Trenger råd for folk som har erfaring med bidragssaker

[Anonym bruker]

Ok, oppsummering av vår historie.

Sambo og jeg bodde når vi møttes i hver vår by. Han hadde da ungene sine 50%. Han samarbeidet godt med mor til tross for at hun hadde forlatt han for en annen. Litt for godt egentlig, han var av typen som stilte opp på alt av "vaktmestertjenester" for mor. Hun var godt vant, fikk i pose og sekk og vel så det. Sambo feiret til og med første jul etter bruddet sammen med ungene, mor og ny-fyr (som hun hadde forlatt han for). Snakk om å sette ungene først!

Når vi begynte å date, så merket vi snart trøkk fra mor. Han benyttet nemlig de ukene han ikke hadde ungene til å besøke meg en del, og det falt ikke i god jord hos mor som var vant til å ha han "on call" om han hadde samvær eller ikke. Vi fikk fort merke at hun var villig til å bruke ungene for å få tilbake sine goder som hun nå sto i fare for å miste. Blant annet satt hun oppe en hel natt med eldstedattera der hun tøt henne hodet full av at faren nå prioroterte meg fremfor dem (ungene, og det er fortsatt snakk om de ukene han ikke hadde samvær), noe som resulterte at dattera ringte han helt hysterisk en gang på morgenkvisten etter en natt våken i samtaler med moren, overbevist om at faren ikke var glad i henne mer.

Nok om det, selv om jeg kunne nevnt mange eksempler på hvordan den kvinnen til enhver tid setter sine egne behov i fokus.

Etter 1,5 år i hver vår by, så fant vi ut at det var på tide vi tok noen grep så vi fikk vært sammen. Ungene våre fungerte supert sammen, og vi følte dette var noe bra.

Vi visste at eksen til sambo ville lage helvete hvis han flyttet til meg, så jeg tok kontakt med min eks for å høre hvordan han stilte seg til om jeg flytta. Min eks var super, og sa at han unnet meg å bli lykkelig - så han ga meg sin velsignelse for å ta med ungene og flytte. Virkelig flott og generøst av han. Til gjengjel har jeg vist generøsitet ved å ikke kreve han for mer bidrag (på tross av at han nå har våre unger en god del mindre), pluss at jeg betaler flyreisene for ungene når de skal på samvær til faren. De drar dit to uker hver åttende uke, og går på skole sammen med gamle klassekamerater fra den tiden da vi også bodde der. Dette fungerer greit, og min eks og jeg samarbeider veldig bra.

 

Så var det sambos eks igjen.

Når vi bestemte oss for å flytte til hans by, så bestemte vi oss for å selge huset han bodde i, og kjøpe et nytt.

Det var to hovedgrunner til dette. For det første innså vi begge to at vi ikke kunne fortsette å bo så nære hans eks. Hun var på tlf flere ganger daglig med alt fra "kan du følge barn 1 på trening for jeg har så vondt i beinet", til "kan du komme og fikse internetttilgangen hos oss" (hennes nye mann er ikke så handy som sambo..). I tillegg låste hun seg flere ganger inn hos sambo når han var borte, og gikk gjennom hans ting samt "lånte" ting og forsynte seg med ting hun mente hun hadde rett på.

En annen ting er at jeg ikke hadde så lyst til å bo i huset de hadde delt i 15 år, og det ville blitt for trangt for alle ungene.

Resultatet var at vi kjøpte et større hus på landet, da fikk vi både avstand og plass til en stor ungeflokk.

Hun lagde selvfølgelig helvete. Hun ville jo nå miste "tjeneren" hun hadde hatt gående nå i årevis.

Jeg fikk overbevist sambo om å ta kontakt med familievernkontoret for å få hjelp til å lage en avtale rundt ungene. Han gjorde det, men var så uheldig som det går an til å bli. Han havnet hos ei litt eldre dame, "av den gamle skolen" - som uansett holdt med moren/så det fra hennes synsvinkel. Sambo ble den store synderen som valgte å flytte, og det ble dermed satt opp en samværskontakt ut fra morens ønsker. Resultatet ble at far ble satt opp med minstesamvær, pluss at han skulle stå for alt av kjøring mellom de to hjemmene (fordi han hadde vært så ekkel å flytte ut av byen). Så nå betaler han max bidrag (25% av inntekt), pluss at han kjører og kjører og kjører på ungene (også utenom samvær). Denne familieterapeuten fikk altså fjernet fars siste følelse av å ha noen rettigheter, og han står nå for alt av anstrengelser i samarbeidet om ungene.

Resultatet er nå at sambo sjelden er hjemme før sent om kvelden (samvær eller ikke) pga jobb pluss kjøring av unger.

I tillegg lever vi på sparebluss økonomisk, og jeg befinner meg her ute hvor vi bor, og gjør alt alene med mine unger. Føler meg enda mer som alenemor enn mens jeg bodde i andre byen, for da stilte jo mine barns far opp for sine barn (når han hadde samvær - han evner å stille opp for sin samboer og hennes barn når han ikke har samvær med egne).

 

Eksen til sambo har samtidig fått supergod råd, og shopper og shopper og shopper (til seg selv). Eldste dattera til sambo spurte han faktisk her om dagen om moren hadde vunnet i lotto, for hun har så sinnsykt god råd for tiden.

Alt dette styret med å bli sittende alene mens han kjører rundt på ungene, samt de økonomiske belastningene (har faktisk dårligere råd nå enn da jeg var alenemor - så føler jeg er med på å finansiere hennes luksusliv) - alt dette har ført til at det nesten har blitt slutt mellom sambo og meg.

Han føler seg angrepet fra alle kanter, jeg går og maser om at han må stå opp mot eksen, mens hun krever han for stadig mer - og han føler ikke lenger at han omtrent har noen rettigheter som far.

Saken er at jeg klarer bare ikke å svelge denne kamelen og leke happy family. Og her kommer spørsmålet til dere der ute.

Er det noe vi kan gjøre her for å komme bedre ut økonomisk, og for å presse mor til å stå for mer av anstrengelsene (familieterapeut de gikk til synes det var helt rimelig at far står for alt av kjøring)?

De har pr i dag privat avtale, ut ifra bidragskalkulatoren - og han betaler som sagt maksimalt. Men han står jo for alt av kjøring. Og han har lyst på mer samvær, og ungene også. Er det noe han kan gjøre uten å gå til rettsak? Eller står vi hjelpeløse og må bare gå fra hverandre hvis ikke jeg kan svelge dette? Noen erfaringer der ute?

[Anonym bruker]

Gå bort fra den private avtalen, betal det det koster å få utregnet bidrag på nytt. 25 % høres helt horribelt ut. Mor har tydeligvis bedre inntekt enn da de skilte lag.

 

Det er uansett ikke familievernkontoret som bstemmer at han skal stå for henting/bringing hver gang. Og dersom han betaler bidrag, henter/bringer når han skal og har barna etter de avtalene sm er satt opp så kan ikke mor kreve mer.

 

Kanskje burde han få vurdert samværsavtalen på nytt. Kan ikke være bra for ungene heller at ting er så ustabilt.

 

 

[Anonym bruker]

prøv å få til en ny samtale på familievernkontoret med en annen megler/terapaut en den første. hvis ungene selv sier de vil være mer hos far kan dere evt prøve å snakke med barnevernet og høre hva de sier.

[Anonym bruker]

Ja, de kan ikke bare bestemme at han skal stå for alt av kjøring! De kommer med forslag som dere kan velge å følge eller ikke. Prøv å få til ny ordning med bidrag også, 25% av hans inntekt høres helt absurd ut! kan ikke stemme! Regn over på nytt og skriv til nav og fortell om alle deres utlegg i forhold til huslån osv. Det kan være med på å minske det dere skal betale til biomor. Stakkars deg og mannen din, dette hørtes ikke enkelt ut! Og i tillegg få vite at mor bare går og shopper mens dere sliter med økonomien. Kan tenkte med det ikke var dette dere så for dere da dere bestemte dere for å dele livet sammen. uff av meg. Håper virkelig det ordner seg for dere og vit at det ikke trenger å forbli sånn som dere har det nå! Hvis familievernkontoret får vite at far ønsker med samvær osv må det finnes et fornuftig menneske der som kan se saken fra deres side også!!!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg kjenner jeg blir helt utslitt av tanken på hvordan dere har det.

Jeg vil ikke si så mye om hva du BURDE gjøre nå, annet enn at dere ikke kan fortsette å ha det sånn.

Men jeg vil gjerne dele mine erfaringer med deg.

Jeg traff en skjønn mann, som var veldig snill og god og som også gjorde "alt" for gutta sine på 10 og 13 år. Historien minne veldig om din.

Det jeg er veldig glad for den dag i dag, er at vi pratet om alle disse tingene omtrent fra dag 1. Og vi hadde tydeligvis så ulike oppfatninger om hvordan hans eks skulle bli "servet" av ham, eller ei etc etc, at vi rett og slett ikke hadde klart å skape et lykkelig nytt storfamilieliv sammen under samme tak, for da hadde vi sikkert gått fra hverandre like fort som vi hadde flyttet sammen, dessverre.

Enden på visa vår, ble brudd.

Han "server" fortsatt ekskona si, vet jeg (for barnas skyld, sier han).

Jeg mener min eks satt fastlåst i gamle mønstre, og "ofret" sin egen lykke for å tilfredsstille ekskonas krav om alt mellom himmel og jord.

Mine eks hadde dessverre ikke "baller" til å endre på noe som helst, mog valgte bort kjærligheten. Ikke enkelt, men sånn ble det nå engang.

Og jeg er faktisk glad for det, for jeg blir dårlig av tanken på å skulle ende opp i samme situasjon som deg.

Etter min mening burde dere tatt tak i disse tingene FØR dere flyttet sammen, og din samboer burde for lengst ha vist mer "styrke" og mer "baller" enn det han tydeligvis har gjort til nå.

Lykke til!

[Anonym bruker]

sitter her nå med en regning på nesten 40000kr og et krav om over 5000kr pr mnd i bidrag til min kjæres barn fra tidl forhold.

jeg er uten jobb og han tjener ca trehundre og femti tusen i året.

vårt minste barn er bare 6 mnd -og jeg har valget nå,enten å begynne å jobbe eller ta med meg våre to barn å flytte.

elsker mannen min så høyt, men nav synes tydeligvis det er viktigere at far betaler bidrag til eksen enn at han nå får enda to unger å betale for når jeg flytter.

 

[Anonym bruker]

En liten oppdatering på situasjonen fra en noe bitter eks-stemor.

Jeg fikk nok. Jeg orket ikke mer av denne situasjonen, eks-sambos feighet i forhold til biomor, samt den lave prioriteringen vårt forhold fikk.

Så jeg gjorde det slutt.

Noen som har lyst til å gjette på biomors reaksjon på dette?

Vel, hun syntes det var såååå trist, og overøste eks med omsorg og trøst.

Hva med samværet, sier dere? Jo da, han fikk straks igjen 50/50, no questions asked. Ikke mer bidrag, og han får plutselig halvparten av barnetrygden.

Så nå har hun fått det som hun vil, han er tilbake til å være tjeneren hennes.

Fy faen så bittert at vårt forhold ikke betydde mer for han enn at han fortsatte å danse etter eksens pipe. Jævla tøffel. Og jævla bitch. Skal svarten meg mye til at jeg går for en fyr med unger igjen, ihvertfall ikke uten å undersøke hvordan eksen hans er.

 

(Sorry stygg språkbruk, men tror de fleste klarer å sette seg inn i hvordan jeg har det nå)

 

HI