Sannhetens øyeblikk i går...

[Anonym bruker]

får dansken spørsmålet: Tror du livet hadde vært bedre om du ikke fikk barn?

Hvorpå dansken svarer JA...... Ok...hvis han syns det så...

Men så presterer programleder å si at det syns vi alle til tider.

 

Gjør vi det altså? Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten....

[† I Jesu Navn †]

Nå viser vel statistikken at de som ikke har barn har mere lykke i livet. Men jeg personlig kunne ikke tenkt meg å leve uten barn generellt og mine barn spesiellt. Jeg ville ikke følt meg veldig elsket om jeg var denne dansken sitt barn. Jeg så ikke programmet, men det hørtes forferdelig ut.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Nå er det alltid daler der man har fått nok og tenker: Åh... Jeg savner ungd.livet.

EN gang i løpet av livet ville såklart ALT vært lettere om man ikke hadde hatt barn.

 

Men, uansett - jeg ville ikke bytta bort barnet mitt for det om.

Jeg er glad i han.

Kommer ikke unna at livet ville vært enklere om jeg ikke måtte førsørge han i tillegg.

Men, at man tenker slik hele tiden: NEI.

 

Enkelte ganger, når livet er vanskelig - har man lov til å tenke slik.

Og det samme har moren min gjort. Tenkt akk slik hun også, men jeg vet hvor glad hun er i barna sine. Selvom ting ville vært lettere da livet faktisk var på bånn.

 

Det betyr virkelig ikke at man ikke er glad i barna sine i det hele tatt.

Bare at ting ville vært lettere.

[† I Jesu Navn †]

Ville det virkelig vært lettere om man ikke hadde to små armer som la seg om halsen ens når det blåste i seglene?

[winneboo]

Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg sikkert hatt andre problemer eller utfordringer å stri med.

Sliter meg heller ut ved å oppdra barn som har fått livet i gave, enn å slite meg ut ved kun å pleie meg selv\arbeidsgiveren min osv, hvis det viktigste i livet mitt hadde vært karriere og meg selv såklart.

 

Jeg vil gjerne sitte i en gyngestol som 80-åring å se mine barn, barnebarn og kanskje oldebarn vokse opp vite at de har fått livet fordi jeg valgte å få de da vil jeg forhåpentligvis hvis reflektere over livet mitt og slå meg til ro med at slik ble mitt liv, og kunne ikke tenkt meg å forandre på det.

 

Men jeg tror jeg hadde blitt rimlig lei av meg selv og mitt selskap dersom jeg ikke hadde hatt barn. Slik føler JEG det da har ikke noe imot de som velger å være barnløse.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

~`~`~

 

Jeg sier ikke at jeg går rundt og tenker slik - verken til vanlig eller innimellom.

Men.. Jeg klarer å se at livet ville vært lettere i noen situasjoner.

Han mannen der hadde 4barn, og bor i Norge. Hvor mye kontakt han har med barna vet jeg ikke.

Livet hans hadde vært preget av forskjellige ting.

 

Jeg ville ikke vært foruten min sønn.

Og jeg har slitt jeg også.

Men når man er i en skikkelig grop, hvor man helst vil begrave seg under dyna - da ville det vært lettere uten barna.

Men, jeg ville ikke vært foruten sønnen min for det. Jeg er glad for at jeg har han, og kunne ikke tenkt meg livet uten han. Det livet jeg har nå, valgte jeg da var 17år.

Og det står jeg ved.

 

Men, jeg må si at hvis noen mener at livet ville vært lettere uten barna, men at de ikke går rundt og tenker at de aldri skulle hatt barn. så skjønner jeg at de tenker slik. Og jeg skjønner også at de ikke mener det.

Det er noe med situasjonene omkring det.

 

Som mamma, som har vært ufør hele livet. Tatt vare på hus og barn, og en mann som jobbet hele tiden. Jeg skjønner at hun i perioder har hatt det slitsomt og tenkt at det ville vært lettere uten alt det ansvaret og hun helt sikkert hadde lyst til å rømme innimellom.

Men, jeg vet også at mamma gjør alt hun kan for at vi (selv om vi er flyttet ut) enda vil gjøre alt i hennes makt for at vi skal få det bra.

 

Handler jo ikke om å gå og tenke slik, handler om situasjonen.