Har jeg gjort min livs feil? Please les..

[Anonym bruker]

Jeg er i slutten av 20 årene og har en datter fra et tidligere forhold. Har alltid visst at jeg er litt biseksuell, dvs har vært tiltrukket av jenter et pat ganger før uten at noe har skjedd. Men svinger nok i utgangspunktet mest mot menn..

 

Så nylig møtte jeg en jente som har redusert meg til et stormforelsket vrak... Vi er kolleger (ikke nære, ikke et problem i seg selv), hun er helt nydelig, vi har det utrolig morsomt sammen, har en utrolig kjemi og de siste ukene har jeg nesten ikke sovet- vil bare være nær henne- ganske slitsomt, men også en deilig følelse..

 

Hun har det på samme måte; er også bi, har hatt jentekjæreste før, men svinger mest mot menn. Vi har kommet nærere og nærere hverandre , har nå også hatt sex (helt fantastisk) og jeg virkelig, virkelig bryr meg om henne som person.

 

Så for noen dager siden hadde vi en samtale som tilslutt ente med at vi begge var enige m at vi på et eller annet tidspunkt ønsker å ende opp med en mann. Jeg for min del ønsker flere barn, et 'vanlig a4 liv' med mann, barn etc. Kunne ikke egentlig tenke meg å leve livet i et lesbisk parforhold, med alt det medfører. Jeg kommer fra en konservativ familie og det gjør min kjære også, og min familie ville ikke tatt noe slikt spesielt pent.

 

Vi ble, etter mange tårer og timer, enige om å gi oss nå, istedet for å 'kaste' bort årevis på noe som kommer til å ta slutt en dag uansett, særlig da vi begge er i en alder da det lønner seg seriøst å se etter en partner å få barn med etc.

 

Nå har det gått en uke, og vi sliter begge. Jeg føler at jeg elsker henne, at mine følelser er dypere enn de noen gang har vært for noen. Jeg så henne idag og måtte sitte på do en halvtime og gråte.

Jeg vet ikek hva jeg skal gjøre. Føler at mine egne fordommer mot meg selv og mine egne følelser er hovedproblemet her. Syntes på en måte 'synd' i datteren min som evt hadde vokst opp i et utradisjonelt hjem, etc etc.

 

Setter pris på mange konstruktive svar.

 

Klem

[Anonym bruker]

Hvis dere begge to allerede har hatt denne samtalen og blitt enige om å ikke gå videre, synes jeg dere skal respektere at det er det dere egentlig innerst inne V I L!

 

Gå videre.

 

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal ta sjangsen. Trenger jo ikke å involvere dattera de inn idette før dere har prøvd litt og sett hvordan det utvikler seg. Hvem vet?Dere går kanskje lei hverandre eller finner ut at dere ikke passer som partnere. Dumt å gå rundt å angra på at du aldri prøvde. Kanskje dere blir så glad i hverandre ar dere ikke føler at dere trenger en mann. Adoptere kan dere også hvis det skulle gå den veien. Vi lever i 2009,dette er ikke uvanlig lengre med at to kvinner har et samliv. Venninna til søstera mi har lesbisk mor. Hun har ikke tatt skade av dette. Selvfølgelig har hun fått et par kommentarer,men det har jo også søstera mi fått fordi hun er så tynn. Det som er viktig er å forklare barna sine hvor naturlig dette er fra de er små av. Så er det ingen som skammer seg eller lar seg påvirke av kommentarer. Lykke til med kjærligheten:)

[Anonym bruker]

Det virker som om du har funnet fram til svarene selv, at det er dine fordommer som er hovedproblemet. Det er fint at du tenker på datteren din, men jeg tror ikke at et utradisjonelt hjem i seg selv vil ha noe nevneverdig å si for oppveksten til datteren din. Men at hun har en lykkelig mor som lever med en/ei som hun virkelig elsker, ja det vil nok bidra til et godt og harmonisk hjem:) Jeg ville ha bestilt time hos psykolog, det kan kanskje hjelpe å få "ryddet opp" i tankene dine? Det er jo synd om du skal gi opp din livs kjærlighet "bare" fordi du også vil ha et A4 liv med mann og barn. Og veien er ikke lang til Danmark om du vil ha flere barn;)

[Anonym bruker]

Har flere lesbiske venninner med barn og synes dette er helt naturlig

 

For min del ser det ut til at deres fordommer mot hverandre hindrer dere i å finne hverandre og deres kanskje livs kjærlighet.

Hadde det vært meg ville jeg prøvd. Go for it

[Anonym bruker]

Takk for svar...

 

Dette er utrolig vanskelig for meg, jeg vet jo godt hvor viktig det er å ta vare på forelskelsen og dyrke den dersom man er så heldif at man får oppleve den i det hele tatt.

 

Tror kanskje det hadde vært noe å gi dette litt mer tid og se hvor det utvikler seg, kanskje det jo bare er et 'blaff' og da er det jo bedre å vite det.

 

Det er bare så nytt og uvant for meg, men det føles skremmende riktig ut, ihvertfall fra et seksuelt og følelsesmessig perspektiv..

 

HI

[Anonym bruker]

Det er jo det hele bildet du må se på. Ikke bare det seksuelle. Det gjelder for alle par.

[Anonym bruker]

Dere kunne jo bare fortsatt litt som før, men bestemme dere for å være venner. Så kan dere ha det gøy og kose dere sammen til den største beruselsen går over... Så kan dere se hva dere sitter igjen med slags følelser etterpå?

 

Men synes det er dumt at legningen skal stå i veien for å la seg selv få lov til å elske et annet menneske...

 

Nei, du er heldig som har funnet noen som liker deg tilbake.... Kanskje det er verd å ta vare på. Det er ikke sikkert en mann vil gjøre deg noe mer lykkelig!

[Anonym bruker]

Legger dere ikke merke til at HI sier hun er L I T T biseksuell? Ergo er hun selv klar over at hun egentlig er mest tiltrukket mannfolk, og vet derfor at i det lange løp er ikke dette liv laga.

 

HI, jeg tror du vet at dette er noe som kommer til å vare kort, og kanskje kommer til å blir bare rot i livet til dere begge to.

Du sier du ønsker et A4 liv med en mann. Og egentlig er det det hun også vil, og dere hadde en samtale hvor dere begge to kom fram til det samme.

Så hva er da egentlig problemet?

Du sier du nylig møtte henne. Noe sier meg at dere har kastet dere inn i noe litt for fort uansett. Jeg tror du vet svaret innerst inne selv.

 

 

[Anonym bruker]

hei

 

jeg har aldri tvilt på at jeg er lesbisk, så jeg har aldri vært i samme situasjon med den forvirringen og de problemene du når møter. jeg vil likevel si at jeg bare blir lei meg når jeg leser dette, for jeg tenker at du her kanskje har møtt en person som kan være din store kjærlighet, og så griper dere ikke sjansen. ja, det kan komme mange hindringer på veien, men hvis dere vil ha hverandre, så ordner det seg. og ingenting er bedre for datteren din enn at du er med den du aller helst vil være med.

 

lykke til!

 

[Anonym bruker]

bifil er noe tull! nå får du se å velge: menn eller damer? særriøst asså!!!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig romantisk av meg, og det virker det egentlig som du er også, så magefølelsen min sier: gå for kjærligheten framfor A4-livet!

 

(Ikke så mye å tape hvis dere tar det med ro i starten for å finne ut om det bare er et kortvarig blaff eller Denb Store Kjærligheten? Mange familier skifter dessuten mening vedrørende homifile/bifile når en av deres nærmeste kommer ut av skapet. Og med den nye ekteskapsloven har dere vel rett til inseminasjon, så barn bør ikek være noe problem )