ser ut som det blir kesersnitt på meg;-0

[☠Diamanda Galas☠]

jeg har crohns(kronisk tarmsykdom), og var på kontroll hos gastrolegen idag...han anbefalte ks, og skulle sende info til fødeavdelingen..jeg fikk føde vaginalt sist, og det gikk greit, men jeg ble verre etter fødsel;-(

 

jaja..må nok forberede meg psykisk til dette...er jo ikke godt å føde heller, men man kommer seg stort sett fortere etterpå;-)

 

noen med erfaringer?

[Snuppelura&Go`klompene]

Jeg har bare erfaring fra KS. Jeg lå lenkte til sengen i over et døgn pga epiduralen, kunne ikke bevege bena, og såvidt stå på dem når døgnet var over. Måtte ha innlagt kateter, kunne ikke stelle min egen baby, og måtte ta smertestillende flere ganger i døgnet pga operasjonssåret. Og det var knallvondt om jeg var litt sen med tablettene, bare jeg snudde på meg eller hostet. I tillegg måtte jeg være 5 dager på sykehuset pga selve keisersnittet, og ikke minst den sviende blodfortynnende sprøyta de satte vedsiden av såret hver dag.*Grøss*. Så jeg håper på vanlig fødsel neste gang, hehe :-)

[Emblaa]

Det er få som er lenka til senga i ett døgn pga epidural. Mange med epidural kan også bevege beina. Ved planlagte keisersnitt brukes vanligvis spinalbedøvelse, ikke epidural. Du får nok smertestillende til at du skal være relativt smertefri, men dersom du er forkjølt og må hoste, så vil det være vondt. Det er også vanskelig og vondt å komme seg inn og ut av senga de første dagene, men du får hjelp av sykepleierne (og mannen din) til dette. De smertestillende tablettene påvirker ikke barnet og du kan komme i gang med amming som vanlig. Du vil få opplæring i hvordan du kan ligge og amme, da mange synes det er mest behagelig de første dagene, og det er jo også kjempepraktisk ved nattamming det første året.

 

Jeg hadde hastekeisersnitt i full narkose sist, etter et langt fødselsforløp og der sønnen min til sist måtte ut. Lå lenge på overvåkning pga det lange fødselsforløpet, men var på beina etter 14 timer. Fikk hjelp til å reise meg opp, og dusja noen timer etter det. Du skal ha nok smertestillende til at du klarer å ta deg av barnet ditt, og de fleste klarer det fint med litt hjelp det første døgnet.

Vanlig liggetid ved keisersnitt er fire døgn, jeg reiste hjem tredje dag, og det gikk helt fint.

 

Den blodfortynnende sprøyta settes i magen, men er en tynn liten sak, og er unnagjort på fem sekunder. Ofte er mageskinnet litt løst etter graviditeten (og det blir sikkert bedre siden du har barn fra før), og jeg syntes ikke det var ubehagelig.

 

Mange jeg kjenner som har hatt keisersnitt, har vært raskt på beina, og synes de har klart seg kjempefint. Du kan ikke løfte bagvogn inn og ut av bil i de seks ukene etterpå dersom den veier mer enn ungen, så det kan være lurt å ha bæretøy til turer på butikken etc.

 

Jeg bar sønnen min i ringslynge fra dag en, han var bare 16 timer første gang han satt i den, og han elska å være tett inntil. Det blir jo som å være i mors liv, og er trygt og godt for disse nyfødte. Han sov og kosa seg der mens jeg var på shoppingsentre og på kafébesøk i seksukersperioden.

 

Jeg skal ha planlagt keisersnitt denne gang, og ser fram til det. Erfaring fra sist tilsier at det kan være lurt å ha hjelp hjemme den første uka eller to, særlig siden dere har barn fra før. En søster eller mora di kan være til god hjelp, dersom du har mulighet til det. Ønsker deg riktig lykke til, dette går nok helt fint, skal du se!

[Overraska74]

Jeg er også en av dem med gode erfaringer ang. keisersnitt. Har hatt et hastesnitt og et planlagt snitt. Etter planlagt snitt med spinalbedøvelse var jeg på beina og i dusjen seks timer etter at gutten min var født. Dette var klokka ni på kvelden, og allerede fra neste dag tok jeg vare på gutten min aleine. Jeg tok smertestillende de to første dagene, men følte ikke noe behov etter det.

 

Og denne sprøyta og kateteret kan jeg ikke huske var noe stort problem. Kateteret ble fjerna samme kvelden som snittet, og sprøytene ble satt på morran, nesten uten at jeg registrerte det. Så jeg kan bare si at jeg gleder meg til å få tredjemann i juli, selv om det må skje med

keisersnitt )

 

Ønsker deg lykke til uansett, og husk at selv om man er litt mer "redusert" etter et keisersnitt, så kan det bli en flott fødselsopplevelse for det. Man glemmer fort smerte når den lille er trygt ute og i armene dine )

[Minnie_Moon]

Jeg har ikke erfaring med keisersnitt selv, men ville si noen ord likevel.

 

Mange har sånn fokus på det at man kommer seg mye raskere uten keisersnitt. Men det er ikke alltid det er tilfelle heller. veldig individuelt.

Jeg hadde en fødsel uten komplikasjoner. Klarte jo å gå etter fødselen, men det var tungt. Hadde mye smerter i bekken og i baken... Gikk flere uker før jeg klarte å gå skikkelig.

 

Min venninne som endte opp med hastekeisersnitt kom seg mye raskere. Hun hadde lite smerter i såret og klarte seg kjempefint både på sykehuset og da hun kom hjem...

 

Så det jeg mener er at man har ingen garanti for at man kommer seg raskere etter en vaginal fødsel i forhold til keisersnitt, så det synes jeg ikke du skal tenke så mye på :-)

[☠Diamanda Galas☠]

takk for svar, jenter;-)

 

jeg har hatt en stor mageoperasjon tidligere, og har derfor erfaring(dessverre dårlig) med epidural, og kateter( ikke noe problem) og blodfortynnende( helt ok)...jeg hadde veldige smerter og fikk infeksjon i såret, men legen forsikret meg om at ks var et enklere inngrep;-)

 

jeg kan uansett ikke amme, så jeg er friere sånn sett med matestilling..

 

og selv om fødselen gikk greit med nr 1, er jeg ikke garantert det neste gang;-)

 

kjenner jeg har vent meg til tanken allerede..og jeg satser på spinalbedøvelse, i og med at de hadde problemer med å få satt den på meg, og måtte sette den en virvel lavere, og bedøvde bana men ikke hele såret..AUUUU;-0

 

Dette skal jeg klare, og skal ikke være redd for å spørre etter smertestillende får å komme meg på beina;-)

[Snikskytteren er storebror!]

jeg har samme erfaring som Snuppelura&Go`klompen .

 

Men dette var akutt ks.

[entil :)]

Jeg hadde planlagt KS sist og skal mest sannsynlig ha det denne gangen også (pga medisinske årsaker). Har bare positive minner jeg, og gruer meg absolutt ikke. Gruer meg nesten mer dersom legen bestemmer at jeg kan gjennomføre en vanlig fødsel denne gangen Men det er vel noe med at det virker tryggere å vite hva man går til, enn noe mer ukjent Men blir det vanlig fødsel skal jeg selvfølgelig komme meg gjennom det også

[Ruska67]

Jeg fødte nr. 1 og nr. 3 vaginalt, men nr. 2 ble født med planlagt keisersnitt. Han lå i seteleie og jeg var for smal til å føde han vaginalt. Alle tre fødsler har vært fantastiske på hver sin måte, og jeg har kommet meg like raskt etter hver gang - uavhengig av hvordan jeg fødte! Jeg hadde en 2,5-åring hjemme da jeg fødte med keisersnitt og så ikke behov for avlastning utover at vi var mor og far sammen. Pappa'n fulgte storesøster til barnehagen og jeg hentet (kunne trille bort med vogn, men det var et stykke å gå = god morsjon!).