Føler meg frøstet ut av medstudenter.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde sikkert et dårlig inntrykk på endel første dagene. Prata sikkert for mye. Men sånn er det vel for mange når de er nervøse?

Gruppa jeg er i fungerer ikke, så jeg gjør det meste selv. Jeg studerer alene og føler meg ensom. Snakker med enkelte når vi er på skolen, men ikke ellers.

Vil heller ikke mase eller trenge meg på noen. Jeg vet jeg egner meg, men jeg vurderer alikevel å slutte pga at jeg ikke trives. Jeg har klart meg godt til nå. En medstudent viser tydelig at hun ikke liker meg, jeg har aldri sagt noe eller gjort noe mot henne. Hvorfor er kvinner slik?

[Gjest]

La meg gjette, du studerer til å bli sykepleier?

[Anonym bruker]

Ja. Jeg er nok litt dårlig på å ta kontakt på fritida, og er ikke med på det sosiale.

Prøver å rette opp i feila mine også, for vet jeg sikkert har noe å jobbe med jeg som andre.

Men er det en person som oppfører seg dårlig mot meg så blir jeg litt usikker på alle andre også, og trekker meg mer tilbake. Sikkert pga mobbing i barneåra.

[Gjest]

Det er vanskelig å gi råd når det gjelder sånt, men personlig valgte jeg bort sykepleierstudiene fordi jeg vet at jeg mistrives i arbeidsmiljøer med stor overvekt av kvinner. Men hvis du virkelig trives med tanke på studiet ellers så burde du kanskje bare holde ut, for plutselig blir du nok bedre kjent med de som ikke er "mobbere" og så vil du få venner på studiet du også. Du burde ikke la et par kjerringer skremme deg vekk fra det du virkelig trives med, særlig hvis sykepleie virkelig er tingen for deg.

 

På den annen side, hvis du ikke er så nøye på hva du holder på med så finnes det jo andre studier der ute som gjerne fører til bedre arbeidstider, høyere lønn og arbeidsmiljøer med en jevnere kjønnsfordeling ....

 

[Anonym bruker]

Tenk mer som så; er det skoletiden eller resultatet du er der for? Du klarer 3-4 år med dette, for å få det du vil ha:) Og ting kan fort endre seg.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor det er sånn, men hører så ofte at sykepleiere har et dårlig forhold til hverandre fra de er studenter og også når de jobber sammen, spesielt på sykehus.

 

Da jeg studerte (ikke sykepleier) så hadde jeg ikke noe spesielt bra forhold til medstudenter, men jeg hadde 5-6stk som jeg hadde det veldig fint sammen med, og savner de enda når vi flytta til alle kanter av landet.

Det er utrolig viktig for prestasjonene man gjør i studiene at man trives, og har du muligheten til å fortsette studiene på en annen skole med blanke ark ville jeg gjort det var jeg deg!

Evnt søke deg inn i nytt kull ved den skolen du går på nå!

[Anonym bruker]

Akkurat dette med overvekt av kvinner skremmer meg litt, men jeg har virkelig lyst til å jobbe innen omsorg, så sa slipper jeg ikke unna uansett er jeg redd. Synes det er så vanvittig klikkdannelse.

Og til deg anonym, du har helt rett, ikke grunn nok for å slutte. Og heldigvis så vet jeg at jeg slipper å jobbe senere sammen med kjerringa i det minste og det hjelper litt på.

Men, er litt lite motivert ei periode nå, så da er det fort å la seg friste til å slutte.

 

[Gjest]

Jo, innen omsorg må en tåle kvinnedominans, men som sykepleier har du i hvert fall mange muligheter og du vil nok kunne finne et arbeidssted du trives. Det eneste jeg tror jeg kommer på som ikke har like høy kvinneandel innen omsorg er vel radiografstudiet, men da bør du også være interessert i tekniske duppeditter som røtgenmaskiner og sånt :-) Så ellers bør du skaffe deg litt motivasjon, gå og klag din nød til studieveileder eller noe sånt, de er betalt for å høre på studenter klage ;-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde kansje gjøre det. Men tenker jeg i første omgang skal kontakte hun som plager meg direkte. Har gjort lignende før med suksess, men det krever så mye guts som jeg ikke helt finner akkurat nå, og nå som jeg er eldre så er det mye vanskeligere føler jeg. Det kan jo gå begge veier, men tror nok kansje hun vil få mer respekt om ikke annet. Har ikke tenkt å være ufin på noen måte, men peke på at vi kommuniserer dårlig og spørre om det er noe vi kan gjøre, snakke ut om osv.

 

[Gjest]

Jo, selvfølgelig bør du det. Ta en prat med henne så finner dere kanskje ut av det ... jeg bare mente at det innimellom er deilig å klage til disse studieveilederne som gjerne er ivrige på å beholde studenter ;-)

[Anonym bruker]

Lol :-D Jeg gikk også sykepleie, og opplevde akkurat det samme som deg. Kanskje du bare ikke passer?

[Anonym bruker]

Jeg får prøve å finne litt mot og en anledning.

[Anonym bruker]

Selve sykepleie yrket passer jeg nok inn i, men miljøet er jeg usikker på ja. Får se etterhvert. Mange muligheter videre heldigvis etter utdanningen. Får være nøye når jeg skal velge videreutdannelse tydeligvis.

 

[Anonym bruker]

Meg som var anonym 00.52:

 

Sykepleiere har ofte gruppeoppgaver som det gis karakter på tidlig i studiet. Dette får frem perfeksjonisten i folk og skaper splid, mener jeg.

[Anonym bruker]

Har ikke vært grupperoppgaver med karakterer heller her, så er neppe det.

[Anonym bruker]

La meg gjette: du er pen? Og kanskje flink også? Og om du snakket litt mye de første dagene pga nerver så er du vel blitt stempla som selvopptatt, antakelig. De tre tingene sammen er vel den sikre oppskrift på å bli mislikt av andre jenter. Vet at man ik kan noe for at man er pen og flink, men det tåler ikke andre jenter! Vet av erfaring. Men ta tyren v hornene og prat med den verste intrigemakeren- fortell saklig akkurat hvordan du opplever det, så kanskje hun forstår..

[Dunder]

Er det ikke ganske store kull på slike studier? Da klarer hun vel neppe å fryse deg ut av hele kulet, mener jeg.

 

Du kan gjerne konfrontere henne, da viser du henne at du ikke er redd og svak. Ikke bruk ord som at du blir "lei deg" eller at det er "sårende", da kan du risikere at mobbingen (dersom det er det det er) eskalerer. Vær helt kald og nøytral, se henne rett inn i øynene, stå gjerne ganske nærme henne, og si at du opplever det som vanskelig å samarbeid med henne og at om problemet blir for stort så bør dere sammen oppsøke studieveileder. Si at du regner med at det er i deres begges interesser å få mest mulig ut av dette studiet, og at du ønsker å bruke minst mulig tid på uvensentlige innbilte konflikter.

 

dersom di likevel ikke konfronterer henne, så er vel ignorering det eneste andre alternativet. og da mener jeg EKSTREM ignorering, bare slett henne fra syns- og hørselsfeltet ditt.