Nettopp vært hos legen min og fått "kjeft"..:o(

[*Rutletutt*]

Går til ham pga spiseforstyrrelsene mine...og det er tredje gangen jeg er der, og jeg har gått ned hver gang...nå er jeg nede i 44kg og jeg fikk beskjed om at dersom jeg ikke var gått opp litt til neste uke syns han ikke det ville forsvarlig at jeg reiste til USA (vi skal gifte oss der) - vi reiser 2. april...så det er jo virkelig motivasjon nok...men faen så vanskelig dette er!!!! Hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne i noe slikt - har tenkt lenge at det snart skal snu, bare litt til...men jeg klarer aldri snu det. Jeg har så stramme rutiner på spising og kjenner liksom ikke sult lenger, så da er det vanskelig + at den dårlige samvittigheten kommer krypende hver gang jeg spiser noe utenom rutinen...selv om jeg VET at jeg bør spise mer...og jeg blir like glad hver gang jeg ser jeg har gått ned litt mer - selv om jeg VET at det er opp det bør gå....ahhhrrrggg! Aldri begynn å slanke dere...det er farlig...og jeg har egentlig aldri slanket meg engang, skulle bare leve sunt og gjøre alt det "riktige", men så tok det helt av:o( Er lei meg nå, og utrolig skuffet over meg selv:o(

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Sender deg en klem.

Dette hørtes utrolig vanskelig ut.

 

Lykke til!

Har ikke noe direkte erfaring og kan ikke si så mye.

 

Klem fra

[Monajenten]

Kjære deg, jeg har sendt deg PM.

[*Rutletutt*]

Takk for klemmen:o) Ja, det er noe skikkelig møkk, og jeg er flau og skuffet over at jeg kan ødelegge meg selv på denne måten, når jeg VET at jeg må skjerpe meg...(

[Gjest]

Hei...ikke enkelt det der. Har selv slitt for endel år sia...var ikke direkte slanking, men mer at jeg trappa ned og mista matlysta..og i tillegg likte jeg ikke å ha så mye på kroppen...så jeg ble tynnere og tynnere, er nesten 1.70 og veide ei periode 45 kg, alt alt for lite...

 

Np veier jeg over 60kg..og helt ærlig så trivest jeg ikke med kroppen, det er ikke vekta jeg henger meg opp i...men mer måla...

 

Ta det sakte å rolig...finn mat som frister litt ekstra og som er sunn og tren..så kan du både komme deg opp i vekt samtidig som du er sunn. For lite mat bryter ned muskelmassen vår..og det er farlig i lengda.

 

Klem

[*Rutletutt*]

Har ikke slanket meg, jeg heller - skulle bare være sunn og gjøre alt "riktig" - kuttet ned på ting og begynte å bli obs på kalorier, drikke mye vann, trene mye...nå har jeg fått treningsforbud av legen, men jeg er såpass svimmel og "tom" at jeg ikke orker trene likevel...ellers hadde jeg nok gjort det;o/ Tok blodprøver sist, som viste at selv om jeg spiser lite får jeg stort sett i meg det jeg trenger - bortsett fra at jeg hadde ganske lavt blodsukker - noe som tyder på at jeg får i meg for lite karbohydrater. Har nettopp spist en youghurt og noen nøtter...og selv om jeg VET jeg ikke skal ha det, så er samvittigheten min svart:o(

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Sendte en PM. )

[*Rutletutt*]

Takk, jeg har svart deg:o)

[Gjest]

Alltid når vi gjør noe, uansett så destruktivt eller dumt det tilsynelatende virker, så gjør vi det fordi vi føler at vi får noe utav det- mer eller mindre bevisst/ubevisst. (Noen ganger kun for å opprettholde vårt ego/identitet-vi har alle et ego eller en identitet, og selv om den kan være svært negativ, så er den VÅR, og noen ganger alt vi har- underbevisstheten vår forsvarer den med nebb og klør, og liker slett ikke endring.)

Kanskje det kan være lurt for deg å bli bevisst ovenfor deg selv, hvorfor du gjør det du gjør: Hva får du ut av dette? Er det noen annen måte du kan oppnå dert samme på? Er det verdt det? Får du ut av det det du faktisk trodde? Klarer du å bevisst fortsette å skade deg selv? Hvilke ting klarer du å ta tak i selv og hva føler du at du trenger hjelp til?

 

Uansett, Rutletutt, kjære deg; dette bryllupet og turen har du gledet deg så veldig til! Jeg håper du klarer å få gjennomført turen og at du kommer videre fra disse problemene. Stor klem til deg og masse, masse lykke til! Jeg krysser fingre og tær for at vi alle her om en ukes tid kan ønske deg god tur!

[Chris&Alex♂♂]

uff a meg dette er ikke noe særlig=( klemmer til deg.

 

Jeg har det på samme måte bare motsatt. jeg er tynn og har alltid vært tynn. På barneskolen og ungdomsskolen var jeg mye tynnere enn nå. Det var så mange som sa "du er så tynn, du må spise mer mat" eller "du er så tynn så hvis man blåser på deg så detter du vel". Eller så syntes mange det var morsomt å prøve å løfte meg fordi jeg ikke veide så mye eller de syntes det var gøy å ta rundt handleddet mitt. Fordi de kunne ta rundt der med bare en hand.

 

Jeg vet jo med årene at jeg har gått opp vi vekt, men jeg "ser" det ikke selv, selv om jeg vet det. Jeg vet jo det fordi jeg bruker jo større str i klær og veier jo mer. Så jeg skjønner ikke problemet mitt. Nå får jeg høre at du skal være glad du har den kroppen du har. Jeg skulle gjerne hatt den og bla bla. Men jeg føler meg så uvel. Og det er spesielt lårene jeg ikke liker. Føler meg så uvel i olabukser. For da føler jeg at alle ser på meg og tenker "uff se på henne da hun var tynn hun".

 

Jeg får liksom ikke spist nok jeg da. Elsker shopping, men hater å kjøpe bukser for jeg føler alt er bare dritt. Jeg har så vanskelig for å legge på meg også. Da jeg var gravid gikk jeg opp 20kg (i hvert svangerskap) men det ble så fort bort igjen atte. Jeg har fortsatt litt igjen ennå (7mnd siden siste fødselen) og jeg vil ikke at det skal bli borte. Men det blir vel som sist vel, at når jeg begynner å jobbe så renner vel resten av. æsj. Jeg vil heller ha 10 kilo for mye enn for lite. Jeg er ca 167 høy og veier 60kg nå, men jeg vil minst være 65 kg minst. men men sånn er det nå, og jeg skulle ønske jeg bare klarte å drite i det, og kle meg i trange olabukser, støvletter osv. Men det er ikke så lett.

[Chris&Alex♂♂]

glemte å si at: det er vel egentlig sånn at jeg føler meg like tynn ennå som jeg var på ungdomsskolen. Selv om jeg vet jo så godt at jeg ikke er det. Det er så merkelig at hjernen vet at jeg er jo ikke sykt tynn, men øya ser det ikke selv om jeg vet det. Det er jo helt merkelig.

[Mom2Two]

Ikke være flau eller skuffet, du, Ruttelutt, vær heller utrolig stolt av at du søker hjelp for dette og tar tak i situasjonen din. Kanskje du skulle få legen din til å skrive en henvisning til psykolog, så får du gått litt mer "dybden". Det er begrenset hvor mye man kan gå i dybden hos fastlegen.

 

Kanskje du må bare lage noen nye spiserutiner du må følge. Spis den maten sammen med familien, så er kanskje mer annet å konsentrere seg om en den dårlige samvittigheten.

 

Sender deg mange klemmer, tror det ordner seg, det er tankegangen som må snus.

 

Bare litt over en uke igjen!!! :-) :-)

 

 

 

[Tøysetipp]

Kjære rutletutt.

 

Du skal først og fremst ikke være flau for at du har en spiseforstyrrelse, vi er ikke overmennesker vet du. Det viktigste er at du har innrømmet det ovenfor deg selv og tar tak i det - for å snu rutinene og tankemønsteret. Du må huske at selv om du ønsker at alt skal bli bedre med det samme så er tiden god. Det tok tid å komme dit du er - og det tar tid å komme tilbake igjen.

 

Jeg synes du er kjempeflink og kjempetøff som velger å være åpen og du vet.. det er ikke skammelig å innrømme at man i en periode av livet ikke helt har kontroll. Jeg har dessverre ingen råd til deg, eller kan så mye vedr. dette. men du virker som en sterk og flott jente- så dette er jeg sikker på at du klarer. Ta tiden til hjelp og sakte men sikkert vil du være på topp igjen!

 

Jeg skal krysse fingre og tvi tvi- du skal gifte deg. Opp med humøret og så gleder ihvert fall jeg meg til å høre alt om det romantiske bryllupet jeg har vært dønn misunnelig på ;-)))

 

Klemmer i bøttevis til deg.

[Gjest]

Kan du ikke be om innleggelse NÅ? Og ligge på sykehus i noen dager? Dette høres virkelig ikke bra ut. Du trenger akutt hjelp. Du må høre på legen din, han vet jo hvor farlig dette er, og du vil jo ikke bli dårlig i USA, og lagt inn med fks nyresvikt eller noe sånt der?

[Mom2Two]

Ellers signerer jeg tippen, gleder meg da veldig til å høre om bryllupet ditt:-) :-)

[*Rutletutt*]

Takk for støtten, alle sammen - dere er gode å ha - virkelig! Jeg har behov for å lette tankene mine inni mellom, men det er ikke alltid like lett å snakke om det...så da er dib god å ha:o)

Jeg SKAL bare klare det, og bryllupet vårt skal ingen få ta fra oss, he he - da må de legge meg i bakken og fysisk holde meg igjen på flyplasssen;o) Nå har jeg en uke på meg til å vise legen min at jeg skal klare dette, og at jeg skal legge på meg litt...uten at verden går under;o/

[2søtesmåh]

Tenk om kjolen ikke passer lenger!!!

 

Var det motivasjon nok?? )

 

Har selv vært innlagt for anorexia, og jeg hadde også en periode før det hvor jeg skulle prøve å legge på meg...Var bare 15 år så det var mamma som skulle "mate" meg,- altså legge mat på tallerkenen, og det måtte jeg spise opp,- samt "litt ekstra" mellom måltidene....Men jeg fortsatte og rase ned i vekt,- faktisk...

 

Måtte til slutt på sykehus og få sondemating.....

 

Dette er ikke for å skremme deg,- men det ser ut som det samme kan holde på og skje med deg...Det positive med dette er at du muligens har greid å kutte ned på antall kcal inn uten at kroppen har satt seg på sparebluss..Du har altså en velfungerende og bra forbrenning..Det negative med det er at du må VIRKELIG prøve for å greie å gå opp....Jeg ville anbefalt deg å dra på apoteket og få kjøpt proteintillegg der....Spe på de vanlige måltider med drikker og "barer" derifra,- evt gå på helsekost? Ikke tren annet enn f.eks litt pilates (styrkeøvelser for å opprettholdemuskulaturen du nok er i ferd med å miste, som fører til en enda hurtigere vektnedgang) og slapp av så ofte du kan..

 

Tenk på den kjolen du skal se fin ut i )

[Gjest]

Jeg har ofte hatt problemer med aa faa i meg nok mat. Det som hjelper er aa ha faste tider jeg SKAL spise hver dag. Jeg spiser ofte, 5 ganger om dagen, slik at jeg ikke maa spise saa mye hver gang for aa faa i meg nok. Spis ting med sunt fett som

 

Avocado

Sardin

Noetter

 

og unngaa heller ting med mye sukker for det er drepens for appetitten. Og for all del, gaa deg en lang, rask tur hver dag saa du faar bedre appetitt og litt muskler i kroppen. Gjerne med staver!

[Gjest]

Og da jeg var paa det tynneste ba legen meg om aa lage en varm kopp kakao med masse sjokolade og bare h-melk hver eneste kveld rett foer jeg la meg. Det hjelper garantert! Men det er vanskelig aa slutte naar det ikke trengs lengre da, he he.

[Gjest]

Og så kan du kjøpe en god milkshake hver dag. Du må vise legen og deg selv at dette klarer du. Du kan ikke la deg selv dø. Du vet jo at det kan skje.

Stå på! Jeg heier på deg!

[Gjest]

Dette skal du klare - gleder meg til å høre om bryllupet :-)

 

Stor klem!

[Mille**]

Huff vennen, høres ikke ut som "kjeft" og trusler fra legen er det mest motiverende, sier meg enig med noen av de andre, mulig du trenger mer hjelp enn hva fastlegen kan gi deg. Håper virkelig det ordner seg med USA turen, det MÅ jo det! Gleder meg til å se bilder og høre om det fantastiske drømmebryllupet ditt. )

 

Varme klemmer og tanker fra meg.