Det å dele livet med en narsissist

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i over 10 år og har hatt masse problemer gjennom åra. I fjor gikk vi endelig til en psykolog og der ble det fastslått at min mann var narsissist, utrolig opptatt av seg selv og av den oppfatning at ingenting er hans skyld, det er alltid de andre (f.eks meg) osv.

Vi gikk der en stund og han ble bedre, det gikk liksom an å diskutere med han, og jeg hadde lært meg noen triks også. Psykologen mente at han var "kommet ut av det" og at nå var det bra, men jeg fortsatte å gå til henne pga depresjoner, sosial angst og dårlig selvtillit (ingen!!). Hun fikk meg til å ta lykkepillen, men jeg sluttet etter 6 mnd. Mente at det ikke var løsningen. Etter hvert sluttet jeg hos henne da jeg følte meg bedre og trodde vi var på vei ut av denne onde sirkelen.

Etter dette har ting vært mye bedre, men han har hatt noen tilbakefall, særlig i det siste. Det er mye i tankegangen hans som får meg til å føle at han fremdeles tror at han er "det store" i verden og han skjønner ikke mine problemer, han har utrolig vanskelig for å sette seg inn i andres situasjoner og skjønne at de kan ha problemer, særlig hvis dette absolutt ikke er et problem for han.

I de siste dagene har vi hatt noen diskusjoner, da jeg prøver å få han til å ta litt initiativ til å gjøre ting med vår eldste sønn, da deres forhold er litt "ikke-eksisterende". Han går til forsvar med en gang og begynner å angripe meg og mine problemer i stedet. Jeg har også tatt opp mine problemer med han og at han ikke forstår/prøver å forstå meg og da sender han meg bare videre til psykolog med en gang.

I dag klarte han til slutt å si at hvis dette fortsatte kom han til å flytte. Jeg sa at det hadde han sagt opptil flere ganger i går, så det visste jeg. Da svarte han at "Men hvordan skal du klare deg hvis jeg flytter (jeg er hjemme med barna, bor på hans hjemsted), du tjener jo ingen penger. Du har bare idéer men du klarer jo ikke å realisere noenting annet enn husarbeid"

Samtalen ble avsluttet der og da. Etter å ha sittet og studert narsissistens mønster i dag, tok han det på kornet i kveld ved å gjøre alle de mest åpenlyste "feilene": angripe ved å si at du klarer deg ikke uten meg (som også er sant, jeg føler meg helt avhengig etter alle disse årene), nedvurdere ved å si at du ikke klarer å få til noen ting.

Med dette i tankene, sitter jeg her å lurer på i det hele tatt hva det er som skjer med meg. Trodde han var blitt bra....er det i det hele tatt rart jeg lurer på ærligheten hans? Eller fremprovoserer jeg dette selv?

[Anonym bruker]

når jeg leste dette så syntes jeg det virket som du skrev om meg og min samboer..

han er også sånn som ikke ser sine egne feil, ikke kan ta feil i en diskusjon, alt skal gå etter hva han ønsker og vill, han klager ofte på meg og mine feil, han gjør ikke noe hjemme, han sier stadig vekk han skal flytte ut, krangler vi er det min feil, han er konstant i forsvar mot alt.. er veldig slitsomt..

er min samboer narsisst?

kan du beskriv for meg hva dette egentli er?

 

jeg tror ikke det er din feil at han blir sånn..

 

tenker du på å ta han med deg til psykolog på nytt?

 

 

[Anonym bruker]

Det er bare du som vet og kan avgjøre hva du lever med og hva du kan leve med i fremtiden. Du KAN hvis du vil! Begynn med et enkelt høyskole nettkurs! Litt etter litt må du bygge deg opp, slik at du forstår at du har et reelt valg, Å bli eller og dra! Meld deg inn i en støtteforening for pårørende til folk med psykiske sykdommer. Jeg heier på deg! Og hør på meg nå: Det er BARE du som stenger for DEG.

MM

[angelmya]

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

 

http://www.likestilling.com/psykologi/artikler/overt_covert_narsissisme.pdf

 

Man kan forøvrig inneha alle egenskapene du beskriver uten å være narsissist. Ikke alle drittsekker kan diagnoseres!

[Anonym bruker]

Til førstemann: jeg ante ikke hva dette var før vi var hos psykolog (vi drar nok tilbake dit sa han før han gikk ut nå så det blir nok en ny runde...). Det finnes lister over punkter hvis du googler narsissistisk personlighetsforstyrrelse (eller på engelsk) hvor du kan krysser av på 25 punkter og scorer han mer enn 15 er det stor sannsynlighet. Min mann kan krysse av på sikkert 19-20, men igjen kommer det vel an på hvem som krysser av. Men det verst med min mann er det at han tror han er så god (og så er han helt,plain vanlig), han får alltid meg til å føle at det er min skyld at vi krangler, at det er jeg som har et problem, jeg som er syk osv, han klarer alltid å sno seg unne krangler; skifter emne hele tiden. Og hvis han anklages for noe så snor han seg unna med at det ikke var han, ikke sånn han mente, han blir misforstått osv.

 

Til nr. 2. Jeg aner ikke hva jeg vil. Vil jo gjerne få fiksa dette, vi har to barn og bor i utlandet, dvs. reglene er ikke de samme som i Norge. Her har jeg hele ansvaret for barna våre, ingen stor hjelp å få fra hans familie. Jeg har utviklet en utrolig sosial angst, er livredd for å måtte ta tak i dette på egenhånd, tør ikke prate med noen om det. Har de siste årene sluttet og prate med min familie om disse problemene så alle tror det er helt fint. Har mistet kontakten med mine venninner de siste årene, har ikke fått meg noen nye her i S.land. Er helt mutters alene, føler jeg det, totalt avhengig av min mann og føler at det er jeg som vedlikeholder denne situasjonen jeg har havnet i.

[Anonym bruker]

Det er jeg som var nr. 2. Jeg bor også i utlandet, så jeg føler med deg. Jeg bor i usa, hvor bor du? Det er så viktig at du gjør noe du kan være stolt av på egen hånd. Noe du kan tjene penger på i det lange løp. Prøv litt forskjellig. Studier foreslo jeg, men kanskje du kan skrive en bok? Det gjorde fettern min, da han ikke hadde noe å gjøre en periode. Etter det ble det 18 til!! Får helt vondt når jeg tenker på situasjonen din. Jeg regnet med at du ikke bodde i norge, Narsissisme er nemlig ikke en diagnose i europa.

[Anonym bruker]

Til du som svarte sist. Narsisistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose i Norge. Min mann har denne diagnosen, men jeg har hele tiden stillet spørsmål ved dens riktighet. (han har nok en annen type personlighetsforstyrrelse, skjønnte jeg når jeg leste dette)

 

TIl HI

Dette er ikke noen lett situasjon du er i, forsøk å komme deg ut i jobb, forsøk å realisere drømmene dine. Lykke til

[Anonym bruker]

Joda, jeg bor i Europa og han har jo fått "diagnosen", men psykologen mente han var "kurert". Men jeg klarer ikke å reise meg igjen. Har slitt med depresjoner de siste to vintrene, selvmordstanker og liten livslyst (men jeg vet jeg ikke kommer å ta livet av meg, har jo barn jeg er glad i). Og jeg har noen prosjekter på gang, men jeg klarer liksom ikke å komme videre. Er ikke så lett når man ikke har noen tro på seg selv. Og når jeg snakker med mannen min om det så føler jeg at han bare sier "tomme setninger" som "det er fint det du gjør" men at han ikke interesserer seg for det jeg gjør. Han er jo helt motsatt av meg, og klarer fint å stimulere seg selv og fatter nok ikke hvordan det er og være meg.

Sånn som her om dagen snakket vi om at puberteten er en vanskelig tid, og han mente at det ikke hadde vært det for han i det hele tatt. Fatta ikke poenget og mente at hvis jeg hadde hatt det vanskelig i ungdomsåra så var det fordi jeg var slik jeg var osv.

Får liksom ingen støtte derfra

 

 

[Anonym bruker]

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).

 

 

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

 

Hilsen anonym nr. 2

MM

[Anonym bruker]

Interessant å lese. Jeg fant i allefall ut at mamman min helt fin kan være (Hypersensitive Narcissism Scale). Og den undersøkelsen skal jeg finne og få henne til å ta. Her i mange år lurt på hva som er galt med henne. Har tenkt på om hun kan være bipolar, men dette stemmer mye bedre.

[Anonym bruker]

Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, til vanlig referert til som DSM, er de offisielle diagnostiske kriterier for psykiske lidelser i USA. Manualen blir utgitt av the American Psychiatric Association. Det er bare psykolog eller psykiater som skal sette slike diagnoser.

 

I Norge brukes DSM som supplement til det internasjonale klassifiseringssystemet ICD, International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, som er utarbeidet av verdens helseorganisajon (WHO).

 

Revisjonene av DSM blir indikert ved et romertall som kommer etter tittelen. Dagens versjon er 4. utgave, altså DSM-IV. Det samme gjelder for ICD, hvor man nå bruker utgave nr 10, altså ICD-10.

 

Men jeg lurer litt på hvordan dette blir når de skriver sykemelding o.l.

 

International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, på norsk Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, vanligvis referert til som ICD, er et klassifikasjons- og diagnosesystem som er utgitt av Verdens helseorganisasjon.

 

I Norge settes somatiske og psykiatriske diagnoser etter dette systemet, hvor det er en kapittelinndeling. I den norske utgaven er det 21 kapitler, hvorav de to siste inneholder særnorske koder (mulighet for beskrivelse av ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall, og faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten)

 

ICD blir periodisk oppdatert, og er nå i sin tiende utgave, ICD-10 som ble publisert i 1994.

 

Primærhelsetjenesten bruker en annen diagnoseliste: ICPC.