Kanskje vi er skyldige i trippeldrap?

[Anonym bruker]

La oss si at mannen som drepte disse tre menneskene blir kjent utilregnelig. Har ikke vi som samfunn en felles skyld fordi vi har laget et system som ikke fungerer for de som er aller dårligst. Dette men at man ikke skal tvinge noen til noe lenger, heller ikke behandling har gått alt for langt. Jeg har selv sett redde og paranoide bli skrevet ut fordi de selv har villet det. Den ene var så dårlig at han måtte gå hele døgnet og aldri fikk hvile en annen skjøt på naboens hus for å drepe smånisser som skravlet.

[blond]

Jeg tror det blir tøffere og tøffere å leve i samfunnet ettersom det fortsetter å utvikler seg i samme retning. Det er derfor det er viktig å engasjere seg i nærmiljøet og i et større perspektiv, gjerne politisk.

 

 

[Anonym bruker]

Det er det minst blonde du har skrevet på lenge blond. Er du samme blond som pleide å være på religionsforumet?

[blond]

Det finnes bare en blond på dib/bim/bam. Merkelig hvor mange som er anonyme her og der, til og med deg. Siden du har lagt merke til innleggene mine skjønner du sikkert at jeg ikke er skummel, så hvorfor ikke signere med nick?

[Anonym bruker]

Så du er DEN blond. Vel, jeg er faktisk litt redd for deg. Du er kanskje den eneste her inne (og det er underlig i seg selv) som har provosert meg så mye at jeg har kokt etter at jeg har lukket nettsiden. Men jeg setter pris på deg som debatant, du får meg til å tenke over reaksjonene mine og jeg kjenner at jeg utvikler meg etter møter med deg.

[Pengetreet]

Dessverre er dette ofte et ressursspørsmål. Psykiatrien har vært salderingspost i en årrekke, og selv om bevilgningene har økt så er det fremdeles alt for lite...

Alvorlige syke skrives ut for tidlig og kommunehelsetjemesten har begrenset apparat til å følge disse opp.

 

Terskelen for å få hjelp er også for høy etter min mening, noen steder er det over et års ventetid for å gå til psykolog. For mange er dette alt for lang ventetid.

 

Er også enig med blond her om at samfunnet er tøffere og mer komplisert å forholde seg til. En konsekvens kan være at flere faller utenfor, de finner ikke "sin plass" og kan føle seg utiltrekkelige og mislykkede.

 

Men samtidig kan man ikke bare legge skylden på samfunnet heller, mange psykiske lidelser er genetisk betinget. Sannsynligvis er det en vekselvirkning mellom arv og miljø.

En annen ting er om det er riktig at mennesker som er psykisk syke ikke kan holdes ansvarlig for sine handlinger.. Selv mener jeg at lovverket er riktig slik det er nå - at akutte psykotiske ikke kan holdes ansvarlige fordi de ikke vet hva de gjør. De er i sin egen verden.

 

[Anonym bruker]

Jeg mener også at de ikke skal straffes om de er psykotiske, men hvis helsevesenet vet om psykosen burde de som har latt personen leve ute i det fri fengsles for drap.

[blond]

Det er like stor spennvidde på psykisk syke som somatisk syke. Å generalisere psykisk syke forsterker tabuet og gjør at psykisk sykdom er noe folk skammer seg over. Det er verken bra for enkeltmenneske eller samfunnet.

[blond]

Kjenner jeg er spent på hvilke innlegg som har provosert deg. Jeg sier aldri noe for å såre, men kan gjerne formulere meg på en måte som får andre til å tenke. Synes du ga meg et flott kompliment! Takk!

 

Er lenge siden jeg har vært på livssynsdebatten, men ser at det er en del aktivitet der, iallfall i perioder, det er bra.

 

 

[Anonym bruker]

Det er helt riktig, Blond. Vi må ikke generallisere. Men jeg har sett en tendens til at det er de sykeste, de som ikke responderer godt på behandling og derfor er uinteressante som blir skrevet ut for å klare seg selv. Mange ganger kan angst og paranoia samt hallusinasjoner gjøre at disse vil bort fra psykiatriske institusjoner, og slik det er i dag får de stort sett gå om de ikke er til fare for andre. Det med til fare for seg selv blir sett veldig restriktivt på og omhandler ofte selvmord.

[Pengetreet]

Det er ikke så lett å vite fordi personen kan virke ganske ok når han/hun skrives ut, men oppfølgingen i primærhelsetjjenesten kan være ganske hipp som happ. De kan la vær å ta medisinen over lengre tid og da kommer gjerne psykosene tilbake. Ingen trenger å oppdage dette før det er for sent :/

Vi må også huske at selv om det har vært flere slike saker de siste årene så er det ganske skjelden slike ting skjer, sett i forhold til hvor mange mennesker som har psykoser. De aller fleste tar medisinen sin og legger seg inn frivillig når de kjenner at de blir dårligere. Desverre hender det at noen blir avvist fordi de ikke er dårlig nok.

 

Det blir feil å legg all skyld på helsevesnet, de har ikke ressurser til å ta inn alle som trenger det.

Skal vi finne syndebukker så må vi opp i systemet til de som bevilger pengene - nemlig politikerne. (Og hvem er det som velger politikerne? Jo det er oss)

[Anonym bruker]

Hver gang man hører en sykepleier snakke så klager de på alt ansvaret de har. Nesten uten untak. Nå kan de kanskje ta det ansvaret og faktisk få straff fordi de ikke har klart å utføre jobben sin på god nok måte.

[blond]

For de sykeste (som ofte ikke har ressurssterke pårørende) er ikke tilbudet utover akuttpsykiatrien godt nok. Det mangler institusjonsplasser, bl.a. Psykiatrien er i endring og jeg håper at politikerne snart får ut fingeren og satser helhetlig og langsiktig. Også på rusfeltet.

 

Det er så mange ord og lite handling.

[Anonym bruker]

Amen til Blond. Hilsen HI

[Pengetreet]

Det er det mest usakelige jeg har lest i dag.

Du har tydligvis null kunnskap om hvilke betingelser psykepleiere i psykiatrien jobber under!

[Anonym bruker]

Man kan ikke legge skylden på samfunnet for at noen blir syke, men for at de syke ikke får behandling og blir tatt vare på. Noen psykiske sykdommer krever at den syke må beskyttes mot seg selv, og andre mennesker må beskyttes mot dem. Tenk på fortvilte mennesker som forstår at de er i ferd med å miste kontrollen, og når de ber om hjelp blir de avvist. Så hører vi ikke mer om dem før de har begått drap!

[blond]

Det er ikke bare sykepleiere som klager, det er generelt i helsevesenet at det er for mye oppgaver og for liten tid. Det handler om penger, men også om organisering og struktur. Klart det er noen som slurver og ikke gjør jobben sin, akkurat som i andre yrker.

[Anonym bruker]

Hvordan kan de ha ansvar når de aldri skal stilles til ansvar? Og jo, mammamia og nurket, jeg vet så altfor godt hva jeg snakker om. Ord er billig, også når det kommer med suttring og tårer. Vi er faktisk mange som mister jobben om vi gjør en feil. Det er det få sykepleiere som gjør, og mange flere burde miste linsensen sin, samt bli straffedømt.

[Pengetreet]

Selvfølgelig finnes det også sykepleiere som ikke gjør jobben sin skikkelig, men sykehus har strenge internkontrollrutiner og det er faktisk ganske vanskelig å slurve uten å bli oppdaget.

Dersom en slurver med medisineringen på et sykehus kan konekvensene lett bli fatale. Derfor er kontrollen så streng også.

 

Feil mennesker på feil plass kan man finne i alle yrkesgrupper, men sykepleierutdanningen har flere praksisperioder, og de som anses som uegnet får faktisk ikke fortsette.

 

Uansett synes jeg at det er fullstendig skivebom å skylde på helsepersonellet.

[Anonym bruker]

Da syntes jeg i allefall sykepleiere skal slutte å klage på ansvar en gang for alle. Neste gang jeg hører det skal jeg spørre hva dette ansvaret går på. Det er ofte at sykepleiere setter feil medisiner. Det er ofte at de skriver ut permisjonsseddeler til folk som ikke skulle vært på perm. Et ansvar har man først når det man gjør av feil får konsekvenser. I dette tilfellet med denne mannen har vi ikke peiling på hva som har skjedd, men på generellt grunnlag syntes jeg vi bør stramme opp sykepleierstanden.

[Gjest Toxic]

Ja, psykiatrien er i endring, men ikke i positiv forstand. Tilbud innskrenkes, og opptrappingsplanen innen psykiatri er en vits. For et sykt menneske som oppsøker hjelp av fri vilje, er det omtrent komplett umulig å oppnå frivillig innleggelse. Akutt syke mennesker blir avviste, pasienter på tvunget ettervern får minimal oppfølging. Samtidig har svært mange "lette" pasiente ofte mye tettere oppfølging, med avtaler om ukentlig poliklinisk behandling og lett tilgang på sengeplasser. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått bistand fra politiet for transport av psykotiske personer til legevakt evt psykiatrisk sykehus, for så å finne ut at personen har blitt avvist, evt utskrevet dagen etterpå. Nå vil jo sikkert denne situasjonen granskes opp og i mente de nærmeste ukene, inntil samfunnet glemmer saken og Paradise Hotel igjen pryder forsidene på landets aviser. Så går det ca et halvt år til neste psykiatridrap, og da er vi i gang igjen. "Og sånn går nu dagan..."