Jeg er gravid, men BF vil ikke ha barn nå (litt lang)

[SiwHolm]

Hei,

 

Jeg lurer på om noen vær så snill kan gi meg sine synspunkter. Jeg har vært sammen BF i snart 3 år. Vi har et fint og stabilt forhold, begge har god inntekt og vi har hus, biler etc. Så alle forhold ligger på en måte tilrette for å få barn nå. Jeg har en sønn fra før som min nåværende samboer er blitt veldig glad i. Problemet er at vi bor et stykke unna skolen som min sønn går på og jeg har delt omsorg med pappaen hans. Min samboer syns dette er et problem, da det vil bli mye kjøring frem og tilbake for å levere og hente han på skolen. Og vi vil har barnet vårt i barnehage der vi bor. Og det er pga dette at han ikke vil ha barn nå, men han sier at når sønnen min er stor nok og vil bo fast hos enten oss eller pappaen sin, ja da kan vi få barn. Min sønn er nå 7 1/2 år og det kan jo hende at dette ikke skjer før om 5-6 år og da syns jeg at jeg er for "gammel" til å få barn Jeg er nå 28 år. Ikke noe galt i å få barn i 30 årene, men jeg vil ikke det. Han vil også at vi skal planlegge dette, ikke at det skal være en "arbeidsulykke" som han kaller det... Jeg elsker han av hele mitt hjerte og jeg VET at jeg har funnet mannen i mitt liv og han jeg vil leve resten av livet mitt sammen med. Så til problemet da... BF vil at jeg skal ta abort, men det er egentlig ganske uaktuellt for meg, men så vil jeg jo på en måte ikke "presse" han til noe han absolutt ikke vil... Vi hadde samme situasjonen i fjor, og da fikk jeg han på gli og vi bestemte oss for å beholde barnet. Men da mistet jeg i uke 12 :-(

Noen som har tips til meg om hva jeg burde gjøre? Noen som har vært/er i samme eller liknende situasjon??

 

Alle svar taes i mot med STORT takk :-)

[Astrid W]

Jeg er i ganske lik situasjon som deg. Har vært sammen med barnefaren i 1 1/2 år. Jeg har to fra tidligere forhold. Han er 40 (!) og har ikke barn fra før og jeg er 32 år. Vi har snakket om å få farn sammen, ikke akkurat nå, men om ett - to års tid. Vi har brukt sikre perioder som prevansjon og begge var klar over risikoen for en graviditet. Så, dessverre er jeg blitt gravid. Han ønsker at jeg skal ta abort, og sier vi heller skal vente ett år til forholdene rundt oss er mer ordnet og vi kan planlegge bedre.Jeg er delt i min mening, Har ikke lyst til å ta abort, men ønsker ikke å bli alenemor heller!

Og så synes jeg han er for gammel til å kunne vente noen år til...

 

 

Hjelp! Jeg har to uker på meg før avgjørelsen må tas!!

 

Og Siw, får håpe han kommer på gli denne gangen og!

Det er en forferdelig situasjon vi er i akkurat nå :-(

Lykke til! :-)

 

[Anonym bruker]

Hei hei, jeg var i samme situasjon før jul. Og jeg sier bare IKKE TA ABORT!!!!!

 

Jeg er nå nettopp fylt 32, sambo er 28. Jeg har en gutt fra før på 9 år som bor fast hos meg. Sambo har alltid vært helt fantastisk med sønnen min, har vært stefaren siden han var 3 år. Og jeg har alltid gledet meg til at vi to skulle få vårt felles barn, vår familie. Så ble jeg gravid i fjor etter å ha fjerna spiral.(ville ikke sette inn ny ettersom jeg visste at jeg ville ha barn snart) men vi planla ikke graviditeten og det kom derfor litt brått på oss begge. Jeg ble imidlertid glad, øsnket dette barnet. Sambo var til og begynne med i sjokk og truet med å gå fra meg om jeg ikke tok abort. Jeg sa at jeg kom til å gå fra ham om jeg måtte ta abort, for meg var vel det rimelig uaktuelt tror jeg.. Men jeg slapp ta det valget. For noen uker etter jeg hadde sagt at jeg ikke ville ta abort, så ombestemte sambo seg og begynte glede seg sammen med meg. Han trøstet når jeg sto å spydde og han merket at det faktisk var virkelig. (Før dette var han pyton) Når jeg var 12 uker på vei fortalte vi det til venner og familie og da var sambo stolt som en hane! Og så mistet vi i uke 13............... DET var grusomt, men siden du har mistet selv vet du det.... Men da var sambo fantastisk, støttet meg som bare det. Trøstet med at vi skulle prøve på nytt så snart det lot seg gjøre. Meeeen... nå sier han at han ikke vil ha barn. Iallefall ikke nå, ikke på mange år.. Jeg er 32 og føler meg skikkelig sveket. Gutten min på 9 år gledet seg til å bli storebror og jeg gledet meg til at vi skulle bli en familie... Nå er jeg bare så trist for at jeg mistet og for at sambo har ombestemt seg.... Så mitt råd, gjør det du vil!!! Dersom han elsker deg, så vil ha ombestemme seg og støtte deg i det valget du tar!

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Astrid W: Vet ikke typen din at det faktisk tar 10 mnder før babyen er her? Det er nesten et år det....... Mannfolk!

[Tarzan06]

Mitt råd er helt klart: Ikke ta abort!!

 

Det er edelt av dere to som er gravide å ikke ville presse mannen inn i noe han ikke vil. Men hvorfor skal dere presses inn i noe dere ikke vil? Er det noe bedre?

 

Å ta abort kan være ille nok dersom man selv bestemmer seg for det, men dersom man gjør det mer eller mindre mot sin egen vilje, så tror jeg ikke akkurat det blir noe bedre. Og hvem kan garantere at man kan bli gravid igjen senere? Ingen, dessverre.

 

Menn har et like stort ansvar for prevensjon som kvinner. Sex kan faktisk føre til at man blir gravid! Uhell kan skje, det vet alle, og er man ikke klar for det, så får man ta sine forholdsregler.

 

Behold barnet, og håp på det beste. Sannsynligvis går det bra med forholdet, og hvis ikke så er ikke sikkert det hadde holdt på sikt likevel.

Det er i alle fall min (sterke) mening. Lykke to begge to :-)

[Anonym bruker]

Det her høres ut som historien til storesøstra mi. Hun var sammen med en type i maaange år som ikke ville ha barn, så falt hun for en kamerat av ham som var gift og hadde 2 barn. Mye fram og tilbake, men han skilte seg fra kona og er nå sammen med søstra mi på 10. året. Men - han ville ikke ha barn. Her hadde hun gått fra en som ikke ville ha barn (som nå har 2 barn med sin nye samboer) til familiemannen som hadde nok med de 2 han hadde. Etter flere år ble hun gravid, men mista etter noen måneder. Han var kjempesnill og grei i etterkant, sa de skulle gifte seg osv, men det ble aldri noe av. Flere år gikk, de brukte ikke prev. Så ble hun gravid igjen. Han var i sjokk, hvordan kunne dette skje?? Han truet henne med at hun måtte ta abort ellers gikk han fra henne. Hun var da 32. Hun gikk til og med på abortkontoret, men bestemte seg heldigvis i siste liten for at nei, dette fikk heller briste og bære. Samme dag kom han hjem og hadde hatt en alvorsprat med ei på kontoret og hadde bestemt seg for at de kunne få barn likevel... (hun fortalte ham aldri at hun hadde bestemt seg for å beholde uansett). Guttungen kom, men han var aldri spesielt interessert i ham da han var liten. Søstra mi måtte BE ham om å feks sitte barnevakt etc, ikke snakk om å dele på ansvaret overhodet. Nå er nevøen min snart 6 år gammel og først nå den siste tida har pappan blitt mer ansvarsfull, tar med gutten på ting uoppfordret osv. Det har ikke blitt noen flere barn på dem til min søsters store sorg. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan hun har holdt ut med han fyren i alle disse årene!