Hva gjør jeg???

[frøkenfrua]

Ja...hva gjør jeg?

Jeg sliter. Rett og slett.

For 3 uker siden fant jeg ut at jeg var gravid. Og jeg vet at min kjære ikke ville ha fler barn, så jeg hadde egentlig falt til ro med det.

Men så skjer dette...uten planlegging. Min kjære blir helt fra seg Og drar inn så mye negativt som mulig. At han VIL IKKE ha fler barn. Han er fornøyd slik det er i dag. Vi har en sønn på snart 4 år, som ønsker å bli storebror over alt på jord.

Selv er jeg veldig imot abort. Og jeg syns det at siden det har skjedd, må en gjøre det beste ut av det.

Han derimot mener jeg bør fjerne det....

Og jeg vet ikke hva som sårer mest.....det at den du elsker og har delt livet med i 16 år tar så lett på det med abort, når en venter sitt andre kjærlighetsbarn. Eller det at han sier rett ut at om han ikke takler det når tiden kommer....stikker han. For valget var mitt...

 

Selv trur jeg mer og mer at han vil jo selvsagt bli glad i dette barnet. Han er jo verdens beste pappa til barnet vi har. Og jeg har vanskelig å se for meg at han skal stikke av....

Jeg mener det er lettere å akseptere barnet når den tid kommer....enn å vite at jeg vil få psykiske problemer om jeg fjerner det.

 

Så hva er valgene mine liksom??

 

Beholde barnet og miste min kjære???

Fjerne barnet og få problemer med valget jeg tok??

 

 

Åhh...jeg er så skuffet at han i det hele tatt ber meg gjøre dette.

At han ikke ser at dette er et tegn.

Sist måtte vi få hjelp for å bli gravide...og nå ber han meg ta abort like lett som han ber meg kaste søpla.???

 

 

Im lost......

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

...... For et ultimatum å gi deg da?! Det høres ikke særlig kjærlig ut nei.... Problemer dere imellom kommer jo til å forekomme om du beholder eller ikke.... For du vil skylde på ham i evt angrende stunder hvis du velger abort.

Jeg er egentlig ikke imot abort i seg selv, men når man har slike følelser rundt det,så veier jeg mest mot å beholde. Det virker jo som du ønsker dette veldig og det er sant som du sier, de vender seg til tanken som oftest når sjokket har lagt seg og de innser at det er mulig å elske to barn like mye. Gubben min har vært småskeptisk også,han syns vi har det så avslappende med bare ett barn. Men nå er vi da gravert igjen og han får bare tilpasse seg.

Om det går på tverke med din kjære,- noe som jeg virkelig håper ikke vil skje selvsagt,- så vil du ihvertfall ha to flotte barn fra det.....

 

Men,- jeg kan synse og mene så mye jeg vil,valget er helt og holdent ditt... Du vet hva du har og vet hva du føler... Og du kjenner mannen i ditt liv bedre enn ham selv sannsynligvis... Jeg misunner deg ikke tankene og valgene du må ta,men vær sterk og ta dem....Lykke til så masse og jeg håper du finner det rette valget for deg. Men ikke gå på kompromiss med deg selv. Lytt til din stemme.

 

*klappe på*

[Barn nr 3 (termin 29 mai)]

Hei! For en vanskelig situasjon du har kommet i, føler med deg. Det er viktig at du prøver å følge det du sjølv synest er rett.

 

Eg veit med meg sjølv, men det er meg altså, at eg aldri hadde tilgitt meg sjølv visst eg hadde tatt abort i ein slik situasjon, eller nokon situasjon for den del. Eg tenker med meg sjølv at eg kan klare meg uten mann, men ikkje uten barn.

 

Korfor trur du han synest det er så ille å få et barn til?

[EnJente_m_2Jenter]

Hei du, jeg tar faktisk sjangsen på å si "behold barnet". Det er da ingen tvil om at du har mer enn nok kjærlighet for et lite barn til. I tillegg har du jo bare et barn fra før av, og som du selv sier har lillegutt nå mulighet til å få seg et søsken. Det er ganske priceless. Når det kommer til mannen din, så tror jeg faktisk at han med tiden lærer seg å takle det. Han sier at "dersom han ikke takler det" så stikker han ?

 

Hva i #¤!"¤ er dette slags mann da ? Skal han gå foran barnet i magen din ? Nei det synes ikke jeg i allefall....om han vil stikke, ja så la han stikke da vel ? Den tid den sorg, dessuten tror jeg aaaaaaaldri det skjer. Da hadde han nok løpt allerede. Som du sier så er han en god far på det barnet dere allerede har. Han har nok bare panikk akkurat nå skal du se, men føler du at livet ditt er verdt å leve med han, dersom han trumfer gjennom en slik avgjørelse ? Jeg tror faktisk jeg hadde slitt med å klare å være glad i en person som hadde sånn makt over meg at jeg ikke en gang fikk beholde barnet i magen min. Rett og slett fordi han er "redd han ikke skal takle det".

 

Beklager om jeg ble litt kvass her, men slikt synes jeg faktisk ikke noe om. Om du nå velger å fjerne er det rent og holdent til ansvar. Du gjør akkurat som du vil i allefall. Men husk å spørre deg selv om hva som føles rett i magefølelsen, det er nemlig den du skal følge, og slik det ser ut her inne, vil du beholde. Så da har du jo egentlig allerede svaret ditt, da er det bare om å takle resten. Noe jeg er helt sikker på at du gjør og at han kommer til å gjøre også.

 

Håper virkelig at du tør å stå for ditt ønske her, og gjør det du vil, uansett hva det måtte være ! Lykke Lykke til !!!

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Jeg var ikke akkurat samme situasjon som deg i januar-april i fjor.. fikk beskjed om å ta abort like lett som å gå med søpla.. han så ingen problemer med det i det hele tatt! Hvis jeg valgte å beholde barnet måtte jeg finne meg et annet sted å bo, så greit var det! Etter mange ukers kranglig, og ha fikk roet seg litt ned kunne vi hvert fall være sammen hvis jeg beholdt barnet.. men han skulle late som han ville det til alle andre.. men det kom til å bli et helvete her hjemme! Hørt for tull! Han er verdens flinkeste far til de to barna han har selv. Han orker ikke tanken på å beynne på nytt igjen med små. Etter to forsøk på å gjennomføre en abort gjorde jeg det på sist frist 11+6, 8. april 2008. Det kommer jeg ikke til å gjøre igjen. Tror han hadde blitt like glad i et barn til. Han har ikke noe vondt i seg, men kom en forskretter og usikker side på han i fjor. Hadde en sa i november.. så den graviditeten gikk også hans vei.. nå er jeg 5 uker.. har ikke fortalt den helt sikkert.. men han har konkuldert med at jeg er gravid.. og det ser ut til å gå veldig bra foreløpg.. han har ikke friket ut sånn som tidligere.. men han har fått trent seg litt da. Men begynt å få litt blod på papiret om morgene, så spørs om verden bare holder med han om dagen!

 

Lykke til. Jeg ville beholdt barnet hvis jeg kunne gjort det opp igjen:) Kan hende mannen din får roet seg litt hvis du ikke gir han noe valg. Angrer veldig på at jeg ga etter å ble usikker. jegskulle bare sagt nei med en gang. Lykke til:) Sender deg noen klemmer (selv har jeg ingen barn enda)