Hvordan har dere det psykisk?

[Anonym bruker]

Dagene mine blir bare tyngre og tyngre for tiden. Både fysisk og psykisk. Jeg gleder meg utrolig masse til det lille vidunderet kommer, men samtidig er det så mye jeg uroer meg for. Og disse "uro-tankene" tar snart over hele hverdagen min. Det skremmer meg jo litt at den lille personen som kommer er 120 prosent avhengig av meg og samboeren min for resten av livet, jeg er også redd for at forholdet mellom meg og samboer skal forandre seg totalt med alle de nye arbeidsoppgavene som medfølger og at vi nesten ikke får tid til hverandre. Hvordan vil sex livet bli? Det er jo ikke akkuratt på noen høyde nå, hvordan vil det bli etter fødselen med både rifter og lignende.

 

Jeg har også blitt sykemeldt ut svangerskapet og holder på å bli gal av å gå hjemme, jeg savner det sosiale livet, energien og det å kunne gjøre det jeg gjorde tidligere, før graviditeten. Dette er jo ikke akkuatt ting som kommer tilbake etter jeg har født, det vil vel snarere bli enda mindre av det. Jeg vet jeg ser veldig mørkt på ting nå, jeg prøver virkelig å la være, men det er vanskelig.

 

Er det noen som har noen gode tips til meg, jeg vil veldig gjærne gå rundt å spruddle og bare glede meg over ting istedenfor å uroe meg på denne måten.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mange av oss som går rundt og bekymrer oss mye i stedet for å boble over av lykke for det som skal skje. Ikke unormalt å være engstelig for det som er ukjent. Det blir tross alt en kjempestor omveltning i livet å få et barn!

 

Skjønner at det kan være tungt å gå hjemme. Jeg har også gjort det i flere mnd og man blir gjerne litt tungsindig av å ikke ha noe fast å gå til hver dag.

 

Prøv å skyve bekymringene til side når de kommer. Tenk at det ikke kommer noe godt ut av å bekymre seg, men at det er bedre å ta ting som det kommer. Prøv å kom deg ut på noe hver dag. Hvis du har venninner som jobber turnus eller deltid eller har permisjon kan dere jo dra på besøk til hverandre eller gå på kafe. Gå en tur hvis formen tillater det og prøv å finne ting som du kan kose deg med.

 

Og husk på at det ikke er noe galt med deg selv om du ikke går rundt i en lykkerus. Det er helt normalt. Kanskje det kunne hjelpe å snakke med jordmor om bekymringene dine?

[Anonym bruker]

Blir den lille avhengig av dere 120% resten av livet?? Er det noe galt med den lille da? Hvis ikke det er det, blir han jo voksen en gang h*n også. Så avhengig så lenge er feil å si hvis alt er normalt med den lille.

Det er en stor omveltning å få et barn, men du og du så utrolig mye babyen gir oss som foreldre. Ville ikke vært foruten noen av mine. Prøv å se positivt på det, dette vil dere klare sammen. Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for gode og oppmuntrende svar begge to. Det er klart at den lille vil gi masse glede også. Forandringene virker bare skumle til tider, men det blir nok kjempe bra:)