Gå til innhold

slitsom mormor, jeg holder ikke ut mer!!!


fomle somle

Anbefalte innlegg

hei...

moren min er helt klikk etter at jeg ble gravid... skal styre alt o ha en mening om alt... fra å gå fra å hate samboeren min til å like han, til å bestemme hvor vi skal bo, og nå ikke minst hvo vi skal døpe babyen... han er jo ikke en gang født enda!!! tilter snart jeg... takler ikke de humørsvingningene hennes og hun har 0 forståelse for at jeg blir fort sliten og ikke orker like mye.

Alt jeg gjør er galt og at jeg ikke prioriterer henne... herregud!! takler ikke det der noe mer jeg!

forventer alltid at jeg kommer til henne, hun kan ikke komme på besøk til meg,for her trives hun såkaldt ikke!! å samboeren min skal helst ikke være med, skal jeg gå 2 mil da?!!!!

hun forventer at hun skal få komme på sykehuset med en gang babyen er født, noe jeg tror er lite aktuelt, men da blir hun sikkert sur for det også....!!! noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff da.. Vanskelig!! Jeg vil ikke komme med råd, men bare at du må tenke på deg selv nå.. Kanskje prøve å sette grenser, vi måtte det selv.. Mamma ville helst ha vært med under fødsel og ALT ved første fødsel.. Men vi sa fra til slutt da, og hun forsto (sa hun i hvertfall) Hun fikk ta del i mye, men etter våre premisser;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff, ikke enkelt med mødre eller svigermødre. Men jeg ville ha tatt det opp med henne på en rolig og saklig måte. Hun må skjønne at det er du og samboeren som nå skal bli en familie, og at hun ikke vil være i den indre kjerne når det gjelder avgjørelser og slike ting.

Håper hun tar det relativt bra, kanskje ikke med en gang men etterhvert!

Lykke til =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har gjentatte ganger prøvd å forklare henne det, men d virker som det bare gjor ting verre... må kanche bare gi henne tid til å akseptere det. og se om det gir seg, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre......

 

takk iallefall:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen trenger lengre tid enn andre til å ta inn over seg at de ikke kan kjøre på som de vil. Vi får håpe at det gjelder din mor...

 

Ikke la dette gå utover deres forhold nå da, kan være lett når det plutselig kommer et barn i familien. Bare det er jo utfordrende for noen (oss inkludert!) og da letter det kanskje ikke med en mor/svigermor som vil bestemme over dere. Stå på"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja noen trenger lengre tid ja,og noen beklager å si det kommer aldri til å skjønne det uansett..Slik som min mor,hun eier ikke selvinnsikt nok til å ta det til seg uansett,så nytter ikke å prate med henne om det!! Men det gjelder forøvrig alt annet og ikke bare nå med babyen. Er glad i min mor alså,men hun kan fort bli skikkelig plagsom og slitsom dersom det blir for mye av henne på kort tid! Og det merkes vel ekstra godt i disse tider når det er 11 dager til termin og man er trett og sliten og ikke helt har overskuddet til å takle det...

 

Nå når hun skal bli bestemor for førstegang tar hun helt av!! Hehe så har hun bedt min mormor om å ikke ringe å plage meg fordi hun mente jeg trengte fred og ro..mens hun selv da ringer gjerne 6 ganger på en dag uten at det er noe som helst spesielt bare mas om folk og fe jeg ikke en gang vet hvem er og som ikke bryr meg heller...Dessuten er det svært vanskelig å avslutte samtalen før det er gått en time,gjerne en og en halv selv om en prøver aldri så hardt! Beklageligvis for hun ringte hun meg litt for tidlig på morgenen sist uke og med mine hormoner i sving spurte jeg henne om det var noe hun egentlig ville eller om hun bare sku sitte å jatte oppigjenn for fjerde gang det vi hadde snakket om flere ganger kvelden før..Men nei det var det ikke,hun ringte for å prate om en sak jeg trodde vi hadde lagt død opptil flere ganger dagen før...Da ble hun skikkelig fornærmet og det har vert stille fra den leiren siden...Deilig!! Nå har jeg snart en uke kunnet slappet av med en spennende bok,husarbeid og ærender uten og bli avbrutt hele tiden fordi hun er pratesyk.(Av typen nå sitter jeg på bussen på vei hjem fra jobb,og en avhandling på om hun har rukket en tidligere buss eller senere buss en vanlig,hvor fullt det er på bussen,hvor mange som må stå...og at hun har handlet 2 liter melk,men tenkte innom lokalbuttikken også for å se om de har brød...blablabla) For det er ikke sjangs for andre å komme til!! Eller ha ulik mening om noe som helst!

Synd det skal være slik men har kjennt henne så lenge at jeg vet at det bare er å ta henne som hun er,nytter ikke med no prat av noen som helst art for å ta det opp med henne!

Uansett hva jeg sier blir det tatt fornærmende,og så får jeg høre at jeg/andre er verre..nett som om det var det som var poenget...

 

Hun finner det for godt å rote rundt i væsken min,bare for å se hva jeg har i den,lese evetuelle papirer som ligger der,kikke og bla i almanakken min,nett som hun alltid har lest dagbøker og snoket i mine private ting når jeg bodde hjemme..å hun mener hun har all sin rett siden hun er min mor...

 

Dessuten rotet hun rundt i kommoden hvor jeg har vasket og brettet babyklær etter str,og var ferdig med og begynnte å legge oppi klær som ikke var vasket og styr slik at jeg mistet helt oversikten og i grunn må ta hele greien på nytt..Men hey...da klarte hun å finne frem og pakke i poser de babyklærene som jeg sku ha med i sykehus bagen!!En gammel slitt sparkebukse blandt annet!

Jaja ikke akkurat hva jeg selv ville valgt,den saken vil jeg helst ta meg av selv! Men det merker hun no...

 

Er det rart man blir oppgitt...?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

oj, kjenner jeg blir frustrert bare over å lese innlegget ditt. Utrolig at du klarer å forholde deg rolig =)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner akkurat hva du mener!!!

er helt utrolig hav de tilater seg, men samme med min mor, nytter ikke å konfrontere henne for da blir det ti gang verre + at da prioriterer jeg andre fremfor henne...! er helt utrolig at hun tenker så mye over hva jeg gjør... skulle ikke tro hun hadde noe annet å gjøre.

om hun ikke får det som hun vil blir hun helt gal, tror hun skal bære babyen i dåpen bare pga at hun er mormor å skal bestemme hvor selskapet skal være, og hvem vi skal be... JEG BLIR GAL!!!

babyen er i magen enda, men barndåpen har hun gjort seg opp en mening om ja.

 

da jeg fortalte at jeg kom inn på skole igår, sa hun ikke gratulere eller noen ting, kommenterte det ikke en gang, fortsatte bare å prate om seg selv. lurer på om hun tror verden sirkulerer rundt hennes hode?!?!

 

trenger alvorlig en pause jeg nå.

gleder meg til påske, da reiser de på hytta!! *teller dager*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

c",) Hehehe.. Ler av disse mammene eg!!

Kjenner meg litt igjen. Da hun fikk vite vi skulle ha en jente ble hun helt i hundre og hinta på (få jente barnebarn i fam!!).. Ja, du kaller henne vel ikke opp etter meg? Da hadde jeg blitt glad altså. Og dåpen. Får vel ikke lov å være fadder denne gangen heller jeg. Skal vel bare ha unge folk du. Va det ikkje det du sa sist? Ler jeg... nå..

Hun blir ikke kalt opp etter mormora. 1 mann er oppkalt og 2 mann nå skal ha navn som vi liker!!! Navn er funnet og alle er nå inneforstått med at det ikke er ett diskusjonstema. Fadder skal hun få lov å være, pappa var sist. Men var ikke så veldig kjekt å spørre når du har hatt en lekse mnd i forveien om hvem som skal være fadder og ikke.

Mener de ikke har noe med våre valg her.. De har fått sine barn og tatt sine valg, nå er det vår tur! Ønsker må de gjerne ha, men hva med å være litt ydmyk. Vi vil gjerne glede de og vi med oppkalling etc, men kan vi ikke da få overraske de?? Hun var jo på meg med en gang vi hadde vært på ul og fått vite hva det var.

Sist sa hun: Jeg skal kjøpe hentesettet, og jeg skal kjøpe bamse han skal ha i senga fra fødsel og ut over. Den gang sa jeg ikke noe. Men denne gang er jeg nok mer hormonell, så hun har fått klar beskjed om hva jeg mener.. Denne gang skulle hun kjøpe den første dukka, jeg måtte si til farmora etc at ingen andre fikk kjøpe det. Rart hun ikke hører selv hvor sprøtt det er. jeg kan da vel aldri nekte noen å kjøpe dukke om de vil det. Rart hun ikke har vært her med en dukke alt, så hun er sikker på å få gidd den 1!! Hentesett gav eg klar beskjed om eg skulle strikke selv denne gangen.

Mammer er noen rare dyr!! Vi får passe på å være litt mer ydmyke når vi skal bli mormor!!! c",)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er ingen tvil om det...:) vi får støtte de og bare jatte med slik vi ønsker at våre mødre gjorde... skal være glad når jeg er ferdig med alt å kan si... nå er det nok!!! å reise bort en ukes tid bare oss tre:) gleder meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Du har enda det verste i vente... for når babyen kommer så har de masse meninger..

- klær, du har for lite eller for masse på babyen

- grining, alle damer du møter på byn, senter skal kommentere hvorfor babyen gråter. Han er sikkert sulten etc... Til å bli gal av. For som mor lærer du deg å kjenne gråten igjen og vet som oftest med en gang hva som er galt.

- oppdragelse

- masse råd om stell og alt du kan tenke deg

Tro meg du kommer til å bli sprø av dette i sommer. Husker vi prata om dette sist vi hadde babyer vi venniner. Om hvor utrolig irriterende det er med alle bedreviterne om din baby!!!

Får bare manne meg opp til det IGJEN!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neh huff... da tror jeg virkelig at noen hadde blit satt sjikkelig på plass!! takler ikke at alle skal mene noe om noe jeg VET!

er lettere å sette på plass mormor der da, er verre med min svigermor som TROR hun har greie på alt mulig å skal passe babyen med en gang den kommer ut. åhh... tror jeg flytter til en annen by jeg!!!

tørr ikke helt å sette på plass svigermor, men blir det nødvendig så sprekker jeg sikkert... time will tell;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... De er nå snåle og!! Men ja, det blir drit irriterende over tid!! Og det at ALLE mener noe og kommer med det. Hadde det bare vært en person kunne en bitt litt i seg... Men nei da!! Blir spennende å se..

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Måtte bare føye min kommentar til rekken her! :D

 

Har en mor OG en svigermor av slaget som beskrives her! Har allerede fått høre litt av hvert når det gjelder stelle/amme/sove/vugge-råd og ting som skal kjøpes/ikke kjøpes, hvordan det skal bli når babyen kommer og hva jeg skal "få lov" til mens de drar på trilleturer!!! Og best av alt - at de SKAL få vite med engang jeg begynner med rier så de kan sitte der og riste av glede over snart å bli bestemor om x-antall timer! Som om ikke jeg har nok å styre med om jeg ikke også må tåle en halv million sms og tlf bare for å få seg en liten statusoppdatering!!! TIL Å BLI GAL AV!!!!

 

Har de liksom glemt at det faktisk er jeg som skal bli mor til dette barnet, ikke dem? At det er jeg og mannen min som skal bli foreldre? Er det så merkelig at det da er vi som skal få lov å ta egne valg og bestemme oss for hva vi vil ha og hva vi vil gjøre når det gjelder barnet??? Kan ikke skjønne om det er den typiske "mor vet best" rollen som skriker seg frem eller om de prøver å gjøre opp for feil de gjorde selv for 30 år siden...

 

Heldigvis er mannen min og jeg helt enige med at det blir vi som bestemmer og han forstå godt at jeg blir frustrert av de uendelig mange råd eller formanninger fra Mor og Svigermor! Heldigvis igjen er han også forgudet av både min mor og sin mor, noe som gjør det lettere når vi må si "Takk, men nei takk" til alle deres forslag - Dermed ingen mor eller svigermor som blir sur på meg. Jeg vil nødig riskerer å hudflette dem senere i hormonell ammetåke! Mannen min og jeg er blitt enig om at han skal håndtere dem etter fødselen, så skal jeg få slippe maset og stresset og konsentrere meg om meg selv og babyen vår!

 

Jeg føler med dere andre her inne! Virkelig! Har dere en mann som er villig til å ta noe av støyten, så takk gjerne imot, og hvis ikke - bit tennene sammen, pust dypt, tell til ti (evt. ti tusen) og smil mens du slenger ut en halvhjertet "Jada, mamma" og tenker i ditt indre "Aldri i livet!!!"

 

:D

 

Og bare så det er sagt - når riene begynner blir begge mobilene våre slått av og de får vente til etterpå på beskjed om at sønnen vår har kommet til verden, frisk og fin og glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StoooreMagenMin

oj oj oj...jeg blir helt paff av å lese dette!! stakkars dere som har slike mødre og svigermødre. det synes jeg virkelig. håper de skjerper seg..

 

hadde det vært meg i deres situasjon, hadde jeg rett og slett blirr sint!

 

dersom hun hadde begynt å rote i skuffer med babyklær hadde jeg kastet henne ut av rommet og bedt henne om å holde seg unna.

hadde hun ikke kommet på besøk pga min mann, neivel, så ikke kom!

han er mitt valg, alt som skjer nå et vårt valt, ikke min mor eller svigermor!!

 

jeg kjenner hvor det koker i meg bare ved tanken, og er så utrolig lettet for at jeg ikke har slike mødre rundt meg.

 

det nermeste jeg kommer er min mor som kan være litt kontrollerende noen ganger ved at hun sier sin mening og forventer at slik er det beste, sånn skal det gjøres. men da setter jeg henne raskt på plass, og sier at dette er det ikke hun som avgjør.

 

 

huff og huff. lykke til sier jeg bare!

men ikke vær redd for å ta kontrollen over det som er deres, deres valg og meninger.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner så godt hva du mener... min svigermor har allerede begynt å bestemme hvem som skal komme på besøk etter fødselen og når det passer seg med besøk.

har vært innom tanket og funnet ut at jeg vil ha mest mulig tid alene med babyen og samboeren min, dette er vår tid og ingen får ødelegge det samme hvor hardt de prøver, da nøler jeg ikke med å sette de på plass!!

at de blir sure d får faktisk så være, tror moren min tror at hun skal flytte inn på sykhuset sammen med oss, noe som ikke er aktuelt!

d verste er jo at de tror vi stenger dem ute... er jo ikke det som er hensikten, men tydlig at de ser bare det som angår dem.

min mor dro hjem fra sykhuset 2 timer etter fødselen med begge små søskenen mine og kritiserer oss masse for at vi velger å være der og for at jeg velger å ta det med ro slik at jeg kan amme babyen, hun pumpet seg. (ikke vet jeg hvorfor)

så har fått mektig nok av henne... har faktisk nesten ikke pratet med henne de siste ukene... orker ikke rett og slett... samboeren min får ringe når babyen er ute! de klager på at de ikke får vite hva som skje i svangerskapet, men de spør heller ikke, så føler ikke at det er min feil!!

skal bli spennende å se hva som skjer når den lille krabaten kommer ut, om de er like ille da også, for er de det, tror jeg virkelig at d klikker for meg, da er det mer enn en som får en kjeft skur tror jeg...!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei

 

må bare komme med en frustrasjon, moren min har hjulpet oss de siste to dagene,da vi har vært til kontroller og div. her sitter jeg med ganske sterke modningsveer, og så forteller hun blablabla om alt som har skjedd tenker jeg til alle hun kjenner. hun skal liksom være informanten.... fikk tlf og sms fra kusiner, og jeg orker faen ikke å bli forstyrret. jeg skjønner folk mener det godt, men ååå la meg være i fred.

 

hormoner i hundre her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner deg godt jeg!!!!

skal slå av telefonen når jeg får rier jeg... punktum... ingen skal få vite noe før babyen er ute!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...