Min kjæreste og jeg har et problem...

[Anonym bruker]

Vi har fått barn sammen, og nå vil jeg sårt flytte til hjemplassen min. Da må samboer slutte i jobben sin som han stortrives i. Er ingenting han kan jobbe med (innen det han har utdannet seg for)

Så det blir jo en umulighet....

 

Derfor bor vi langt fra begge familiene og har ikke venner her heller.

Hvordan skal jeg "komme over" dette? Det plager meg litt hver dag. Ikke har vi venner med barn, ikke har vi mulighet til barnevakt. Savner familien min og vennene mine hjemme. Men jeg har jo funnet mannen i mitt liv og vi har barn sammen, så her skal vi bo. Så hvordan glemmer jeg dette? Vil det bestandig plage meg? Noen andre som har det slikt?

[Anonym bruker]

er vell jeg som har problemet

ser det gikk litt fort når jeg skrev. mente iallefall at det er ingen jobbmuligheter til han der hvor jeg kommer fra, så det blir jo en umulighet at vi flytter dit. derfor må vi bli her hvor jobben hans er osv...

[Gjest ->>-]

Enten flytte likevel eller skaffe dere et liv der dere lever.

 

Ja, det vil antagelig plage deg bestandig om dere har den holdningen at "ikke har vi venner her heller" behøver å være noe permanent. Skaff dere venner, skaff dere barnevakt, lev der dere har valgt å bo. Eller flytt.

[Anonym bruker]

bo der dere bor.få dere venner og barnevakt der og reis hjem litt nå du får det til og få venner og familie på besøk til deg.går kjempebra det.ikke flytt når han trives så bra.vær glad han gjør det og har jobb:)kommer over det etterhvert.gjort det fint jeg!

[Anonym bruker]

Jeg vil jo ikke flytte heller siden han trives så bra, så derfor forstår jeg at dette er noe vi må leve med. Derfor lurte jeg på om dette vil bli et problem for oss, om det er noe jeg blir å tenke på. Tror og egentlig at vi kommer til å trives hvis vi får oss et nettverk. Så da får jeg lage en ny tråd, hvordan skaffer man seg venner?

han reiser i sin jobb, så han har ingen kollegaer her. Jeg er enda i permisjon og blir jobbsøkende i sommer...

 

HI...

[Gjest ->>-]

Ja, jeg tror som sagt det i stor grad kommer an på holdningen en har til "prosjektet" det er å bli hjemme på et sted.

 

Bruk ungen(e); permisjon - barselgruppe, åpen barnehage. Snakk med de andre foreldrene i barnehagen etter hvert. Kolleger etter hvert er et flott utgangspunkt. Fritidsaktiviteter? (Idrett, musikk, Røde Kors, whatever) Snakk med naboen, hils på dem du møter på lekeplassen ...

 

Det ER arbeidskrevende å lage nye nettverk i voksen alder. Men jeg garanterer at det er flere enn dere som er tilflyttere og ønsker seg et større nettverk, flere enn dere som har en vennekrets uten barn og ønsker seg en med osv.

[Anonym bruker]

ja, jeg vet at jeg må ta det på min kappe... men som oftest har jeg en undskyldning jeg er sjenert av meg, men har skjerpa meg mye etter jeg fikk barn og skal fortsette å skjerpe meg

Møtte opp på barselgruppe, de var ikke interessert i å fortsette. ble så mye mas og de hadde nok å gjøre i ukedagene. Er i åpen barnehage, svømming, musikk gruppe,babysang og PRØVER å mingle meg litt med de som er der(er bare at de som er der kommer sammen, med flere som de kjenner fra før, og virker ikke helt interesserte) og da tørr jeg ikke å mingle mer

men som du sier, det er arbeidskrevende, og jeg får bare jobbe på videre. Takk for svar!