Ville dere sykmeldt dere?

[meg og jentene]

Skal på første svangerskapskontroll imorgen, og er så i tvil om jeg skal be om sykmelding eller ikke i det hele tatt...

 

Er 6 uker på vei, kvalmen har absolutt kommet, men er antagelig ikke på det verste enda. Er veldig trøtt og litt vondt i hodet. Har et barn fra før, og var kjempekvalm og mye dårlig da jeg var gravid med henne. Jenta er i barnehage, men krever meg fulltid på ettermiddagen. Har kjempestressende jobb. T.o.m. før jeg ble gravid, kom jeg ofte hjem utslitt. Nå er det enda verre. I dag da jeg kom hjem, trodde jeg mannen min hadde laget middag og at han skulle være hjemme. Jeg hadde misforstått, han var ikke hjemme. Da jeg skjønte at jeg både måtte lage middag og vaske klær, begynte jeg å gråte! Foran lille jenta-mi, som ble ganske så forundret.

 

Altså, er ikke mye som skal til for å sette meg ut, føler meg sliten hele tiden og at det går ut over datteren min og meg selv at jeg jobber, ihvertfall å jobbe fulltid. Går ut over mannen min også, jeg merker at jeg er sliten og sur mot han veldig ofte. Jeg trives egentlig på jobb og har en trygg jobb, og det er ingen problem sånn sett å sykmeldes, men jeg får dårlig samvittighet for de andre på jobb som da får mer å gjøre, og jeg synes også det er rart og "ikke akseptabelt?" å jobbe reduserte dager så tidlig i svangerskapet.. Jeg får vel litt forklaringsproblem på jobb, jeg er jo ikke SÅ syk heller akkurat. Har inntrykk at andre kjemper seg gjennom lignende situasjoner uten at det går ut over jobben? Føler bare rett og slett jeg ikke strekker til i hverdagen, med alle krav fra alle kanter. Så noe eller noen må det liksom gå utover.

 

Skulle gjerne hatt tid og overskudd til å få frisk luft og trene for å forebygge kvalme og bekkenløsning. Bekkenløsning hadde jeg også sist, og det er jo sannsynlig det kommer denne gang også. Jeg orker ikke trene på kveldene, da er jeg så utslitt at jeg bare må sove. Klarer bare på formiddagen.

 

Kan tilføye at jeg legger meg mellom ni og ti hver kveld, så jeg gjør det jeg kan for å få nok hvile, uten at jeg synes det holder. Blir jo heller nesten ikke noe overskudd til egentid eller kjærestetid, jeg er kun arbeidstaker og mamma...

 

Takk til de som gidder å lese, og kanskje komme med synspunkter.

[C <3 M <3 E <3]

JEG synes ikke det er grunn for å sykemelde seg. fordi du er "sliten".

 

[Idun<3tosmå<3]

Jeg synes dette er en vurdering du bør ta med legen din.

Nå sier du ingenting om hva slags jobb du har da. Så kanskje tilrettelegging på jobben og er noe du kan diskutere!

[Ica]

Hei, er selv i uke 6 straks uke 7 og jeg kjenner meg i gjenn i din beskrivelse.

 

Jeg er også kvalm, trøtt, svimmel, humøret svinger og det er dine nærmeste som får merke/ føle på dette. Det blir nok bedre skal du se, det er i allefall det jeg trøster meg selv med. Tror du ikke at du kunne fått til en avtale på jobben din om at du kan ta deg små pauser om du blir for dårlig el sliten. Du burde også snakke med legen din og ta ulike prøver, for å se om du har nok jern, B-vit ol.

 

Håper det blir bedre

[AdrenaLine]

Hva med 50% sykemelding eller noe i den duren? Legene er mer vennlig innstilt til det og det viser at du gjerne vil jobbe, men du tar samtidig hensyn til deg selv og babyen

[erteposen + 4]

Sånn umiddelbart så tenker jeg at de fleste har det på den måten, og at det går over av seg selv. Min partner måtte steppe inn og ta det meste av barna, huset og middager, og det var nødvendig for min del. I deler av svangerskapet så kan en kanskje ikke regne med tid til egentid eller kjærestetid, og det er mer travelt når en har barn. Legene er jo liberale når det kommer til gravide og sykmeldinger, så du får det sikkert om du spør.

[MrsMilla]

Dette er en vurdering legen din må foreta og som vi her inne ikke har noe med.

 

Men det skal jo sies at det der med å kjempe seg gjennom jobben kanskje ikke er den beste ideen i alle tilfeller, for selv om jobben er viktig skal man ta alvorlig den slitne tilstanden du er i og hvordan dette påvirker familien din.

Min lege mente iallefall at familien skal prioriteres foran jobben i disse tilfellene, man skal ikke jobbe til man stuper og ofre seg selv og familien for dette. Det er tross alt en kort stund dette er et problem, du får heller ta i litt ekstra senere når du er i form.

Tenk på at om du hadde hatt alle disse symptomene men ingen positiv graviditetstest, ville du blitt stemplet som syk og fått sykemelding - men siden man er gravid skal dette være normalt og derfor antas det at man skal leve som før (altså ignorere alle problemer og smile lykkelig fordi man er gravid, i en tid der man absolutt burde fått støtte, hvile og tid!)

 

I mitt tilfelle, som likner noe på ditt med et barn fra før og en krevende jobb + graviditet med kvalme (ja og noen urinveisinfeksjoner fra helvete..) fikk jeg i starten gradert sykemelding for å klare hverdagen, slik at det ikke gikk for mye utover helse og min datter (som synes det var litt trist at mamma var så sliten og syk).

Dette fungerte greit for oss.

[rosa76]

Jeg synes nå at familien er viktigere enn jobben. Det går en grense på hvor sliten en kan være også..og når det går så mye ut over deg og dine nærmeste så synes jeg at du kunne sykmeldes iallefall noen prosent!

 

SOm et eksempel så hadde jeg en veldig tøff periode for et par år siden, noe som gjorde at jeg var veldig sliten, sov dårlig og hadde kortlunte. For meg så hjalp det å være 20 % sykmeldt en periode. En dag i uka var litt lite..men jeg rakk iallefall litt egentid, samt å planlegge middager ei uke frem i tid og handle inn varer til det. Nok til at resten av uka gikk litt lettere.

 

Man må tenke litt på seg selv i tøffe perioder, og jeg synes ikke det er rart om du ber om sm. Trenger jo ikke være 100 prosent:-)

Snakk med legen din du. Jeg er sikekr på at han/hun forstår deg og hjelper deg litt på vei. Blir jo straks bedre når den fæle trøttheten gir seg. (og den ER fæl!!! I know!!! Føler med deg! Er selv ferdig med den nå..varte vel til 12-13 uker ca)

 

Lykke til da:-)

[Ouagadougou]

Kjenner meg igjen med gråtingen over sånne ting- de virker helt uoverkommelige...

 

Jeg er veldig sliten og veldig kvalm og er nå 30% sykemeldt, men føler det er for lite og vurderer nå 50%. Jobber reduserte dager- er jo mest fordi jeg er så kvalm og dårlig at jeg ikke kommer meg på jobb før tidligst kl 10. Med førstemann var jeg ikke sykemeldt og kom på jobb sent men jobbet også sent. Nå kan jeg ikke gjøre det siden jeg har en jente å ta meg av og pappaen kan ikke både levere og hente hver dag. Dessuten slet jeg veldig lenge med kvalme forrige gang - nesten gjennom hele svangerskapet. Tror det bl.a skyldes at jeg presset meg selv for mye.

 

Om du føler deg helt utslitt bør du vurdere iallefall gradert sykemelding så du kan jobbe litt kortere dager. Det kan være lurt også på sikt - kanskje du blir mindre dårlig og sånn sett sparer arbeidsgiver for sykefravær senere. Jeg mener utslitthet kan være nok til å sykemelde seg- er da vanskelig for andre å sette seg inn i hvor sliten man er. Folks graviditeter er jo veldig forskjellige.

Kanskje noen dager helt vekke fra jobb også kan være nok dersom du ikke er kvalm? Så kan du slappe av mens datteren din er i barnehagen? Når man har barn og er gravid gir kanskje ikke helgen det pusterommet man trenger.

[Gjest]

Hei:) etter min mening er du bare en helt vanlig sliten småbarnsmamma som er nygravid. Jeg var sånn fram til uke 14, da tok migrenen over for kvalmen og jeg vurderer nå etter 6 uker med migrene 5 dager i uka å spørre om en 50% sykemelding. Vanlige svangerskapsplager som trøtthet og kvalme synes jeg ikke er god nok grunn til å sykemelde seg med mindre den er i ekstreme former. Klart det er en utfordring å være sliten og ha familie samtidig, utfordringen er å finne løsninger sammen med mannen din som fungerer.

Lykke til!

[Snuppa & llillebror]

Hm...er det ikke sånn alle gravide har det da?? Jeg har og hatt det sånn hele sv.skapet, og jeg er alene med datteren og hunden vår man-fre.

 

Jobba fullt frem til sist mandag, da var jeg 31+4...og er sykemeldt pga mistanke om begynennde sv.skapsforgiftning og bekkenløsning. Mulig jeg er sær, men jeg mener at vi nok må ta med vondtene i graviditeten... Velger vi å få barn, så må vi ta med elendigheta i graviditeten og liksom...

 

Men dette må du selvfølgelig føle på selv...