HORMONER!!!??

[Caity<3]

Herreli...

Er i uke 23 nå, og har ikke vært plaget av hormoner så langt.

Trodde nesten jeg skulle slippe unna av en eller annen grunn:-)

MEN, i dag sa kjæresten min at han tenkte han skulle la meg være alene i helgen, siden jeg har eksamen på mandag (så jeg kan lese ifred)

Dermed begynte jeg å storgråte... vet ikke hvorfor...tanken på å ikke være med han? at han ikke ville være med meg? Helt idiotisk, jeg vet det! Er oppgitt over meg selv...

Flere med erfaringer? Morsomme, triste etc...

 

klem fra til tider urasjonell ;-D

[julibarn09]

Jeg skal LOVE DEG du ikke er alene om den slags oppførsel... hehe! Makan til rare reaksjoner man kan ha ja!! (Syns din reaksjon virket høyst normal jeg, til hormoner å være..) Det er bare å la det flyte, ikke klandre seg selv for det, og prøve å få folk til å forstå at det bare er hormonene som har fest i kroppen din.. ) Jeg er i uke 22, har hatt en del turbulent humør kan man si..,men har lykkes med å bare "observere" meg selv og mitt humør.. Selvsagt blir man gaaal innimellom, men hormoner er tross alt grunnen til at kroppen klarer å lage et menneske:)

Jeg griner av det utroligste, og til de utroligste tider på døgnet. Syns nesten det er litt moro innimellom..,ler og griner om hverandre. Og ja, jeg er SINT også! Spesielt på samboer, som selvsagt har stooore problemer med reaksjonene mine innimellom. Hehe. Han har prøvd å lære seg at dette er normalt og at støtte og vanlig jatting er det beste;)

I ditt tilfelle er det jo litt sånn at man vil brått være alene, samtidig som når noen skal være snille og la deg være alene så blir man helt teit og sutrete. man vet IKKE hva man vil!!

Det beste rådet er å le av det meste, alt man kan klare å le av:)

[Nybakt tobarnsmamma]

Jepp, hormoner her til tusen..

I går satt jeg og ventet og ventet på at mannen min skulle komme hjem fra jobb, på kvelden, og da han endelig kom, pratet han i tlf, på vei ut av bilen, inn i huset og på kjøkkenet der jeg satt og ventet.

Ble dermed så snurt av at han ikke hadde tid til meg at jeg gikk på badet og ordet meg og la meg, og tårene trillet..

Haha! Og sånn er det om dagene, tårene triller for ingenting for tiden!

[-flickan-]

Hihi.. Kjenner det godt jeg også. Farer opp av ingenting, og blir lei meg og griner hvis ikke mannen forstår akkurat hva jeg mener eller er enig med meg. Synes egentlig det er litt slitsomt, for det er ikke moro å ha så ustabilt humør.

[kruttmams]

ja, det er helt jævlig rett og slett. Jeg er en person som er følsom fra før av (har lett for å vise følelser). Men nå er det bare kræsj. Så kunne jeg trenge litt omsorg fra mannen min, men det oppleves som han har nok med seg selv. Hadde vært godt med et spørsmål om hvordan MIN dag har vært. Slik situasjonen er nå, er det omtrent kun jeg som spør han om han sin daglige form. Detta er veldig sårt asså. Esj, jeg trenger littegranne, bare et spørsmål om hvordan det går med bebbisen i magen.... ett eller annet. Jeg har aldri hatt noen som bryr seg så mye om meg, jeg har alltid klart meg jeg, men nå ønsker jeg og litt godhet. Det hadde jeg fortjent. Måtte bare klage litt, for hormonene gjør jo ikke akkurat opplevelsen min noe bedre...

[Caity<3]

hei kruttmams!

ikke noe kjekt å føle det sånn...

hvor mange uker er du? vet du om du får gutt eller jente?

 

har du snakket me mannen din? forklart hvordan du har det?

 

jeg håper du har det bra iallefall