Gal "stemor". Fryktelig vanskelig sit.

[Anonym bruker]

Situasjonen er denne..jeg traff xmannen min da datteren min va 4 år. Hun hadde ingen kontakt med sin biofar som ikke ønsket det. Det tok ikke lang tid før hun kalte mannen min for pappa og han tok henne til seg som sin egen datter. Vi ble gift og fikk en datter sammen. For en kort stund siden gikk han fra meg og flyttet rett inn til den nye dama som la seg etter han og som han var utro med. Hun har en sønn som et ca 1 år yngre enn miste datteren min. Hun er veldig ung og ekstremt sjalu. Alt er vanskelig. Han får ikke lov å snakke med meg uten at hun er i bakgrunnen på telefon, hun er med han på jobb, overvåker overlevering av barn på telefon (åpen linje i lomma...) osv. Til og beg. hadde han begge barna på besøk i den nye leil. Det var en selvfølge for han. Først var de der kun på dagtid siden bruddet Den samtalen var overvåket av nydama. Så kommer det frem mer og mer (for han snakker med meg i smug) at hun ikke takler datteren min. Hun er 11 år og forstår vel for mye. Argumenterer med at det ikke er hans datter osv. Men han føler jo at hun er det. Skjønner han litt på en måte, for det blir vel ikke særlig hyggelig for jenta mi å være der hvis hun blir uglesett hele tiden og nydama leter etter neg. ting hele tiden.

Han har ikke gitt seg på dette, og jeg synes jo det er rart han ikke stakk med det samme det ble et problem, men han er veldig konfliktsky og svelger heller kameler en stund til det topper seg eller han finner en løsning. Han har daglig telefonkont. med eldstejenta, men hun spør jo hele tiden når hun skal få være sammen med han. Han fikk ikke engang komme i bursdagen hennes. Da satt nydama i bilen med ungen sin og ventet når han kom med gaven. Passet på at han ikke stanset igjen.. Gale menneske. Og hvorfor går han med på alt dette?? Når han ikke engang er sikker på forholdet der og at han gikk fra meg..

Vi er ikke engang separert. Han har utsatt det hele veien. Nå har jeg best. megling for å få stønader. Og jeg vet at han ønsker å ha begge, men når han ikke "får lov" å ha eldste, vil han ikke ofte samvær med sitt eneste biobarn pga det. Men jeg vil ikke skille søsken! Jeg vil ikke at min datter skal sitte igjen og føle seg bortvalgt og mindre elsket av faren sin. For hun vet jo at hun har en biofar et sted som ikke vil ha henne.

Er det noen som har vært i en lign. sit mtp barna? Jeg håper bare han kommer seg ut av det forholdet fort som fy, for da vil alt ordne seg. Og heldigvis har han begynt å snakke om at hvis han var alene ville han kunne gjøre som han vil og alt hadde vært lettere. Og dette er en mann som har hatt helt panikk for å være alene.. Alt er bare komplisert!

[Anonym bruker]

gal stemor, faktisk.... må le...!!

 

 

Og så vil jeg gjerne ha stemors versjon....!! Det hadde vært interessant det..

[Anonym bruker]

Det er faktisk mange gale stemødre der ute.

[*-*]

Jeg vet ikke helt hvem som er galest jeg, stemor eller eksen din som holder ut i denne situasjonen - og som kanskje mislykkes helt i å trygge sin nye kjærste ved å vingle mellom hva han vil, slik at kjærsten blir helt psyko. Og er hun det uten hans hjelp, så må han jo ta ansvar og gå.

 

Det er ikke stort du kan gjøre, annet enn å forsøke å innkalle eksen til et møte på familievernkontoret og tydeliggjøre alvoret i situasjonen. Du bør plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos din eks og ikke hos stemor. Eksen din må finne ut hva han vil, og vil han være sammen med sin nye kjærste så må han finne måter å få det til å funke på. Du bør bare holde deg mest mulig nøytral og unna så lenge, og forsøke så godt du kan å gi barna en versjon av hva som skjer som ikke farger dem altfor mye med tanke på framtiden.

Tror jeg.

[Anonym bruker]

Her må du jo spørre deg selv om faren er en god omsorgsperson eller ikke. Og mengden samvær bør varieres ut fra det.

Svaret på spørsmålet om han er en god omsorgsperson eller ikke bør du kunne svare ja på, helt uten forbehold. Du kan ikke si at ja han er en god omsorgsperson så lenge han ikke gjør/ så lenge han gjør.....

Han er en god omsorgsperson bortsett fra. Det blir for komplisert for unger. Spørsmålet er om de har det bra sammen eller ikke.

Om han ikke egner seg, så er et din oppgave som mor å ivareta barna oppi dette. Slik at de ikke får to foreldre som svikter. Det er mange mødre som på et eller annet tidspunkt finner ut at de satset på feil mann. ikke var han god mann og ikke var han god far. Da må man ta ansvar og ta valg. Snakk gjerne med familievernkontoret for å få råd. Og snakk gjerne med han om hvordan dere skal ordne ting, få han til å gå inn på forpliktende avtaler. Det er viktig.

[Anonym bruker]

"Det er faktisk mange gale stemødre der ute"

Det er ikke mindre av gale biomødre, bare så det er sagt!!

Som er bitre, sjalu og ikke takler at eksen har gått videre og nå elsker en annen!!

[Anonym bruker]

Er du så usikker på deg selv, og så barnslig, at du må påpeke det? Jeg skrev da ikke at det ikke var gale foreldre der ute. Det er så forbannet patetisk med noen av de hysteriske stemødrene her inne som forherliger seg selv, rakker ned på stebarna og disser mor. Jeg lurer på om de noengang vokser opp og får et nyansert syn på verden?

 

Du har tapt en debatt grundig når det eneste du kan hoste opp er: "du er enda dummere!"

[Anonym bruker]

Visst du 06:50 snakker til meg som skrev over deg, må jeg ærlig talt få si at du har en vanvittig dårlig måte å formulere deg på. Og ikke minst et utrolig dårlig innlegg, som på ingen måte er sakelig. Du høres ut som en 14 - åring. Uff.

Jeg finnes ikke usikker på meg selv, ikke litt en gang. Det finnes sikkert gale stemødre, like mange som det finnes gale biomødre, og likedan gale fedre. Jeg er selv både ste og biomor. Har ingen problemer med den rollen. Men - så har jeg innfunnet meg med at nå har barna mine en annen dame i livet deres, som faktisk engasjerer seg, bryr seg og er forlovet med pappaen. Slik er det. Jeg kunne sikkert satt meg ned å sagt at hun er en gal stemor. Man finner feil ved alle mennesker, men her ser jeg positivt på det, velger og samarbeide, og det går kjempe fint! Kjenner nok av de biomødrene som er så sjalu at det halve kunne vært nok. Kan skjønne at det er jævlig om mannen går fra de, finner en ny og evnt starter en familie med henne.

Men, sånn er det og når det er barn i bilde, får man oppføre seg deretter - som en voksen!

Sikkert mange rare stemødre, som jeg nevner over her, men det er ikke alltid lett for de, men de gale biomødrene og forholde seg til.

Den siste strofen din var bare latterlig;

"Du har tapt en debatt grundig når det eneste du kan hoste opp er; Du er enda dummere"

Fikk meg en liten latter på morgenkvisten - bra det:)

Det kommer innimellom ikke di glupeste og mest realistiske svarene her inne, hehe! Du ordlegger deg i den grad at du utgir deg selv som litt kort og helt sikkert en biomor som ikke har det så lett.

Hehe. Jeg tar av meg hatten for alle de flotte foreldrene + steforeldrene:)

[Anonym bruker]

Det er vel ikke noe fasitsvar på hvordan man kal gjøre det i en sånn situasjon. Jeg vet om en ung mann i tilsvarende situasjon. Han har to biologiske unger med sin eks, og en som han har vært pappa for som ikke har kontakt overhode med sin biologiske far.

Han har hatt alle tre barna på samvær siden det ble slutt for mange år siden. Tror til og med de har delt omsorg. Problemene kommer litt når han og mora er uenig på vegne av ungene, da er hun flink til å peke ut at han ikke er faren til eldste og ikke har noe hun skulle ha sagt.

 

Jeg kjenner en mann til som har gått fra sin eks med et felles barn der hun hadde en fra før også. Han hadde litt samvær i en overgangsperiode også med hennes særkulls. Det var fordi særkullsbarnet hadde sin egen far, han skulle også på samvær med sin egen far, og slik reiste barna til hver sin far. Det er ikke helt uproblematisk at denne eldste gutten her skulle fortsette å ha et forhold til denne mannen som han ikke lenger var i familie med i lang tid fremover. Hos mange er det enda flere involvert. Det kan bli litt styrete.

 

Steforeldre bør vel egentlig bare takle situasjonen, og tenke på barna, det mener jeg, særlig da i de tilfellene der hennes særkullsbarn ikke har kontakt med sin biologiske far, og har vokst opp med denne mannen som far.

 

Men som stemor må jeg jo si at det hadde vært veldig vanskelig å takle. Jeg synest jo at det er vanskelig nok å takle de barna han har fra før som han faktisk er far til.

Hans eks har null utdanning utover grunnskole, hun er ikke særlig verken reflektert eller dannet, og jeg blir med gjevne mellomrom bare helt satt ut av måten hun ter seg på, hva hun sier og gjør og hvilke verdier og valg hun har og gjør. Dette ser jeg jo også igjen hos barna hennes/deres. Det er ting jeg ikke ser hos min mann, og ting jeg har store problemer med å relatere til. Ting som jeg allerhelst ikke vil ha innenfor dørene i mitt eget hjem, ting jeg er redd for skal påvirke egne barn.

 

Men nå tenker jeg som sådann at deres påvirkningskraft på fellesbarn kommer til å være helt minimla så lenge jeg/vi gir dem en solid og trygg god oppdragelse. . Men mulig jeg tar feil, kule eldre søsken har vel litt større makt enn hva jeg liker å tro. Tiden vil vise.

Både min mann og også da særlig meg, har temmelig minimal påvirkningskraft på hans unger. Og jeg kan tenke meg det hadde vært temmelig mye verre om det hadde vært et barn som ikke engang var hans.

[DolphinGirl]

Vi som er stemødre må åpne litt opp for at vi også kan oppføre oss en smule irrasjonelt noen ganger. Blir litt flau over oss stemødre når noen ikke tåler et innlegg om et problem med stemor. Vi bør kanskje åpne litt opp for at det ikke er enkelt å være biomor bestandig heller. I dette tilfellet høres det faktisk ut som det er et problem, og det bør vi tåle. Kommentaren om at det hadde vært artig å høre stemors versjon, synes jeg faktisk var litt trangsynt, for det er da ikke ofte vi stemødre bryr oss om biomors versjon når vi klager. Jeg synes faktisk denne stemoren høres ut som hun oppfører seg ganske dårlig, men faren har selvsagt også et ansvar her.

[Anonym bruker]

Som sagt stemødre bør her bare bite det i seg, og tenke på barnet.

Særlig i de situasjoner der eksens særkullsbarn ikke har sin egen far, der stemors mann er eneste far dette barnet noengang har hatt.

Men at det ikke er lett for henne, det tviler jeg ikke på.

 

Men det er jo litt opp til mannen også, det er litt opp til han, om han ønsker å ha kontakt med sitt tidligere stebarn. Men han burde jo det. Han har jo vært som en far for denne jenta, da skal en ikke kunne bare si ha det bra, nå stikker jeg og er ikke pappaen din. Men man kan ikke tvinge han, en kan faktisk ikke tvinge noen til å ta seg av verken sine egen eller andre sine barn.

[Anonym bruker]

Det er mange kameler steforeldre skal svelge, til tider. Men, det kommer helt ann på hvordan personen selv gjør ut av situasjonen. Jeg er stemor og biomor, så jeg vet hvordan det er å ha barn. Da tror jeg kanskje det er lettere å være en steforelder?

Enn for en som ikke har barn? Da er det kanskje ikke så lett å sette seg inn i ting, å forstå hvor mye et barn faktisk krever.

Men, kjenner jeg er litt lei av de kommentarene om "alle de gale stemødrene"

Jeg personlig har opplevd lite av det:) Og synes de jeg kjenner som er ste.f takler dette fint. Selvfølgelig finnes de gale også,

men det finnes som sagt nok av gale bioforeldre også.

En ting jeg stusser på er visst det er så mange gale steforeldre,

hva da med pappaen til barnet, som lever med henne? (visst hun er så gal som det blir sagt)

Bør ikke han gripe inn? Og forlate denne gale stemoren da?

[Anonym bruker]

"Det kommer innimellom ikke di glupeste og mest realistiske svarene her inne, hehe! Du ordlegger deg i den grad at du utgir deg selv som litt kort og helt sikkert en biomor som ikke har det så lett."

 

Hva betyr dette? Dette gir ingen mening, og du skyter deg selv så til de greder i forten at det er festlig Du burde ikke være den som kommenterer andres evne til å formulere seg, ta det som et godt råd på veien Voks opp litt.

[Anonym bruker]

15.50: Du fortsetter å komme med gullkorn ser jeg. Vet ikke hvem som kommer med usammenhengende tull her jeg?

Det er ingenting av det du sier som treffer meg der du tydeligvis ønsker at det skal. Måten du skriver på, virker som en uvitende og meget usikker person. Kom med litt sakeligheter, så kanskje jeg begynner å ta noe av det du skriver på alvor, for dette er bare for teit.

 

[Anonym bruker]

Hehehe.. Har du noe mer kvasi-diagnostikk du ønsker å formidle? Du opptrer helt vilt. Du kan ikke være særlig kunnskapsrik eller utdannet som spyr ut av deg karakteristikker om enkeltpersoner på den måten du gjør. Intelligente mennesker gjør ikke det. God bedring. Fortsett å skriv tullball, du morer meg stort. Usakligheten lenge lever, du tror du vet noe om meg basert på ca 20 setninger. Hehe

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du egentlig? 15?

[Anonym bruker]

Hallo, for en patetisk debatt!!

Er flere av de som har svart her som burde tatt seg en titt i speilet og innsett at de ikke er helt perfekte de heller.. Og på toppen burde de kanskje tatt seg et norskkurs.

 

Det finnes flotte steforeldre, og det finnes flotte biologiske foreldre. Men det finnes jammen det motsatte av begge parter også.

Det er ikke slik av alle biomødre er sjalu ekser som ikke klarer å se at faren til ungene går videre. Og det er ike slik at alle stemødre har det så forferdelig siden de må tilpasse seg et liv med mannens barn som det viktigste..

 

Faktisk er det mange av OSS biomødre som synes det er flott at eksen har fått seg ny kjæreste...dersom denne kjæresten setter pris på barna. Det er forferdelig sårt at barna skal bli den skadelidende fordi stemor har bestemt at denne helga passer det ikke med samvær... Og at den tøffelen av en mann en en gang hadde finner seg i dette. Og da får jammen stemødre finne seg i å måtte spise kameler ja. Og at biomor setter foten ned og er misfornøyd med situasjonen.

For ungene går foran uansett!

 

Ble et innlegg langt utenfor hovedinnlegget..men synes bare det blir ufattelig tåpelig å angripe hverandre på den måten som det er gjort tidligere i tråden her.

[Kreoline]

Det er ikke bare stemor som har feil i dette tilfellet. Hun høres utrolig barnslig og klin sprø ut, det kan det ikke være noe tvil om. Likevel er hele ansvaret for situasjonen far sin. Det er han som bestemmer hva han finner seg i av behandling av barna sine. Det er han som må rydde opp i situasjonen ved enten å bryte forholdet, det handler om å sette barna først innen normale grenser. Utrolig feigt av far å skylde på nyedama for situasjonen, når det er han som bør sette ned foten. Men dette viser kanskje at han ikke har tatt til seg denne jenta som sin egen følelsesmessig.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

19:13. Du er jo helt på viddene. For det første skal du ta deg et norskkurs selv, for det andre, så repeterer du bare det de andre har skrevet i sine innlegg over deg.

Bla at det finnes masse flotte ste og bioforeldre og sikkert like mange som ikke er så flotte. Kom med noe nytt!

Det blir heller ikke sagt at ALLE biomødre er sjalu og ikke takler at exen går videre. Tror du skal lese litt bedre jeg, eller?

[Anonym bruker]

Du 16.20, er du 3 år gammel? Du eier ikke evnen til å diskutere så du bare fyrer av personangrep og vissvass?

[Anonym bruker]

Fine ord, men det gjelder deg og ikke meg.

[Gjest Antarctica]

Er enig med "prøvandressko..." - dette er det jo far som må gjøre noe med.¨

 

Det kan du si høyt til ham selv om ny kvinne hører på. At du ikke vil skille søsken, og at om de ikke kan ha en fornuftig relasjon til begge barna, så må han gjøre valg: Vil han være far eller tøffel...?