Er så drittlei alt, unger, mann, huset.

[Anonym bruker]

Er sur og gretten hele tida, kjefter og smeller for alt. Finner ingen glede i hverdagen lengre. Vil ut av forholdet, men overhode ikke aktuelt å bli alenemor heller for meg, det takler jeg heller ikke. Tenkt mye på å flytte fra dem. Ha barna kansje 50%, helst mindre faktisk siden jeg er så sur og utålmodig med dem. Pappan er nok bedre omsorgsperson enn meg. Men så er det folk rundt da, for man blir jo dømt hvis man drar fra ungene sine som kvinne. Når menn reiser fra sine så er det liksom greit.

Men vet jeg ikke er typen til å være alene med dem. Betaler heller bidrag og har dem gjerne i helgene, ferier ol. I hverdagen er jeg så stressa at jeg ikke fungerer med flere unger som skal i barnehage og på skole, ordne meg selv, komme fram i tide. Selv om jeg ordner alt kvelden før klart er det alltid noe som skjer.

 

[Anonym bruker]

Kanskje du skal ta deg en tur til psykolog. For meg høres det ut som du har depresjoner. Lykke til uansett! Har desverre ingen gode råd å gi deg!

[Anonym bruker]

Snakk med mannen din.Det finnes alltid lys i tunellen.

Det skal sikkert bare noen forandringer til i hverdagen ser du.

fortell ham hvordan du har det. Hva du føler.

[Anonym bruker]

Det kan selvfølgelig være alvorligere hos deg, men dette høres ut som noe som alle og enhver kan føle iblant!! Og jeg sier det for å prøve å være positiv. Jeg også har av og til lyst til å pakke kofferten, få meg en fin leilighet og bo der for meg selv!! men slår tanken fra meg ganske fort.

Du er nok en god mor for barna dine. Og tenker du deg om ser du nok selv at de har det bedre med en mor som er sur og gretten enn å ikke ha en mor i det hele tatt!!!!

 

Lykke til i en vanskelig periode..

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen:) Egentlig godt å høre at andre har det slik, for jeg føler meg ganske alene om å ha det slik innimellom. For tiden er jeg mildt sagt MØKKLEI alt som heter familie og hus, men innerst inne vet jeg at det er akkurat slik jeg vil ha det. Det er bare litt for mye stress for meg innimellom... Og da kunne jeg gladelig solgt dem alle, mann som barn.

Jeg vil slett ikke egentlig ut av forholdet, men til tider er det for mange hverdager til at det blir noe artig. Bare kjefting og smelling og uenighet, og hele livet føles som det forsvinner i logistikk og planlegging. Spesielt morgenen er pyton her i huset, og klart det skaper en elendig start på dagen for alle.

Har ikke noe genialt å komme med, annet enn at plutselig ser ting lysere ut. Vi går jo til og med mot lysere tider:)

Lykke til, og i morgen tidlig kan du tenke at i ørten andre hjem, inkludert mitt, er det fullt kaos og styr, akkurat som hos deg.