne... Hæhæ )

Skrevet

Det hadde jeg ikke gjort. Du har ingen garanti for at denne mannen kommer til å være i ditt og hennes liv for alltid. da har jenta di navnet til sin stefar, ikke sin far. Så kommer evt. stefar nr to osv. Hvis du skjønner? Jeg angrer på at jeg byttet navn, nå er det det navnet jeg er kjent for i yrket mitt så er ikke så kult å beholde det hvis vi skulle skilles..

Skrevet

Latt henne bytte - evt tatt det som mellomnavn og ditt til etternavn.

 

Lykke til!

Skrevet

Nei, jeg har ingen garanti for det, men han har tross alt vært far for henne i åtte av hennes ti år, vi skal gifte oss til sommeren, og vi satser jo på at vi skal være sammen resten av livet....

 

Og _hvis_ nå det skulle skje at vi skulle skille oss en gang i fremtiden, så får hun jo selv bestemme om hun får bytte tilbake. Bedre at hun får det samme navnet som vi tre andre har, enn at hun ikke får det, og føler seg utenfor, og ikke som en del av familien.

Skrevet

Jeg hadde ikke skiftet navn uansett hvis jeg hadde mine/våre barn. Jeg angrer som sagt på at jeg skiftet navn, jeg følte at jeg ble "presset" litt til det, at det ble tatt som en selvfølge. Jeg trodde også at det skulle bli oss for alltid, men ting forandrer seg fort...

 

Du gjør selvfølgelig akkurat som du vil Silja. Dessverre er det sånn at ting ofte forandrer seg når man gifter seg. Jeg håper dere holder sammen for alltid!

Skrevet

Nei, jeg skjønner den der så veldig godt.. Jeg vet at ting forandrer seg veldig fort, håper jo selvfølgelig at det ikke gjør det.

 

Men for å sette ting på spissen, så vil jeg heller at hun evt skal gå gjennom en "bytte tilbake til mamma sitt etternavn, fordi mamma og "pappa" skilte seg"-prosess, enn at hun skal føle at hun ikke er inkludert i familien nå... Hun snakker mye om det, at hun oxo vil hete det samme som oss, hun vil ikke være den eneste med mitt etternavn, etc.

 

Skrevet

Jeg heter forresten etternavnet til min eksmann enda. Og det har jeg tenkt til å beholde til den dagen jeg evt. gifter meg igjen.

 

Man kan ikke tenke at dersom det skjærer seg.. Man gifter seg ikke med forebehold. Kan ikke se problemet med at hun har hans etternavn selv om dere skulle skilles heller jeg da. Blod er ikke alltid tykkere enn vann.

Skrevet

Hos oss bruker eldstejenta min exs etternavn som mellomnavn og mitt navn som slektsnavn. Da jeg fikk nr 2 med ny mann tok vi hans navn som mellomnavn og mitt som slektsnavn. Da vi giftet oss fem år senere tok han også mitt navn som slaktsnavn og beholdt sitt navn som mellomnavn, og jeg tok hans navn som mellomnavn.

 

Nå er vi 6 stk i familien, alle med samme etternavn, men eldstejenta har altså papaens navn som mellomnavn. Synes ikke jeg kan la henne få min nye manns navn selv om han har vært i livet hennes siden før hun ble født. Hun har god kontakt med pappaen sin.

 

Huff, dette ble inviklet, men fungerer fint... ;-)

Skrevet

La henne bytte og gjør som deg selv, behold ditt etternavn som mellomnavn også på henne.

Skrevet

Jeg var i samme situasjon som dattra di.Jeg bytta til stefaren mitt sitt etternavn,og er veldig glad for det.Har ALDRI hatt kontakt med min biologiske pappa.. La henne bytte:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...