Jeg er så lei meg

[Pompel]

Jeg har ett barn, men hvor blir det av nummer to? Vi har nå forsøkt å bli gravide i 1 år og 4 måneder. Ingen ting feiler meg. Ingen ting feiler mannen min. Jeg tisser på stenger, hatt en pergotimekur, går til akupunktur. Jeg er 35 år og jeg redd. Redd for at jeg ikke skal få ett søsken til jenta mi. Jeg forsøker å ta det rolig, men det går bare en kort tid om gangen. Så blir jeg like redd igjen og veldig utålmodig.

 

Alt som skjer er at andre damer rundt meg blir gravide. I dag fikk jeg vite at mammaen til bestevenninna til dattera mi er gravid. Da jeg kom hjem begynte jeg bare å grine. Storgrine. Hulke. Jeg er jo glad på hennes vegne, men at de har fått det til så lett gjør bare at jeg føler meg så utilstrekkelig. Alle naboene er gravide - nå for tredje gang. Jeg vil ha ett barn til.

 

Jeg er så glad i jenta mi og veldig glad for at jeg har henne. Men jeg vil jo gjerne gi henne ett søsken.

 

Hva gjør jeg nå? Skal jeg forsøke IVF når det ikke er noe galt? Jeg har vært gravid tre ganger (to spontanaborter) så jeg vet jo at jeg kan bli gravid?

 

 

[lindynatt]

Vært hos gyn?

 

Sjekket hormoner, svømmere osv?

 

Du burde starte utredning i allefall.

[Pompel]

Vi har sjekket svømmere, eggløsninger, tuber og hormoner. Alt er ok. Utredning - mener du da utredning for IVF?

[Herman sin mamma]

Vet nøyaktig hvordan du føler det! Selv om jeg ikke har noen barn nå, så vil jeg gjerne ha, og vi har forsøkt i halvannet år nå.

 

Min beste venninne har termin i begynnelsen av april, og flere kollegaer skal ha barn i løpet av året. Og her sitter jeg og forsøker å være glad på deres vegne. Men er jammen i meg ikke lett!

 

Så, jeg føler veldig med deg!

[Majablomst]

UFf, det er ikke lett det her. Det er vanskelig å ikke bli gravid når man så gjærne vill, og det er vanskelig å ikke kunne føle noe glede for andre. Jeg husker jeg gråt da min lillebror og hans kjære ble gravide, det var ikke planlagt en gang. Jeg gråt etter den lille ble født. Jeg var helt fra meg av misunnelse og sint for at jeg ikke får oppleve dette. Dette gir jo i tilleg dårligsanvittighet.

 

Det er vell bare å holde håpet og troen oppe. Lykke til videre med prøvingen